akademisk frihet

De vil ha akademisk frihet inn i Grunnloven

Studentleder Oline Sæther og fagforeningsleder Guro Lind vil grunnlovsfeste akademisk frihet. De mener Anne Borg-saken viser nødvendigheten av det.  

Leder Oline Sæther og for Norsk studentorganisasjon og leder Guro Lind for Forskerforbundet mener akademisk frihet må få et sterkere vern i lovvverket.
Publisert Sist oppdatert

 — Vi ser at når demokratiet i land trues, er det utdanningsinstitusjonene og den frie forskningen som er blant det første som angripes og brytes ned, sier Oline Sæther, som er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

FAKTA

Akademisk frihet

Friheten til å fritt å bestemme hva man vil forske på, hvordan man vil utøve sin forskning, hvordan og hvor det man forsker på best skal gjøres kjent, og hvordan man skal legge opp sin undervisning.

Kilde: NOU 2006: 19 Akademisk frihet

Akademisk frihet innebærer blant annet friheten til fritt å bestemme hva man vil forske på, hvordan man vil utøve sin forskning og hvordan og hvor det man forsker på best skal gjøres kjent.

— Bør ha den under huden

Nå tar studentlederen og lederen av Forskerforbundet, Guro Lind, til orde for å grunnlovsfeste akademisk frihet. Tirsdag vil de komme med et utspill om dette på Kunnskapsdepartementets årlige Kontaktkonferanse for institusjoner og organisasjoner innenfor forskning og høyere utdanning.

— Vi ser behovet for å styrke bevisstheten rundt den akademiske friheten. Politikere bør ha den under huden, og det samme gjelder for næringslivet. Det viser kommunikasjonen mellom NTNU og næringslivet, for eksempel. Det mener vi hele samfunnet kan tjene på, sier Guro Lind.

Lind refererer til saken som gjorde at rektor Anne Borg gikk av rett før jul. I e-poster og SMS-er kommuniserte rektoren med direktør Knut Sunde i Norsk Industri, den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHOs viseadministrerende direktør, Anniken Hauglie, etter at to NTNU-forskere hadde kritisert en rapport om kjernekraft i Dagens Næringsliv. Etter å ha kommunisert med NHO, forfattet Borg et motinnlegg der hun kritiserte NTNU-forskerne.

Borgs leserinnlegg førte til nok en diskusjon om ytringsfrihetens kår ved Norges største universitet.

Også Sæther nevner Borg-saken.

 — Vi ser at næringslivet og ulike aktører ønsker å framstille forskning på bestemte måter for å oppnå et mål. Men da må den framstillingen også kunne utfordres fritt, uten at man skal være redd for å få munnkurv. 

Ville ha næringsvennlig forskning 

Lind trekker videre fram en sak fra 2016 da Per Sandberg som fiskeriminister uttalte at han ønsker næringsvennlig forskning som støtte regjeringens ambisjon om vekst i oppdrettsindustrien. 

Hun nevner også daværende stortingspolitiker Jon Helgheims (Frp) utspill mot forskning som påviser av strukturell rasisme finnes.

— Vi ser glimtvis at folkevalgte politikere kunne trengt en opplæring i akademisk frihet, sier Lind.

Vet ikke hvem framtidens politikere er 

— Vi vil at det skal inn i Grunnloven så det blir vanskeligere for framtidige politikere, som vi ikke vet hvem ennå, å fjerne det som prinsipp, sier Sæther.

Hun fortsetter: 

— Det handler om framtiden til samfunnet vårt. Jeg vil i hvert fall leve i et samfunn der vi har tillit til forskning. Og da må forskning og fri forskning gis det høyeste vernet det kan få. Og det er å grunnlovsfeste det, sier Sæther.

Akademisk frihet er allerede lovfestet i universitets- og høgskoleloven, men de to lederne vil altså gå enda lenger.

For det er ikke bare i universitets- og høgskolesektoren den forskes, men også for eksempel i næringslivet og instituttsektoren.

Nasjonal verdi 

Men hvorfor må det stå i Grunnloven?

— Vi vil at det ikke bare skal være en sektorverdi, men en nasjonal verdi for Norge, sier Sæther.

Hun minner om at grunnlovsendringer må skje over to stortingsperioder.

— Vi ønsker at det skal være vanskelig å endre. Vi ønsker å opphøye det til én av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Det skal ligge til grunn for hvordan vi tenker om demokrati i Norge.

Lind tilføyer: 

 — For det første vil det gi akademisk frihet et sterkere vern. For det andre er akademisk frihet relevant for hele samfunnet vårt. Derfor mener vi at det er litt underlig at den kun omtales i universitets- og høgskoleloven, som bare gjelder for universiteter og høgskoler. For det tredje vil det dekke alle forskere, ikke kun dem som universitets- og høgskoleloven gjelder for, sier Lind.

Ikke første gang 

Det er ikke første gang noen foreslår å grunnlovsfeste akademisk frihet. 

De nasjonale forskningsetiske komiteene foreslo det samme i sitt innspill til ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet i 2021, Kierulf-utvalget.

Det gjorde også Forskerforbundet.

Et forslag om å ta det inn i Grunnloven, ble behandlet av Stortinget i 2014. Forslaget fikk ifølge Forskerforum rent flertall, men ikke to-tredels flertall som trengs for å endre loven, fordi Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot.

Powered by Labrador CMS