Debatt ● line sjøtun helganger og line joranger
Grunnforskning og anvendt forskning er like relevant for profesjonsutdanninger
— Det er påfallende at ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ikke synes å se konsekvensene av sin egen forvirring.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den siste tidens debatt om grunnforskningens vilkår ved de «nye» universitetene virker til å være basert på et premiss om at anvendt forskning skal være mer relevant for profesjonsutdanning enn grunnforskning. Dette synet vitner om en begrepsforvirring som er lite hensiktsmessig for utviklingen av profesjonsutdanningene våre, og det er påfallende at ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ikke synes å se konsekvensene av sin egen forvirring.
Det er ikke et likhetstegn mellom forskning og utdanning. Forskning er ikke utdanning.
Innleggsforfatterne, begge ved Universitetet i Sørøst-Norge
Den pågående debatten om grunnforskningens vilkår ble sparket i gang av Peter Fjågesunds kronikk i desember hvor han kritiserte USNs ledelse for å krige mot grunnforskningen ved egen institusjon.
USN-ledelsen har svart på Fjågesunds kritikk, og i januar har ansatte og forskningsledere ved flere andre «nye» universiteter uttalt seg om sitt syn på grunnforskningens vilkår i diverse saker og innlegg i Khrono .
Begrepsforvirringen vi ser, gjelder forholdet mellom forskning og utdanning, og kommer til uttrykk som en (falsk) dikotomi mellom såkalt disiplinorientert grunnforskning på den ene siden og profesjonsrettet anvendt forskning på den andre. Denne sammenblandingen av forskning og utdanning kan føre til et forenklet og begrenset syn på hva som er relevant forskning for profesjonsutdanningene våre med den konsekvens at vi risikerer å forringe kvaliteten på profesjonsutdanningene.
Problemet er ikke at en ser anvendt forskning som relevant for profesjonsutdanning. Problemet er at grunnforskning ikke anerkjennes som relevant for profesjonsutdanningene. Det kan nærmest virke som om en mener at grunnforskning er disiplinfag, og at anvendt forskning er profesjonsfag.
Når det skal defineres hva som skal få lov til å kategoriseres som profesjonsrelevant forskning, blir grunnforskning automatisk sortert vekk fordi den tilsynelatende ikke er en oppgave for profesjonsutdanningsinstitusjonene selv.
Det er i denne debatten viktig å ha én ting klart for seg: Det er ikke et likhetstegn mellom forskning og utdanning. Forskning er ikke utdanning. Vi må vel heller si at forskning bidrar med kunnskap som vi baserer oss på i oppbyggingen og utviklingen av våre utdanninger, det være seg profesjonsutdanning eller disiplinutdanning.
De siste årene har det foregått en vitenskapeliggjøring eller akademisering av profesjonsutdanningene våre. En av årsakene til dette er prosessene med universitetsakkreditering av flere tidligere høgskoler som tradisjonelt sett har stått for mange av profesjonsutdanningene våre. En konsekvens av disse prosessene er økte krav til forskningskompetanse hos de vitenskapelige ansatte.
Denne akademiseringen av profesjonsutdanningene har blant annet blitt kritisert for å føre til en nedvurdering av kompetanse som har sitt utspring i praksiserfaring heller enn forskning. Når disse institusjonene så skal finne sin plass som nye, profesjonsorienterte universiteter, ser dette ut til å resultere i en rendyrking av den formen for forskning som har mest åpenbar direkte kontakt med praksisfeltet, nemlig anvendt forskning.
At anvendt forskning har mer direkte kontakt med praksisfeltet enn grunnforskning, betyr ikke at anvendt forskning er mer profesjonsrelevant enn grunnforskning. Alle er enige om at studentene ved profesjonsutdanninger trenger både teori og praksis, og at trygge teoretikere blir gode formidlere av praksisrelaterte fenomener.
Grunnforskning er forskning som blant annet utføres for å fremme utviklingen av faglige teorier, metoder og kompetanse. Hvis de såkalte profesjonsuniversitetene ikke skal bidra til å utvikle teoriene, hvordan skal de da klare å utvikle praksis? Eller som prorektor for forskning, ved Universitetet i Stavanger, Merete Vadla Madland, sier til Khrono om tiden da hun var leder for et nasjonalt forskningssenter: «Vi drev og mye med ren grunnforskning. Det måtte til for at vi skulle kunne levere på den anvendbare delen».
Gjennom sin utdanning skal fremtidige profesjonsutøverne lære hvordan de kan bidra til å møte de store samfunnsutfordringene med kunnskap og kompetanse som bidrar til praktiske løsninger, strukturelle endringer og nye tenkemåter. Vi ønsker å utdanne profesjonsutøvere som kan bidra til helhetlig forståelse og langsiktige løsninger på eksisterende og framtidige samfunnsutfordringer.
Profesjonsutdanningene skal bidra til at studentene blir nysgjerrige og stiller spørsmål ved det bestående, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, handler med etisk bevissthet og historisk kulturell forståelse og forankring. Dersom grunnforskning skilles ut som noe som ligger utenfor ansvarsområdet til profesjonsutdanningsinstitusjonene, risikerer vi å miste helheten og den kulturelle forankringen av syne, og vi kan ikke lenger utføre vårt universelle mandat: å fremme dannelse og endringsaktører.
Dersom vi ønsker å drive framtidsrettet, kvalitetsorientert og forskningsbasert profesjonsutdanning, trenger vi at egeninitiert grunnforskning blir ansett som kjernevirksomhet på lik linje med anvendt forskning ved institusjonene som driver profesjonsutdanning. Det kan ikke være et enten-eller, det må være et både-og: Både grunnforskning og anvendt forskning bidrar med relevant kunnskap til profesjonsutdanningene så vel som til disiplinutdanningene.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024