Debatt ● aasen, ormstad, marheim larsen og bogen

Forskningens framtid ved USN

Universitetsledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge deltar ikke i noen krig mot grunnforskningen.

Å anklage rektoratet ved USN for å være motstandere av grunnforskning er skremselsretorikk full av stråmenn, skriver de i sitt tilsvar, .
Petter Aasen
Rektor Petter Aasen
Heidi Ormstad
Viserektor for forskning Heidi Ormstad
Ingvild Marheim Larsen
Viserektor for utdanning Ingvild Marheim Larsen
Nils Kristian Bogen
Viserektor for ekstern samhandling Nils Kristian Bogen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono 15.12. går professor Peter Fjågesund ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til motangrep på ledelsen ved universitetet, som anført av rektor og en av viserektorene, angivelig driver krig mot grunnforskningen. Rektor trenger derfor grunnleggende folkeopplysning med Wikipedia som professor Fjågesunds kildegrunnlag.

Ledelsen ved USN deltar imidlertid ikke i denne krigen. I innlegget brukes ledelsen som stråmenn i polemikk mot standpunkter vi verken har gitt uttrykk for eller står for. Det er fristende å gå opp noen hakk i kildehenvisning og sitere Store norske leksikon:

«En stråmann sies å brukes når man i diskusjon eller debatt tillegger andre meninger de ikke har, og argumenterer mot disse. Slik argumentasjon kalles stråmannargumentasjon. Man diskuterer da mot meninger eller personer som ikke finnes».

USN er et universitet tuftet på arbeid som er nedlagt gjennom mange år av styrer, ledelse og medarbeidere ved først tre, så to og de siste årene, én institusjon, med det for øye å styrke forskningen som grunnlag for kunnskapsutviklingen og utdanningene.

Grunnforskningen er selvsagt avgjørende for virksomheten ved et universitet. Anvendt forskning må bygge på grunnforskning.

Innleggsforfatterne

Arbeidet resulterte i universitetsakkreditering og dermed en betegnelse som i et internasjonalt perspektiv viser hva vi holder på med: Forskning, forskerutdanning og forskningsbaserte gradsutdanninger på alle nivå.

Det har vært stor oppslutning både internt og regionalt om dette arbeidet. Stikk i strid med hva professor Fjågesund hevder, har rektor i den sammenheng argumentert mot betegnelsen profesjonsuniversitet. USN er et universitet med profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil i forskning og utdanning.

USN er regionalt forankret, men ikke et regionalt universitet. Som universitet skal vi bygge på og utvikle kunnskap med referanse til det fremste i den internasjonale forskningsfronten.

Vi skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet og basere vår virksomhet på akademisk frihet og uavhengighet, vitenskapelige metoder, normer for saklighet, kritisk refleksjon, åpen forskning og rom for meningsbrytning.

I plattformdokumentet som fellesstyret la til grunn for etableringen av høgskolen som i 2018 ble USN, heter det at institusjonens hovedprofil er profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger.

Gjennom nærhet til praksis og samspill mellom disiplin- og profesjonskunnskap, skal institusjonen kontinuerlig arbeide for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanninger for framtida. Gjennom flercampusorganiseringen skal forsknings- og utdanningsvirksomheten kjennetegnes ved tett samspill med samfunns- og arbeidsliv i regionen.

I desember 2020 vedtok styret ved USN å revidere strategiplanen. Det ble iverksatt en omfattende prosess som skal resultere i ny plan for de kommende årene. Planen skal svare opp egne ambisjoner og politiske målsettinger om større mangfold i UH-sektoren, ikke bare mellom, men også innenfor institusjonskategoriene.

Gjennom ett år har det vært en bredt anlagt prosess der fakultet, administrative avdelinger, studentene og eksterne samarbeidspartnere er blitt bedt om å komme med innspill til ulike problemstillinger. Styret har behandlet utkast til revidert strategi i flere omganger.

Nyeste artikler

Mest lest

I høst har et utkast vært til høring internt og eksternt. Høringsuttalelsene og styrets behandling av dem ligger til grunn for videre arbeid fram mot styremøtet i februar 2022. Høringsuttalelsene viser bred støtte til å videreføre hovedprofilen.

Universiteter har flere oppgaver. Alle skal drive med alle oppgaver, men ikke i like stor grad. USN ønsker å bidra til større mangfold i sektoren gjennom å tydeliggjøre den institusjonelle hovedprofilen og medvirke til arbeidsdeling mellom institusjonene. Styret har i den sammenheng lagt til grunn at vi skal ivareta vårt samfunnsoppdrag som flercampusinstitusjon, og svare opp nasjonale, regionale og lokale behov.

Stikk i strid med hva professor Fjågesund hevder, har rektor (...) argumentert mot betegnelsen profesjonsuniversitet.

Innleggsforfatterne

Gjennom strukturreformen i 2015 ble mindre studiesteder organisert inn i en større institusjonell sammenheng for å styrke den faglige bredden og kvaliteten. På den måten skal nye flercampusinstitusjoner bidra til å møte lokale og regionale muligheter og utfordringer med kunnskap og kompetanse.

I den pågående strategiprosessen er den strategiske betydningen av flercampusorganiseringen og en hovedprofil som fremmer tverrfaglig, anvendt, samfunns- og arbeidslivsrettet og praksisnær forskning og utdanning, blitt understreket av styret og interne og eksterne høringsinstanser. Strukturen og hovedprofilen gir USN en unik mulighet til å styrke kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

Grunnforskningen er selvsagt avgjørende for virksomheten ved et universitet. Anvendt forskning må bygge på grunnforskning. Også ved USN skal det selvsagt være rom for at fagmiljøene tar utgangspunkt i problemstiler som springer ut av forskningen selv.

USNs samfunnsmandat som flercampusinstitusjon og den hovedprofilen som styret vil videreføre og styrke, legger imidlertid vekt på den praksisnære, anvendte forskningen innrettet mot å bidra til å belyse og løse problemstillinger som springer ut av utfordringer og muligheter i samfunns- og arbeidslivet. Og så viser litteraturen fra forskning om forskning at også den anvendte forskningen utvikler kunnskap som er relevant for vitenskapen, og ikke bare for samfunnet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

strategiprosess strukturreformen uh-sektoren petter aasen peter fjågesund meninger grunnforskning debatt anvendt forskning universitetet i sørøst-norge universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS