«De nye» om grunnforskning:
— Aldri hatt det økonomiske handlingsrommet

Bidrar de «nye» universitetene til å svekke grunnforskningens posisjon i Norge?

Det var professor i britisk litteratur ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Peter Fjågesund, som først stilte spørsmål om grunnforskningens vilkår ved sitt eget universitet.

Også pandemiforsker ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund etterlyser et bredere forskningsfokus fra alle de nye universitetene.

— Jeg mener man må tillate universitetene litt forskjellig vekting av dette, uten at vi skal tas til inntekt for å snakke ned grunnforskningen. Hvis ikke får vi 10 universiteter i Norge som alle forsøker å gjøre det samme, men med helt forskjellige forutsetninger for å få det til, sier viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Per Martin Norheim-Martinsen.

Khrono har også snakket med viserektorer og prorektorer for forskning ved Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS), Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

les også:

De «nye» universitetene snakker ned grunn­forskningen, ifølge professor

Tar kritikken på alvor

— Jeg kan forstå den opplevelsen Svenn-Erik Mamelund har, om at de nye universitetene ikke er flinke nok til å framsnakke grunnforskning. Det kan vi nok bli flinkere til. Jeg syns vi skal ta denne kritikken på alvor, sier prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, Ketil Eiane til Khrono.

Han mener likevel at også de nye universitetene er opptatt av grunnforskning.

— Men vi som har vært høgskoler inntil ganske nylig har en litt annen sammensetning av fagmiljøer, som nok gjør at balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning er litt annerledes hos oss en de eldre universitetene. Det er en realitet, sier han.

Han mener likevel de nye universitetene jobber for å ha en balanse.

— Det er kjempeviktig for oss å ha solide grunnforskningsmiljøer. Samtidig er det slik at for en del av fagfeltene vi dekker — kanskje særlig i profesjonsfagene — vil nok balansen mellom grunnforskning og mer anvendt forskning være litt annerledes enn hos de gamle universitetene, sier han.

— Du mener det ikke er grunn til bekymring på vegne av grunnforskning ved de nye universitetene? At de skal bidra til å endre spillereglene?

— Det er i alle fall ikke vår intensjon å endre spillereglene. Vi ønsker å utvikle solid forskning, og vi skal ha god balanse mellom grunnforskning og mer anvendt forskning, sier han.

— En viktig faktor her er nok at mange av de nyere universitetene er i en utviklingsfase. Vi har ikke nødvendigvis funnet vår endelige form ennå, men jeg syns vi utvikler oss i riktig retning, sier han.

De nye har ikke hatt samme handlingsrom

Viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Per Martin Norheim-Martinsen, mener det må være lov å ha et spesielt fokus på anvendt forskning, uten å bli anklaget for å snakke ned grunnforskning.

Han mener dessuten at debatten som nå foregår i all hovedsak er basert på en falsk dikotomi mellom grunnforskning og anvendt forskning.

— Jeg oppfatter at man er kritisk til en utvikling over tid hvor man snevrer inn det økonomiske handlingsrommet universitetene har til å råde over egen forskning. For universiteter som har drevet med grunnforskning over lang tid innebærer det en innskrenking. Vi andre har aldri hatt det økonomiske handlingsrommet. Selvfølgelig ønsker også vi oss frihet — økonomisk — til å kunne forske på områder som ikke kan direkte anvendes med en gang. Det er et handlingsrom vi ikke har per nå, sier han.

Norheim-Martinsen er likevel klar på at han mener det er et behov for å fremme grunnforskningen, og han trekker fram at OsloMet har tatt grep for å fremme fremragende forskningsmiljøer.

— Vi er klar over at å fremme den typen forskning krever mer langsiktige, stabile rammefaktorer, også økonomisk. Da har det jo kanskje en 10-års horisont eller lenger.

Tror det er i noens egeninteresse å bruke ordet grunnforskning

Viserektor for forskning ved Universitetet i Agder, Hans Kjetil Lysgård, mener diskusjonen den siste tiden har vært litt unyansert.

— Jeg er selv samfunnsviter, og vet at et skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning ofte blir kunstig. Teoriutvikling, og for den saks skyld innovasjon, skjer både gjennom anvendt forskning og basal teoretisk forskning, sier han.

Lysgård mener det vil være mer interessant å snakke om forskning som har et langsiktig teoriutviklingsperspektiv enn «grunnforskning».

— Grunnforskningsbegrepet er et begrep mye basert på en typisk naturvitenskapelig forståelse av forskning, sier han.

— Hvis begrepet er så utdatert, hvorfor tror du Universitetet i Oslo og andre institusjoner trekker fram begrepet så ofte da?

— Ja, det er et godt spørsmål. De ser det kanskje i sin egeninteresse å konstruere en slik forståelse, sier han.

Ingen reell forskjell mellom gamle og nye

Lysgård mener også at motsetningen som blir satt opp mellom «gamle» og «nye» universiteter er unødvendig — for alle må jo forholde seg til den samme Universitets- og høyskoleloven.

— Samfunnsoppdraget vårt er det samme. Universitetet i Oslo bygger på en lengre tradisjon og har et større fagspekter enn oss. Da er det dét som er forskjellen, ikke nødvendigvis innretningen på og formålet med forskningen, sier han.

— Noen opplever jo likevel at det er en reell forskjell i hvordan man ser på forskning?

— Den reelle forskjellen ligger i utviklingen av Universitets- og høyskoleloven. Den anvendte delen av forskning, innovasjonsperspektivet og universitetenes regionale rolle har kommet sterkere inn i loven. Dette nye oppdraget gjelder alle universiteter — ikke bare de nye, sier han.

— Hvilke verdier med tanke på forskning er viktige for Universitetet i Agder?

— Vi har en strategi som sier at vi skal drive med fremragende forskning, som er kritisk, nyskapende, samfunnsrelevant og av høy kvalitet. Det er vanskelig for oss å se for oss at vi ikke skal drive med langsiktig teoretisk forskning i det perspektivet, sier han.

les også:

Jeg sitter igjen med en ubehagelig følelse etter å ha lest svaret fra ledelsen

Mener grunnforskning og anvendt forskning henger sammen

Prorektor for forskning, ved Universitetet i Stavanger, Merete Vadla Madland, sier til Khrono at de har fokus på begge typer forskning.

— Det har vi vist! De senere år har vi blant annet hevdet oss i konkurransen om Banebrytende forskning og Toppforsk hos Forskningsrådet. Vi sendte også inn hele seks skisser for Senter for fremragende forskning når det ble lyst ut.

— Har du noen tanker om de innspillene som har kommet i debatten om vilkårene for grunnforskning ved de nye universitetene?

— Mitt inntrykk er at Universitetet i Sørøst-Norge bryr seg om begge deler. Personlig mener jeg at grunnforskning og anvendt forskning bør gå hånd i hånd, og det skal være kvalitet innenfor begge typer forskning, sier hun.

Madland trekker fram sin egen erfaring fra da hun ledet et nasjonalt forskningssenter og fikk penger fra Forskningsrådet.

— Vi drev og mye med ren grunnforskning. Det måtte til for at vi skulle kunne levere på den anvendbare delen, sier hun.

— Vil dere gå aktivt ut og framsnakke og jobbe for grunnforskning?

— Vi gjør jo det! Forskningsavdelingen ved UiS drifter tre helhetlige og langsiktige forskningsstrategiske program hvorpå det ene; «Program for fremragende forskning» inkluderer tiltak som skal fremme og utvikle fremragende forskningsmiljøer og kandidater ved UiS. Det er masse veldig god grunnforskning på UiS. De forskerne får like god støtte som de som driver mer målrettet med anvendbar forskning, sier hun.

— Skal også være rom for å drive grunnforskning

Viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge, Heidi Ormstad, ønsket ikke å stille til intervju i denne anledning. Hun har sendt en skriftlig kommentar til saken:

Hun viser til tidligere uttalelser fra rektoratet her og her.

— Der har vi forsøkt å forklare at ledelsen ved USN overhode ikke driver noen krig mot grunnforskning. Vi har imidlertid en hovedprofil ved USN, som vi har hatt siden 2017, og i denne står det; «der de tradisjonelle universitetene fokuserer på grunnforskning og disiplinbaserte utdanninger, skal USN som samfunnsengasjert og arbeidslivsintegrert universitet, fokusere på tverrfaglig, praksisnær, profesjonsorientert og anvendt forskning og utdanning.»

— Vi er nylig bedt av vårt styre om å spisse denne profilen, og dette arbeidet har vært utført med en bred involvering i vår organisasjon. Spissingen vil ikke endre noe på hovedprofilen vår som beskrevet i 2017, vedrørende type forskning vi skal fokusere på. Både i løpet av den første strategiperioden og i den kommende, er det en selvfølge at det også skal være rom for å drive grunnforskning ved USN.

les også:

Utfordrer USN på om de ønsker å være et ekte universitet