Debatt ● lars holden og tanja storsul
Grunnforskning har hatt god vekst
— Etter vårt syn er det ikke primært grunnforskning, men den samla forskningsinnsatsen som må rustes opp, skriver Lars Holden og Tanja Storsul i Forskningsinstituttenes fellesarena.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Er grunnforskning nedprioritert i Norge i dag? Det kan man lett få inntrykk av etter å ha lest Khrono de siste ukene. En gjennomgang av nøkkeltall og utviklingstrekk viser imidlertid ingen slik nedprioritering. Tvert imot har det vært en sterk vekst i grunnforskninga.
Forskning på grunnleggende problemstillinger er viktig for langsiktig kunnskapsutvikling. Det trenger samfunnet. Derfor er det bra at midlene som brukes på grunnforskning er mer enn dobla de siste 20 årene. Man kan gjerne mene at økninga burde vært enda sterkere, men det er greit å ha med seg at det har vært en solid vekst.
For å ha en god debatt om veien videre er det nyttig å se på hvordan utviklinga har vært. I det følgende ser vi nærmere på noen bakgrunnstall. Faktagrunnlaget vårt er Indikatorrapporten 2021 fra Forskningsrådet, og alle figurreferanser er til denne rapporten.
Sterk vekst i FoU-investeringene – størst i næringslivet og UH-sektoren. Ser vi på veksten i de totale utgiftene til forskning og utvikling (FoU) er disse samla sett økt med 35 prosent fra 2009 til 2019. Størst har veksten vært i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) med 45 prosent og næringslivet med 44 prosent. Til sammenlikning har instituttsektoren i samme periode hatt en økning på kun 8 prosent. Det er verdt å merke seg at nesten hele veksten i UH-sektoren og næringslivet kom i perioden 2014 til 2019. (Figur 1.1a)
God vekst i grunnforskning. Grunnforskninga står sterkt i Norge og har hatt en god vekst. Tallene gir ikke indikasjoner på noen nedprioritering av grunnforskning. Tvert imot. Veksten var på hele 113 prosent i perioden 1999-2019 og 23 prosent i perioden 2009-2019. (Figur 1.1f).
Målt i andeler gikk andelen av FoU-utgiftene brukt til grunnforskning noe ned, fra 20 prosent til 18 prosent i perioden 2009 til 2019. Det som har økt i samme periode (og som forklarer reduksjonen i grunnforskningsandelen) er utviklingsarbeid som gikk fra 41 prosent til 44 prosent. (Figur 1.1f)
Det er her verdt å merke seg at det meste av utviklingsarbeidet gjøres i næringslivet og at det meste av FoU-utgiftene i næringslivet finansieres av næringslivet selv. Dette innebærer at når andelen som brukes til grunnforskning reduseres fordi andelen som brukes til utviklingsarbeid vokser, er dette et resultat av at næringslivet øker sine forskningsinvesteringer, og ikke av forskningspolitisk nedprioritering av grunnforskning.
Og hva er det som måles? Rapporteringen av de ulike typene forskningsaktivitet «bygger på respondentenes egne vurderinger av sin FoU-aktivitet», som det heter i rapporten. Det er derfor ikke helt sikkert hva som er rapportert som grunnforsking, anvendt forskning og utviklingsarbeid i de ulike virksomhetene, og om rapporteringa er stabil over tid.
Aldri før har vi som samfunn møtt så store utfordringer på så mange områder samtidig.
Lars Holden og Tanja Storsul, Forskningsinstituttenes fellesarena
Grunnforskning og anvendt forskning er som vi vet ikke aktiviteter med udiskutable grenser. Snarere tvert imot. Verdien av grunnforskning begrunnes gjerne med dens anvendte potensial i ettertid, mens mye anvendt forskning gir grunnleggende kunnskap og innsikter.
Sterk vekst i grunnforskning ved universitetene, men redusert andel. Ulikhetene mellom sektorene representerer i store trekk arbeidsdelinga i forskningssystemet. I rapporten heter det:
«I næringslivet er andelen utviklingsarbeid i 2019 nær 80 prosent, i instituttsektoren er andelen anvendt forskning høyest med 67 prosent. Den største endringen i sektorenes FoU-aktivitet finner vi i universitets- og høgskolesektoren, der andelen grunnforskning har sunket fra 48 til 38 prosent de siste 20 årene.»
Hvordan kan det ha seg at det er i UH-sektoren at den mest merkbare reduksjonen i andelen grunnforskning har funnet sted? UH-sektoren er ingen ensarta sektor. Universitetene har klart størst forskningsaktivitet, høyest grunnforskningsandel, og også størst reduksjon i andelen grunnforskning. Det er derfor interessant å se nærmere på disse.
I perioden 2009 til 2019 har universitetene hatt en økning i FoU-utgifter til grunnforskning på hele 71 prosent. I og med at veksten i universitetenes samlede FoU-utgifter har vært enda større innebærer dette allikevel en andelsmessig nedgang i FoU-investeringer til grunnforskning fra 50 prosent i 2009 til 40 prosent i 2019. (Figur 1.3e). Grunnforskninga har altså vokst kraftig ved universitetene selv om andelen har sunket noe de siste årene.
Når grunnforskningsandelen ved universitetene har gått ned til tross for kraftig vekst, skyldes dette at andre forskningsaktiviteter har økt enda mer enn grunnforskninga. Dette kan delvis forklares med at høgskolene over tid har hatt en langt lavere grunnforskningsandel enn universitetene.
Nå har flere høgskoler blitt universiteter og det er disse nye universitetene som vokser mest. Det bidrar til at andelen anvendt forskning øker. I tillegg er flere forskningsinstitutter med sterk vekt på anvendt forskning innlemmet i universitetene. Men, noe kan selvfølgelig også skyldes prioriteringer i institusjonene selv?
Det vi vet fra Nifus analyse er at andelen ekstern finansiering av FoU-virksomhet i UH-sektoren er redusert i den samme perioden (NIFU Rapport 2019:29, s 68). Det burde derfor ikke være avhengigheten av ekstern finansiering i seg selv som har endret andelen grunnforskning.
Samfunnets utfordringer krever styrket forskningsinnsats. Årets statsbudsjett gir grunn til uro over manglende prioritering av forskning. Dette gjelder hele forskningsfeltet. Etter vårt syn er det ikke primært grunnforskning, men den samla forskningsinnsatsen som må rustes opp
Aldri før har vi som samfunn møtt så store utfordringer på så mange områder samtidig. De neste 10 årene blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner.
Skal vi greie å omstille norsk økonomi fra petroleumsavhengighet, skape nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn, være klimanøytrale i 2050 og oppnå FNs bærekraftmål i 2030, kreves en kraftsatsing på forskning og innovasjon uten sidestykke i norsk historie. Forskningsmidlene må derfor i større grad prioriteres mot de største utfordringene. Innen disse utfordringene trenger vi solid satsing på både grunnforskning og anvendt forskning, og på utvikling og innovasjon.
Lars Holden er direktør for Norsk Regnesentral.
Tanja Storsul er direktør for Institutt for samfunnsforskning.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024