forskning
Tydelig nedgang siste 20 år: Grunnforskningen taper terreng ved universiteter og høgskoler
Før dominerte grunnforskningen ved norske universiteter og høgskoler. Nå er det anvendt forskning som tar mest ressurser.
Den største endringen i kunnskapssektorens aktivitet innen forskning og utvikling finnes i universitets- og høgskolesektoren. Andelen grunnforskning har sunket fra 48 til 38 prosent de siste 20 årene.
Det kommer fram av indikatorrapporten til Forskningsrådet, som ble presentert høsten 2021.
Anvendt forskning på topp
Det er i dag anvendt forskning som er den største aktivitetstypen i sektoren, med 48 prosent i 2019, den høyeste andelen i sektoren noensinne. Det er store forskjeller mellom lærestedstypene, heter det videre i rapporten.
Tradisjonelt har sektorene i forskningssystemet hatt en klar arbeidsdeling, der universitets- og høgskolesektoren har stått for mesteparten av grunnforskningen, instituttsektoren har hatt mest anvendt forskning, mens næringslivet har stått for brorparten av utviklingsarbeidet.
Dette overordnede bildet skjuler mange variasjoner mellom sektorer, næringer, fagområder og enkeltbedrifter, institutter og læresteder. I næringslivet er andelen utviklingsarbeid i 2019 nær 80 prosent, i instituttsektoren er andelen anvendt forskning høyest med 67 prosent.
— Bruker mindre i Norge
Professor Camilla Serck-Hanssen er direktør ved Senter for grunnforskning (CAS). Senteret ved Det Norske Videnskaps-Akademi er en forskningsstiftelse, grunnlagt av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1989.
Hovedformålet til CAS (Centre for Advanced Study) er å fremme nysgjerrighetsdrevet, fremragende grunnforskning, skriver senteret, og de legger til at his CAS gir forskerne et romslig budsjett og en unik mulighet til å jobbe uforstyrret og sammenhengende med sin forskning.
— Hvis vi sammenligner oss med våre naboland, bruker Norge betraktelig mindre penger på grunnleggende forskning enn man gjør i Sverige og Danmark, sier Serck-Hanssen til Khrono. Hun legger dog til at basisrammene til universiteter og høgskoler i Norge er rausere, og dette utjevner noen av forskjellene, men slett ikke alle.
Serck-Hanssen ser med bekymring på dreininger fra grunnleggende forskning til anvendt forskning.
— Det er på en måte litt forståelig at det skjer. Samfunnet roper på svar og raske løsninger for veldig presserende problemer og globale utfordringer, det være seg klima, pandemi eller bærekraft, sier hun, og legger til:
— Det som er litt lett å glemme, er at grunnen til at vi kan finne raske og gode løsninger i dag nettopp er at vi har hatt forskere i årene før oss som har fordypet seg i problemstillinger ingen visste verken nytten av, eller behovet for, akkurat da.
— Vanlig forkjølelse
Serck-Hanssen trekker her fram som eksempel forskning rundt spike-proteinet, som har vært avgjørende for den raske leveransen av vaksiner vi har sett i koronapandemien.
— Denne forskningen har jo handlet om vanlig forkjølelse, og kunne kanskje få stempel som litt kjedelig, men den er i dag helt avgjørende, beskriver hun.
— Så vi trenger en beredskapsbase i form av forskning på grunnleggende problemstillinger innen alle fagfelt. Vi vet ikke hvilke svar vi trenger om 20-30 år, derfor er det så utrolig viktig at vi ikke slipper taket her.
— Har dere i CAS merket dreining mot anvendt forsking?
— Vi er i en veldig heldig situasjon. Vi er en stiftelse finansiert over statsbudsjettet, som skal stimulere og fremme fremragende grunnforskning, og vi har ikke fått merke reduksjon i bevilgning, sier Serck-Hanssen.
Advarer mot polarisering
Hun legger til at de har fått etablert en ny ordning for yngre forskere, og de får stadig henvendelser fra nye aktører som ønsker å bli medlem, slik at deres forskere kan nyte godt av senterets ordninger.
— Men det er utfordrende for oss at de dyktige forskerne har flere steder de kan søke om penger, og her har vi hard konkurranse fra mange andre eksterne finansieringskilder, og vi ser vel en trend i at mange forskere retter seg mer inn mot tematiske utlysninger hos Forskningsrådet, sier hun.
Serck-Hanssen sier også at debatten rundt, og skjebnen til, de store tverrfaglige forskerprosjektene til Forskningsrådet også vil skremme mange med tanke på å rette seg inn mot de mer frie forskningsmidlene.
Samtidig som Serck-Hanssen er opptatt av å fremme vilkårene for den grunnleggende forskningen, er hun også opptatt av at man ikke bør polarisere for mye mellom anvendt forskning og grunnforskning.
— Selv om det kan være krevende, er det forskere som klarer å henge med på begge felt, og all forskning henger sammen, så det er viktig at vi ikke i for stor grad sementerer forskjellene, sier Serck-Hanssen.
Tydelig beskjed fra Universitetet i Oslo
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har vært på høring. Universitetet i Oslo er blant dem som har løftet behovet for en tydeligere prioritering av grunnforskning og en økning i frie midler til forskningen.
— Det er vanskelig å forutsi hva slags ny kunnskap, forståelse og forskning som fører til ny utvikling. Hvilke nye forskningsgjennombrudd som vil snu opp-ned på hvordan vi lever, og hvordan samfunnet både globalt og lokalt utvikler seg. De store skiftene kan verken forutsees eller bestilles. Vi er som samfunn helt avhengig av tilstrekkelige ressurser til langsiktig grunnleggende forskning uten tematiske føringer, skrev viserektor Åse Gornitzka og dekan Anne Julie Semb i en kronikk i Khrono i juni.
De to la til:
— Det er avgjørende at grunnleggende forskning redefineres som en av de fem langsiktige prioriteringene i regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
De to skrev også at forskning og vitenskap ikke kun dreier seg om å løse samfunnets problemer på kort og mellomlang sikt.
— Men også om å forstå verden, livet og mennesket; å tilfredsstille nysgjerrighet, det som kanskje mest gjør mennesket til menneske, og om å berede grunnen for kunnskap som vil være med å utvikle både samfunn og enkeltmennesker, skrev Gornitzka og Semb.
Står ikke i motsetning til anvendt forskning
I innspillet til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning skriver Universitetet i Oslo at det er i Norges interesse å prioritere grunnleggende forskning, men det ikke er noen motsetning mellom grunnforskning og verdiskaping eller nytte.
Tvert i mot skriver UiO at det har stor verdi verdi for anvendt forskning at forskerne har vært eksponert for avanserte og nyskapende forskningsmiljøer gjennom utdanningsløpet sitt.
— Mange av de aller smarteste studentene blir tiltrukket av de mest fundamentale spørsmålene. De velger studieveier innen disse, men vil senere ofte ende opp i anvendt forskning og utvikling, og vil kunne tilføre nye ideer, metoder, og spesielt vilje og evne til å finne nye metoder, og ikke bare bruke de metodene de lærer i mer anvendte studier, heter det.
Fikk støtte til grunnforskning
Young Cas Fellow er en satsing på yngre forskere ved Senter for grunnforskning (CAS). Hvert år har forskere under 40 år mulighet til å få støtte til å drive grunnforskning, og samtidig bygge opp et eget forskningsnettverk på området. Det er kun noen få som får tilslag hvert år.
Hilde Nesse Tyssøy ved Universitetet i Bergen var en av de første som fikk støtte da programmet startet i 2019.
— Det betyr mye å få lov å være en del av et sånt program. Du kan bygge deg opp et nettverk som kan eksistere i mange år etter programmet er over, sier Tyssøy.
Hun forsker på effekten av partikkelnedbør i atmosfæren. Energirike partikler, fanget i jordens magnetfelt, kan kollidere med gassene høyere enn 50 km over bakken. Slik lages blant annet det flotte nordlyset. I tillegg starter kollisjonene en rekke kjemiske reaksjoner som øker produksjonen gasser, som i sin tur kan bryte ned ozon.
— Det er over ozonlaget som skjermer oss for UV-stråler, men ozon ved disse høydene kan påvirke temperatur og vinder. Og man spekulerer om vinder der oppe kan ha koblinger helt ned til bakken. Spørsmålet jeg har jobbet med som Young CAS Fellow er å finne ut hvor mange partikler som faktisk treffer atmosfæren, sier Tyssøy.
Selv om CAS-tildelingen hennes nå er over, så forsker hun videre på dette, med hjelp av nettverket hun etablerte etter tildelingen.
— Jeg satte opp en gruppe med tverrfaglig kompetanse. Jeg valgte å inkludere andre unge forskere og PhD-studenter fra Norge, USA, Storbritannia og Finland, slik at nettverket kan eksistere langt utover fellowship-perioden.