— Jeg vil ikke utelukke noe, sier UiO-rektor Svein Stølen om mulig samarbeid andre steder enn Oslo om medisinutdanningen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Jeg vil ikke utelukke noe, sier UiO-rektor Svein Stølen om mulig samarbeid andre steder enn Oslo om medisinutdanningen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Universitetet i Oslo vurderer medisin-campus utenfor Oslo

Medisin. For å få utdannet flere leger ønsker Universitetet i Oslo å legge til rette for flere campuser utenfor hovedstaden. De er nå i samtaler med flere sykehus, og avviser ikke et samarbeid på Sørlandet.

Publisert   Sist oppdatert

Universitetet i Oslo (UiO), som flere andre ser nå på muligheten for å utvide medisinutdanningen sin, også utenfor Oslo. Denne problemstillingen ble aktualisert på grunn av den nye rapporten fra Grimstadutvalget.

I rapporten anbefaler utvalget 440 nye studieplasser innenfor medisin i Norge. Dette fordi nesten halvparten av medisinstudentene tar utdanningen sin i utlandet, noe som er langt flere enn snittet for OECD-landene.

Fakta

Grimstadutvalgets plan for studieplasser

Grimstadutvalget har skissert en plan der antall studieplasser i medisin øker med 440 ved de fire ulike fakultetene som tilbyr medisinutdanning i dag:

  • UiT - Norges arktiske universitet: 141 studieplasser (+25)
  • NTNU: 200 studieplasser (+65)
  • Universitetet i Bergen: 285 studieplasser (+120)*
  • Universitetet i Oslo: 450 studieplasser (+230)

Flest studieplasser må etableres i Sørøst-Norge, konkluderer utvalget. I den forbindelse har lege Preben Aavitsland lansert ideen om at UiO bør etablere et satellitt-campus i Kristiansand.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, avviser ikke helt forslaget.

Fakta

Norske medisinstudenter i utlandet

Grimstadutvalget kommer med 19 anbefalinger. her er anbefalingene om studenter i utlandet

  • Utvalget anbefaler at Lånekassens økonomiske støtte til medisinutdanning i utlandet reduseres. Dette må skje parallelt med økning av studiekapasiteten i Norge, for å oppnå en balanse mellom helsetjenestens behov og tilgangen på leger.
  • Utvalget anbefaler at det utredes en ordning der 5–10 % av behovet for studieplasser i medisin dekkes gjennom finansiering fra Lånekassen (inkl. skolepenger) ved nærmere definerte studiesteder i utlandet.
  • Utvalget anbefaler at det tidlig etableres kommunikasjon med dem som kan bli berørt av endringene i støtteordninger for medisinutdanning i utlandet.
  • Utvalget anbefaler at det etableres gode rutiner og åpne prosesser for utenlandsstudenter som ønsker praksis og hospitering i den norske helsetjenesten som en del av studieløpet.

Kilde: Grimstadutvalgets rapport

Bør bygge opp eksisterende utdanninger

Både OsloMet - storbyuniversitetet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høyskolen Kristiania har den siste tiden meldt sin interesse for å vurdere oppretting av medisinstudier.

Universitetet i Stavanger har lenge arbeidet for en medisinutdanning i nettopp Stavanger, noe for eksempel Universitetet i Bergen er sterk motstander av.

I et innlegg i Khrono nylig viser UiS-rektor Klaus Mohn hvordan Stavanger har vært alene blant de nye universitetene i sitt ønske om å starte medisinutdanning. De har jobbet med dette i 10 år og har sin egen modell som er foreslått.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er sterkt kritisk til at det skal opprettes helt nye medisinutdanninger ved andre universiteter enn de fire som allerede har, og mener regjeringen heller bør bygge videre på eksisterende medisinstudium.

Åpner for flere campus utenfor Oslo

5. oktober skrev Svein Stølen og Ivar Prydz Gladhaug, som er dekan ved Det medisinske fakultet på UiO, et debattinnlegg om saken i Aftenposten.

De skriver at de vil legge til rette for flere campuser utenfor Oslo med utspring fra UiO. De skriver også at de nå intensiverer sitt pågående arbeid for å utvikle og utvide samarbeid med flere av sykehusene og kommunene i hele Helse Sør-Øst-regionen.

— Hvorfor kan vi ikke utdanne leger på Sørlandet sykehus, spør Preben Aavitsland i intervju med Khrono.

bloggen sin har han argumentert for at Universitetet i Oslo bør utdanne leger nettopp der. Han er selv både kommuneoverlege og overlege på Folkehelseinstituttet, bor i Vågsbygd i nærheten av Kristiansand og underviser samfunnsmedisin på UiO.

100 medisinstudenter til Kristiansand

Aavitsland sier til Khrono at han er enig med Svein Stølen i at det vil bli mye dyrere å starte en ny utdanning fra bunnen av.

Fakta

Medlemmer av Grimstadutvalget

(Foto: Tor Nielsen, NTNU)

  • Hilde Grimstad, (leder) professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:

  • Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
  • Geir Sverre Braut, professor II, UiS
  • Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
  • Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
  • Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

— Da ville man også måttet kanibalisere på de samme fagfolkene, særlig i grunnlagsfagene, sier han.

Aavitsland ser for seg at UiO kan ta opp flere studenter, og at de da kan ta de tre prekliniske årene i Oslo, for så å ta de siste tre kliniske årene i Kristiansand. Undervisningsstedet i Kristiansand vil fungere som en satellitt for UiO.

— Universitetet i Agder burde absolutt være en partner i dette, men personlig synes jeg ikke de skal drive det, sier han.

Aavitsland foreslår at 100 studenter i året kan fortsette i Kristiansand.

— Det kan sykehus og kommune her håndtere. Jeg tror dette er en modell som raskt kunne gitt resultater. Her i Kristiansand vil det holde med tre år for å bygge opp den infrastrukturen som da vil være nødvendig for å få godkjent Sørlandet sykehus som et universitetssykehus, sier han.

Han mener det er helt realistisk å få dette til, ettersom Sørlandet sykehus er nær å være universitetsykehus allerede.

Mener studentene er positive

Grimstadutvalget anbefaler at vi i Norge, på kort sikt, bør rigge oss for å utdanne 80 prosent av de legene vi trenger selv, tilsvarende totalt 1076 studieplasser. De anbefaler at opptrappingen skal være fullført så snart som mulig, og senest innen høsten 2027.

Her i Kristiansand vil det holde med tre år for å bygge opp den infrastrukturen som da vil trenges og få godkjent Sørlandet sykehus som et universitetssykehus.
Preben Aavitsland
Overlege og professor

Preben Aavitsland forteller at på en forelesning han nylig holdt ved UiO luftet han ideen om en UiO-satellitt i Kristiansand for studentene.

— De syntes det var kjempepositivt. Flere sa at de ville meldt seg frivillig til å ha de siste tre årene i Kristiansand. De så for seg at hvis enda flere studenter skulle begynne på medisinutdanningen til UiO ville kapasiteten på Oslo-sykehusene bli sprengt. De ønsker jo å få møtt pasienter og få brynt seg ordentlig, sier han.

UiO er i samtaler med Sørlandet sykehus

Dekan ved Det medisinske fakultet Ivar Prydz Gladhaug, sier til Khrono at fakultetet er i samtaler med potensielle samarbeidpartnere, men at ingenting er avklart ennå.

— Disse samtalene skulle vi hatt uavhengig av hva Grimstadutvalget kom fram til, sier han.

Gladhaug forteller at Sørlandet sykehus er ett av sykehusene de har samtaler med.

— Det er klart at de er en interessant potensiell samarbeidspartner, sier han.

UiO-rektor Svein Stølen bekrefter også at UiO snakker med flere sykehus og regioner, men vil ikke gå inn på hvilke.

Om forslaget til Aavitsland sier han at:

— Det er sånne ideer vi må se på. Jeg vil ikke utelukke noe, sier han.

— Når får allmennheten vite mer da?

— Det blir når det blir, sier Stølen.

UiT har gått opp stiene

Både på UiT Norges arktiske universitet og NTNU har de allerede implementert lignende modeller, med gode resultater.

— Vi har gått opp mange av stiene, gjennom Finnmarks-modellen og Nordlands-modellen, sier tidligere prodekan for utdanning på Det helsevitenskapelige fakultet på UiT, Geir F. Lorem til Khrono.

Lorem forteller at hos dem kan medisinstudentene ta de fire første årene av utdanningen på hoved-campuset i Tromsø. De siste to årene kan tas desentralisert.

Lorem trekker fram den «unike finansieringsmodellen» for Finnmarksordningen - at halvparten finansieres gjennom Stortinget, halvparten av Helse Nord.

— I tillegg er tre nordnorske kommuner med på å finansiere modellen: Alta, Karasjok og Hammerfest.

Oppbyggingsfasen for Finnmarksmodellen har vart i fire år. UiT startet med å sende fire studenter til Finnmark de siste to årene.

— De ga gode tilbakemeldinger. Å være i Finnmark innebærer en litt annen profilering, med vekt på distriktsmedisin, allmennmedisin og akuttmedisin. I tillegg er det et eget kulturaspekt med i bildet. Året etter sendte vi seks studenter. Nå er det 12 studenter i Finnmark og prosjektet var i full drift fra august i år, forteller Lorem.

Parallelt har UiT bygget opp fagmiljøet i kommunene.

— Det gjør noe med selve utdanningen når man utvider den geografisk. Mange studenter er veldig motiverte for å flytte. Erfaringen er at flere av studentene også blir igjen etter endt utdanning, sier Lorem.

Nordlandsmodellen kom på plass forrige gang man skulle utvide antall studieplasser. Da gikk man fra 80 til 126 studieplasser. Lorem forteller at UiT da vurderte Nordland sykehus som robust nok til å stå for utdanningen på det 5. og 6. året.

Gode resultater på NTNU

På NTNU har de nå en modell på medisinutdanningen der 16 studenter i året tar de siste tre årene i Nord-Trøndelag. Denne modellen ble etablert i 2018 da de økte antallet studenter fra 120 til 135.

— Vi har mulighet til å øke antallet ytterligere både i Nord-Trøndelag og muligens Møre og Romsdal, sier dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU, Björn Gustafsson til Khrono.

Gustafsson forteller at ordningen fungerer godt, at studentene føler seg ivaretatt og at man også har styrket helsetjenesten akademisk med nyansettelser.

— Denne modellen bidrar til å øke rekrutteringen i Nord-Trøndelag. Vi har tett samarbeid med kommunen, der de i dag mangler helsepersonell, sier Gustafsson.

Vil gå for vestlandsmodell

Dekan på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Per Bakke, sa nylig til Khrono at UiB har foreslått sin egen modell, som går ut på at medisinstudentene tar de tre første årene ved fakultetet i Bergen, og deretter reiser ut til ett av sykehusene som finnes på Vestlandet og tar de siste tre årene der.

Dette kaller han «vestlandslegen».

Dekan Bakke forklarte til Khrono at dette kan skje både ved at kapasitet til undervisning og studentstøtte økes ved de aktuelle sykehusene, men også ved at studentene følger undervisning per skype.

— Det er mange spennende fordeler med denne modellen. Og den støttes av helseforetakene på Vestlandet og de andre tre universitetene som utdanner leger og medisiner tenker i samme retning, sa Bakke nylig.