Nå tilbyr også Høyskolen Kristiania medisinutdanning. På Kypros.

— Vi tilbyr utdanning som mangler i det norske samfunnet, både der det er utdanninger som mangler i Norge eller der det er for få tilgjengelige studieplasser, sier Arne Krumsvik, rektor ved Høyskolen Kristiania.

Fra i år tilbyr den private høyskolen en bachelorutdanning i biomedisin. Etter tre år kan studentene reise til Kypros og fullføre medisinutdanneing der. Har man gode nok karakterer, og består en opptaksprøve, kan man komme inn på et studieløp som tilbys av britiske St. George's University – på Kypros.

8 års utdanning

Ifølge Kristianias hjemmesider er man garantert å komme til intervju på St. George's dersom man har B i snitt fra biomedisin på Kristiania. Profesjonsutdanningen i medisin innebærer et 4-årig program levert av St George’s, University of London. Studiet gjennomføres ved University of Nicosia Medical School på Kypros.

For å bli godkjent som lege i Norge kreves det i tillegg ett års praksis i Storbritannia. Dette studiet tilbys for første gang i 2019.

— Det har vært enorm interesse, sier Krumsvik om studiet som koster 45.700 kroner per semester.

636 i Norge

Kanskje ikke så rart. I dag er det årlig opptak til 636 studieplasser i medisin ved norske universiteter. Opptakskravene er skyhøye.

Samtidig blir det utdannet mange norske leger i utlandet, særlig i Øst-Europa. Både Bjørknes Education og Atlantis Medisinske Høgskole tilbyr medisinutdanning i samarbeid med universiteter i utlandet.

Men regjeringen ønsker at flere norske leger skal bli utdannet i Norge.

Grimstad-utvalget ble satt ned i fjor sommer, og skal levere en rapport i september i år. Utvalget skal særlig se på to ting: Et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssykehus, og hvordan øke antall studieplasser, kanskje også studiesteder.

Universitetet i Stavanger har en plan. De vil gjøre det motsatte av det Høyskolen Kristiania gjør, nemlig hente hjem norske studenter som har begynt studiet sitt i utlandet. Universitetsstyret i Stavanger hadde saken oppe i forrige uke.

«Et mulighetsrom», sa rektor Marit Boyesen, og viste til Grimstad-utvalgets arbeid.

Vil hente studentene hjem

— Vi svarer på Grimstad-utvalgets mandat, sier prorektor Dag Husebø ved UiS til Khrono.

Les også:

SMS-er fra sykehustopp avslører vanskelig samarbeid om en ny medisin­utdanning i Stavanger

Han er prosjektleder for arbeidet med å legge til rette for medisinutdanning, og forteller at planen er å hente noen av de som studerer ute hjem til Norge og gi dem et treårig klinisk løp, særlig knyttet til primærhelsetjenestene.

— Hvordan skal dere sikre at de er faglig gode nok?

— Vi vil ha et opplegg for opptak, med både intervju og tester. Så må vi se nærmere på hvor mange studieplasser vi får tildelt, sier Husebø.

I universitetsstyremøtet trakk han frem at selv om Stavanger ikke har egen medisinutdanning i dag, er det mange ved universitetet som har helsefaglig kompetanse. Husebø ønsker et samarbeid med både sykepleier-, jordmor- og paramedic-miljøene. I tillegg blir kompetansen som finnes i kommunene i omlandet og ved universitetssykehuset i Stavanger viktig.

— Kompetanse fra disse miljøene vil vi også knytte til oss, sier Husebø

Fra 2021?

Høyskolen Kristiania har først og fremst tenkt å tilby tre års medisinutdanning i Norge.

— Men det er et universitet på Kypros som tilbyr medisinutdanning i Israel for irsraelske studenter, fordi Israel ikke godkjenner medisinutdanning fra Øst-Europa. Den modellen er mulig også i Norge, mener Krumsvik.

Universitetet i Stavanger ser for seg at de på sikt kan tilby medisinutdanning som strekker seg over mer enn tre år.

— Dersom vi nå får klarsignal til å gå i gang med vår europamodell, er det to alternativ for videreutvikling. Enten kan denne inngå som en tre pluss tre års-løsning sammen med Universitetet i Bergen, eller så er jo målet vårt å tilby en seksårig integrert medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, sier Husebø.

I styrepapirene heter det at UiS-ledelsen har en klar ambisjon om å få etablert et studium i medisin der Universitetet i Stavanger får rett til selv å tildele graden cand.med.

Husebø håper å kunne hente hjem norske studenter allerede fra 2021, selv om han tror det kanskje er å være i overkant optimistisk.

Universitetet i Bergen er ikke fornøyd

Men lenger nord på Vestlandet er det noen som ikke er like glad for de andre planene som blir foreslått. Universitetet i Bergen er ikke enig i UiS’ modell.

— Vi mener, og det har vi også spilt inn til Grimstad-utvalget, at man bør legge til rette for hundre nye studieplasser på Vestlandet. Det bør skje som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og sykehusene på Vestlandet, sier Per Bakke.

Han er dekan ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Bergen.

Tanken bak prosjektet «Vestlandslegen» er at studentene først skal være tre år i Bergen. Deretter skal de ta de siste tre årene av utdanningen på ulike sykehus i regionen. Slik kan man bygge opp kompetanse på hele Vestlandet, mener Bakke, og også bidra til fastleger i kommunene rundt sykehusene.

— En utfordring med Universitetet i Stavangers løsning er at UiB allerede har 190 studenter per år i Stavanger. Dersom UiS skal ta inn norske studenter fra utlandet blir det studenter fra to universitet som skal følge to ulike studiemodeller på samme sykehus. Det er oppskriften på kaos, sier Bakke.

Kapasitetsproblemer i praksis

Han peker også på at det kan bli kapasitetsproblemer når studentene skal i praksis.

— Denne løsningen splitter Vestlandet i to. Vi ønsker samarbeid med UiS, og har sagt at deler av studieløpet kan ligge hos dem.

Generelt mener Bakke at det er et problem at mange norske leger utdannes i utlandet.

— I dag får bare halvparten av norske leger utdanningen sin i Norge. De norske universitetene har en modell der studentene møter pasienter tidligere i studieløpet enn tidligere, så en modell der man enten første halvdel av studiet bare har teori og deretter ser pasienter først i siste halvdel er en forlatt studiemodell, mener dekanen.