Curt Rice: Skal diskutere medisinutdanning på OsloMet

I juni 2018 satt Kunnskapsdepartementet ned en arbeidsgruppe som blant annet skulle se på mulighetene for å øke antall medisinstudenter i Norge.

FAKTA

Medlemmer av Grimstadutvalget

(Foto: Tor Nielsen, NTNU)

Leder:

• Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:

• Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
• Geir Sverre Braut, professor II, UiS
• Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
• Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
• Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

I dag la Grimstadutvalget frem sitt resultat. Utvalget kom med 19 anbefalinger, blant annet at antall studieplasser i Norge bør økes med 70 prosent innen 2027.

Les også:

Foreslår økning i antall studieplasser i medisinutdanningene fra 636 til 1076

Bakgrunnen for utvalget var et ønske fra regjeringen om å undersøke muligheten for å få flere medisinstudenter til å ta utdannelsen i Norge. I dag tar 47 prosent utdannelsen i utlandet.

— Prinsipielt mener vi at Norge bør utdanne de legene man selv trenger. Det har de som mål i Danmark, hvorfor skal vi ikke ha det i Norge? spør utvalgsleder Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin ved NTNU.

Utvalget mener at 80 prosent av leger skal utdannes i Norge. For å få det til har utvalget skissert en plan der antall studieplasser øker med 440 ved de fire ulike fakultetene som tilbyr medisinutdanning i dag:

• UiT - Norges arktiske universitet: 141 studieplasser (+25)
• NTNU: 200 studieplasser (+65)
• Universitetet i Bergen: 285 studieplasser (+120)*
• Universitetet i Oslo: 450 studieplasser (+230)

* inkludert trepartssamarbeidet med Universitetet i Stavanger.

Uenige om ny medisinutdanning

Det var i forkant av fremleggelsen knyttet spenning til hvilken løsning utvalget ville presentere for universitetene på Vestlandet. Universitetet i Stavanger har tidligere vært klare på at de ønsker å opprette en medisinutdanning.

I dag finnes det medisinutdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), NTNU og UiT - Norges arktiske universitet.

Et annet alternativ var en modell der norske medisinstudenter i utlandet kan ta de siste årene i Stavanger, som en del av et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger (UiS) og UiB.

— Vi er enige om at Stavanger skal spille en større rolle i medisinutdanningen. Vi har vært uenige i utvalget om Stavanger bør bli et selvstendig studiested for medisin, sier Grimstad.

Mens utvalgsleder Grimstad, Steinar Hunskår og Karin Straume mener det ikke bør opprettes flere medisinutdanninger, ønsket de resterende tre medlemmene å åpne for det.

— Pasientgrunnlaget innad i Helse Vest er ikke så stort. Å øke antall studieplasser i Helse Vest, kan føre til en kamp om hvor man skal ha studentene i praksis, sier Grimstad.

— Uformelle samtaler

Grimstad peker på at forholdene for flere studieplasser er best på Østlandet. Ser man på antall medisinstudieplasser per 100.000 innbygger, viser oversikten at snittet er 7,4 for Helse Sør-Øst og UiO, 14,9 for Helse Vest og UiB, 18,6 for Helse Midt-Norge og NTNU og 23,9 for Helse Nord og UiT.

— Vi ser at det er best plass for et nytt fakultet tilknyttet Helse Sør-Øst, men ingen av institusjonene på Østlandet tok selv initiativ til en diskusjon, og derfor har heller ikke vi gjort det, sier Grimstad.

I arbeidet med rapporten spurte nemlig utvalget institusjonene om det forelå føringer i strategiske planer, vedtak fra styre eller beslutninger i administrative organ for å søke om akkreditering av et medisinstudium. Kun UiS svarte ja.

— Kan være en naturlig utvikling for OsloMet

Men på spørsmål om det kan være aktuelt nå, svarer rektor på OsloMet, Curt Rice, at det vil være en naturlig utvikling for universitetet.

— Hittil har vi hatt uformelle samtaler om det, men sett i lys av utvalgets anbefalinger ønsker jeg å ta initiativ til mer omfattende diskusjoner, sier Rice.

En annen som har signalisert interesse for å ta et tak rundt medsiniutdanning er Høyskolen Kristiania og Arne Krumsvik.

Fra i år tilbyr den private høyskolen en bachelorutdanning i biomedisin. Etter tre år kan studentene reise til Kypros og fullføre medisinutdanneing der. Har man gode nok karakterer, og består en opptaksprøve, kan man komme inn på et studieløp som tilbys av britiske St. George's University – på Kypros.

Ifølge Kristianias hjemmesider er man garantert å komme til intervju på St. George's dersom man har B i snitt fra biomedisin på Kristiania. Profesjonsutdanningen i medisin innebærer et 4-årig program levert av St George’s, University of London. Studiet gjennomføres ved University of Nicosia Medical School på Kypros.

For å bli godkjent som lege i Norge kreves det i tillegg ett års praksis i Storbritannia. Dette studiet tilbys for første gang i 2019.

Krumsvik sier i forbindelse med lanseringen av rapporten far Grimstadutvalget at det er åpenbart at man må utdanne flere leger, og at Kristiania har kommet med et forslag for å være endel av løsningen på denne utfordringen.

— Vi ønsker helt klart å være endel av løsningen også i framtiden, sier han om de ulike forslagene som nå er løftet opp, sier Krumsvik til Khrono.

Les også:

SMS-er fra sykehustopp avslører vanskelig samarbeid om en ny medisin­utdanning i Stavanger

— Rart

Rektor ved UiS, Klaus Mohn, er godt fornøyd med at deler av utvalget åpnet for den såkalte 3+3-modellen, der studenter i utlandet kan ta sine tre siste studieår i Norge. Han stusser over at utvalget ikke anbefaler å opprette nye medisinske fakultet innad i Helse Vest.

— Å opprettholde begrensningen for nykommere å etablere medisinutdanning, gjør det vanskelig. Å peke på at pasientgrunnlaget ikke er tilstede i Helse Vest, synes jeg er rart. Vi lever i 2019. Leger kan flytte på seg, sier Mohn.

— Nå venter vi spent på den politiske behandlingen, sier han.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), skal sørge for den politiske behandlingen. Hun ble forelagt rapporten onsdag morgen, og pekte kjapt på kostnadene tilknyttet tiltakene. Å etablere 440 nye studieplasser innen 2027 vil koste 1,2 milliarder kroner, ifølge Nybø.

— Det er en betydelig utgift som jeg tror det kan være vanskelig å gjennomført med tanke på de stramme økonomiske rammene vi vil ha i fremtiden.

Hun reagerer på forslaget om å senke støtten til medisinstudenter i utlandet.

— Det rykket i den liberale ryggmargsrefleksen da jeg så forslaget. Fordi det bryter med vår tankegang om internasjonale studier. Vi har latt det være opp til studentene selv hvor de har lyst til å studere, sier Nybø.

— Men nå skal det ut på høring, og ingenting er avvist før det har vært ute på høring, men jeg er skeptisk, sier Nybø.