Sørøst-Norge vurderer medisinutdanning
Medisin.Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har unike kvaliteter og en geografisk beliggenhet som bør vurderes ved en eventuell utvidelse av kapasiteten i medisinutdanningen, skriver rektor Petter Aasen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag utdannes nær halvparten av nye norske leger i utlandet. Grimstadutvalget, som nylig la fram sin utredning, foreslår å øke utdanningskapasiteten i medisin i Norge med 70 prosent i løpet av noen år.
Det er ikke sikkert at en lege må være den som møter pasienten i alle situasjoner der det pågår diagnostikk eller behandling.
Petter Aasen
Flere leger er nødvendig for at en voksende befolkning skal få det helsetilbudet de forventer og har krav på. Og Norge bør klare å utdanne de aller fleste selv, mener utvalget. Utvalget er delt i synet på om det bør gis gradsrettigheter for profesjonsstudiet i medisin til flere universiteter enn dagens fire.
Praksis på sykehus og i andre helseinstitusjoner er en vesentlig del av utdanningen for nye leger, som for flere andre helseprofesjoner. Hvis man tar utgangspunkt i pasientgrunnlaget, er det best kapasitet i Helse Sør-Øst til å ta imot flere studenter. Antallet medisinstudieplasser per 100.000 innbyggere er i dag 7,4 for Helse Sør-Øst, 14,9 for Helse Vest, 18,6 for Helse Midt-Norge og 23,9 prosent for Helse Nord. Helse Sør-Øst utpeker seg derfor som den regionen som bør ta ansvar for det økte antallet legestudenter.
OsloMet og Høyskolen Kristiania har allerede meldt sin interesse for å bygge opp nye medisinutdanningen. De ligger begge i Oslo, der Universitetet i Oslo allerede utdanner leger.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har også unike kvaliteter og en geografisk beliggenhet som bør vurderes ved en eventuell utvidelse av kapasiteten i medisinutdanningen:
- USN tilbyr i dag utdanning i en rekke helsefag, som sykepleie, radiografi og optometri. Vi har et solid fagmiljø og forskningsmiljø å bygge på innenfor for eksempel avansert klinisk sykepleie, genetikk, fysiologi, optometri og øyehelse, deteksjon og diagnose av sykdom, ultralyd og medisinsk overvåkingsteknologi.
- Vi har allerede et godt etablert samarbeid med Helse Sør-Øst og helseforetakene Vestre Viken, Sykehuset Vestfold og Sykehuset Telemark. Sykehusene betjener en befolkning på over 700.000 innbyggere og ligger nær våre studiesteder, noe som er en fordel for et godt integrert utdanningstilbud der praksis er en sentral læringsarena. Vi har en egen samarbeidsavtale med Vestre Viken knyttet til etableringen av nytt sykehus på Brakerøya i Drammen.
- Framtidens sykehus kan ikke drives av leger alene, men fordrer tverrfaglig samarbeid der teknologi, logistikk, risikostyring, økonomi og tjenesteinnovasjon er noen av fagområdene som er nødvendige i en moderne helsetjeneste, og hvor USN har sterke fagmiljøer som kan bidra til at forskning og utdanning får det tverrfaglige preget som fører fram til utvikling av ny kunnskap, og til at medisinstudenter får viktig erfaring med å arbeide sammen med andre yrkesgrupper.
- Les også: Bergen vil ikkje at Stavanger skal få medisinstudium
En aldrende befolkning har behov for mer helsehjelp. Samtidig fører medisinsk og teknologisk utvikling til at flere plager kan behandles, noe som også fører til behov for økt behandlingskapasitet. Spørsmålet er imidlertid om utfordringene bare skal møtes med å øke kapasiteten i profesjonsstudiet i medisin, eller om et nytt blikk på hvordan vi benytter bredden av helsefaglig kompetanse også bør settes på dagsorden. Det er ikke sikkert at en lege må være den som møter pasienten i alle situasjoner der det pågår diagnostikk eller behandling.
På Universitetet i Sør-Øst Norge tilbyr vi nå utdanning i avansert klinisk sykepleie. Det har ført til en debatt om hvorvidt en slik spesialutdanning har en legitim plass i det norske helsevesenet. De har blitt omtalt som mini-leger. Vi kaller dem maksi-sykepleiere. De skal ikke erstatte leger, men være et tillegg i et helsevesen som trenger nye løsninger på store utfordringer. Flere land har lang erfaring med «forsterkede sykepleiere», og pasientene er tilfredse.
På St. Olavs hospital utfører nå sykepleiere øyeoperasjoner som tidligere ble foretatt av leger. Erfaringene viser at det er like trygt, og har like god effekt som når en lege utfører prosedyren.
Radiografer og optikere er eksempler på andre helseprofesjoner som kan tenkes å avlaste legene i større grad enn i dag. Radiografer har en treårig utdanning i å framskaffe bildemateriale som er nødvendig for å behandle eller lindre sykdom. De bruker avansert teknologi som røntgen, isotoper, ultralyd og magnetisk resonans. Ved USN får radiografene videreutdanning i stråling i diagnostikk og behandling, intervensjonsradiografi og tolkning og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder. Fordypning i ortoptikk og pediatrisk optometri gir optikere kompetanse til å undersøke og behandle barn, unge, voksne og eldre med ulike synsproblemer.
Så kanskje er ikke svaret på utfordringene bare å utdanne flere leger? Helsevesenet rommer en lang rekke yrkesgrupper, både helseprofesjoner og andre. Sykehusene har tradisjon for sterke skillelinjer mellom dem, men er det til pasientens beste? Legene må alltid ha hovedansvaret for pasientbehandlingen, men kanskje kan arbeidet organiseres og deles på andre måter?
Innlegget er først publisert på USN.no
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!