UiO-rektor Stølen er sterkt kritisk til flere og nye medisinutdanninger

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener Kunnskapsdepartementet bør bygge opp eksisterende medisinstudier, framfor å etablere nye på andre universiteter.

Både OsloMet og Høyskolen Kristiania har meldt sin interesse for å vurdere oppretting av medisinstudier etter at Grimstadutvalget onsdag fram sin rapport med 19 anbefalinger for framtidens medisinutdanning.

Nå melder også Universitetet i Sørøst-Norge seg på i diskusjonen.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen er sterkt skeptisk til opprettelse av nye medisinutdanninger. UiO er det eneste universitetet i sør- og øst-Norge som tilby medisinstudier.

Grimstadutvalget anbefaler blant annet at antall studieplasser i Norge bør økes med 70 prosent innen 2027 og at 80 prosent av leger skal utdannes i Norge. For å få det til har utvalget skissert en plan der antall studieplasser øker med 440 ved de fire ulike fakultetene som tilbyr medisinutdanning i dag:

• UiT - Norges arktiske universitet: 141 studieplasser (+25)
• NTNU: 200 studieplasser (+65)
• Universitetet i Bergen: 285 studieplasser (+120)*
• Universitetet i Oslo: 450 studieplasser (+230)

* inkludert trepartssamarbeidet med Universitetet i Stavanger.

Les også:

Curt Rice: Skal diskutere medisinutdanning på OsloMet

Utvalget var delt i spørsmålet om Kunnskapsdepartementet bør åpne for flere medisinutdanninger i Norge. Hittil har kun Universitetet i Stavanger en uttalt ambisjon om å etablere et medisinstudium, og utvalgsleder Hilde Grimstad sa til Khrono etter framleggelsen at forholdene for å etablere nye medisinstudier er best på Østlandet.

— Vi ser at det er best plass for et nytt fakultet tilknyttet Helse Sør-Øst, men ingen av institusjonene på Østlandet tok selv initiativ til en diskusjon, og derfor har heller ikke vi gjort det, sa Grimstad.

I etterkant av fremleggelsen sa rektor ved OsloMet, Curt Rice, at det hittil kun har vært uformelle samtaler, men:

— Sett i lys av utvalgets anbefalinger ønsker jeg å ta initiativ til mer omfattende diskusjoner, sier Rice.

Fakta

Medlemmer av Grimstadutvalget

(Foto: Tor Nielsen, NTNU)

Leder:

• Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:

• Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
• Geir Sverre Braut, professor II, UiS
• Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
• Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
• Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

Ønsker økning på Østlandet

Det ønsker ikke rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen.

— Medisinstudiene er ekstremt ressurskrevende. Det krever lokaler, praksisplasser og ikke minst sterke robuste forskningsmiljøer. Dette må være utdanning dypt koblet til forskning på høyt internasjonalt nivå. Dette handler tross alt om å sikre kvalitet i behandlingen av pasientene. Jeg mener det er riktig å basere seg på de medisinutdanningene som allerede eksisterer, sier Stølen.

I arbeidet med rapporten ba Grimstadutvalget universitetene komme med innspill om en mulig økning av antall studieplasser. UiO foreslo 140 nye plasser, men utvalget mener universitetet har kapasitet til å ta inn 230 nye medisinstudenter.

«Utvalget ser at studieplass-tettheten i helseregionen (Helse Sør-Øst, journ. anm.) er betydelig lavere enn i de andre regionene, og at det er et stort potensial for å øke utdanningsaktiviteten med nye campuser i tillegg til de som fakultetet selv har foreslått», skriver utvalget i sin redegjørelse.

— Bør styrke eksisterende fagmiljøer

Stølen mener Kunnskapsdepartementet bør tenke seg om før medisinutdanningen blir spredt på flere enn fire universiteter.

— Å spre medisinutdanningen på mange institusjoner, er betenkelig. Det kan ikke være slik at alle universitetene skal gjøre akkurat det samme. Dessuten vil det være større kostnader knyttet til å opprette nye medisinstudier framfor å styrke medisinstudiet ved UiO og de tre andre medisinutdannede universitetene allerede har, sier Stølen.

Stølen påpeker viktigheten av å styre de sterke fagmiljøene som allerede eksisterer heller enn å forsøke å bygge opp nye.

— Det er riktig å øke andelen medisinstudenter som utdannes i Norge. Men det krever to ting: Finansiering og en riktig tidshorisont, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Stølen mener det kan være realistisk å øke kullene betydelig fra 2024.

USN åpner for medisinstudium

I likhet med Rice ved OsloMet ser også rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, mulighet for å etablere en medisinutdanning ved universitetet.

— Vi har nettopp undertegnet en samarbeidsavtale med Vestre Viken helseforetak i Drammen og Hønefoss, og en annen samarbeidsavtale med Vestfold og Telemark sykehus. Når vi i tillegg ser på hva vi tilbyr av studiemuligheter innen helsefag og teknologi som er relevant for helse og moderne sykehus, er det klart at et medisinstudiet er noe vi bør se nærmere på.

Aasen ønsker nå å gå i dialog med de tre sykehusene USN samarbeider med.

Han er i utgangspunktet åpen for at andre enn de fire medisinutdannede universitetene kan utdanne leger.

— Det er ikke sikkert at Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT skal ha hegemoni i fremtiden. Å bygge opp miljøer utenfor disse universitetene kan være en god tanke, spesielt fordi sykehusene og helseforetakene driver forskning og utviklingsarbeid. Jeg mener det i hvert fall bør utredes, sier Aasen.

Høyskolen Kristiania er interessert

Rektor ved den private Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik , har tidligere signalisert at de ønsker seg en privat medisinutdanning.

Krumsvik sier i forbindelse med lanseringen av rapporten far Grimstadutvalget at det er åpenbart at man må utdanne flere leger, og at Kristiania har kommet med et forslag for å være en del av løsningen på denne utfordringen.

— Vi ønsker helt klart å være en del av løsningen også i framtiden, sier han om de ulike forslagene som nå er løftet opp.

(Saken er oppdatert kl 23.03 26.september med kommentarer fra rektor ved Høyskolen i Kristiania, Arne Krumsvik).