Medisinstudenter i samarbeid meds ykepeleistudenter under praktisk opplæring. Foto: Nicklas Knudsen
Medisinstudenter i samarbeid meds ykepeleistudenter under praktisk opplæring. Foto: Nicklas Knudsen

Foreslår økning i antall studieplasser i medisinutdanningene fra 636 til 1076

Medisin. Grimstadutvalget foreslår en økning på studieplasser i Norge på nær 70 prosent. Foreningen for utenlandske studenter, Ansa, reagerer kraftig på forslag til kutt i støtten til de som velger å reise ut.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken blir oppdatert. Oppdatert klokken11.15 25. september 2019: Lenke til rapportene samt omtale av de 19 anbefalingene som ligger i rapporten, og kommentar fra rektor på UiS, Klaus Mohn. kl. 12.50: 25. september 2019: Kommentar fra Marianne Synnes Emblemsvåg lagt til, kl. 13.00, 25.september, oppdatert med kommentar fra per bakke, dekan, UiB.)

For å ha tilstrekkelig antall leger til helsetjenestene, er Norge i dag avhengig av at mange ungdommer velger å ta medisinutdanning i utlandet.

Fakta

Grimstadutvalgets anbefalinger om Stavanger

Grimstadutvalget kommer med 19 anbefalinger. Her er anbefalingene om samarbeid om medisinutdanning i Stavanger.

  • Utvalget anbefaler at en bygger videre på eksisterende samarbeid i en økt satsing på medisinutdanningen i Stavanger, ut fra den erfaringen og kompetansen som UiB og SUS har.
  • Utvalget anbefaler at UiB og UiS som utdanningsinstitusjoner, sammen med kommune- og spesialisthelsetjenestene i Stavanger-regionen, samarbeider om utforming av et helhetlig studieløp, og særlig om de siste studieårene.
  • Utvalgets flertall anbefaler at campusløsningen i Stavanger baserer seg på at en gruppe medisinstudenter tas opp og gjennomfører de første studieårene i Bergen (ved UiB) og de siste årene i Stavanger (UiB–UiS–SUS).

Kilde: Grimstadutvalgets rapport

Studenttall for de siste studieårene viser at nær 47 prosent av alle norske medisinstudenter nå studerer i utlandet, heter det i sammendraget i rapporten til Grimstadutvalget.

Les også

50 prosent i utlandet

Nær halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag medisinutdanningen sin i utlandet. Dette er langt flere enn snittet for OECD-landene. Til sammen gjelder det over 3000 norske studenter. To av tre studerer i Polen, Ungarn og Slovakia.

Utvalget håner studentene med en arroganse vi sjelden har sett maken til.
Hanna Flood
President i Ansa

Dersom flere tar medisinutdannelsen i Norge, vil flere nyutdannede leger få relevant erfaring fra norsk spesialist- og kommunehelsetjeneste. Derfor ble det i 2018 sett ned et utvalg som skulle vurdere om det er mulig å øke antallet studieplasser eller studiesteder, blant annet i mulighet til kapasitet og praksisplasser.

Utvalget skulle i tillegg vurdere en modell hvor norske medisinstudenter i utlandet kan ta de siste årene i Stavanger. Det vil i så fall skje gjennom et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. NTNU-professor Hilde Grimstad er leder for utvalget. Onsdag 25. september overrakte hun utvalgets rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

2 av 3 i Polen, Ungarn og Slovakia

I sitt sammendrag trekker utvalget fram at 2 av 3 norske medisinstudenter i utlandet studerer i Polen, Ungarn og Slovakia, og da ofte på engelskspråklige studier dominert av utenlandske studenter. Sammenlignet med land som Danmark og England ser utvalget at Norge skiller seg kraftig ut ved å ha så lavt ambisjonsnivå for utdanning av egne leger. Sverige har også nylig tatt grep for å øke egen utdanningskapasitet i medisin.

Fakta

Medlemmer av Grimstadutvalget

(Foto: Tor Nielsen, NTNU)

Leder:

  • Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU

Medlemmer:

  • Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
  • Geir Sverre Braut, professor II, UiS
  • Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
  • Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
  • Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University

— Med legebehov og legedekning i Norge som bakteppe, peker utvalget på hvordan dimensjonering av studieplasser i medisin må ses i sammenheng med både helsetjenestens behov og internasjonale forpliktelser som Norge er en del av, skriver utvalget i sitt sammendrag.

De trekker fram at WHO-koden for rekruttering av helsepersonell løftes fram som en nøkkel til tydeligere politiske prioriteringer innen utdanning. Utvalget legger grunnlaget for en anbefaling om at vi i Norge på kort sikt bør rigge oss for å utdanne 80 prosent av de legene vi trenger selv, tilsvarende totalt 1076 studieplasser.

— Det innebærer en økning med 440 studieplasser, som et tillegg til dagens 636 studieplasser. Forslag til en opptrappingsplan skisseres, med anbefaling om at opptrappingen skal være fullført så snart som mulig, og senest innen høsten 2027, skriver utvalget.

19 anbefalinger på ulike områder

Grimstadutvalget kommer med 19 ulike anbefalinger på fem ulike områder, utdanningskapasitet, studiemodeller, samarbeid om medisinutdanning i Stavanger, norske medisinstudenter i utlandet og rammevilkår for praksisstudier.

Det tydeligste tiltaket på kapasitet er en anbefaling om å øke antall plasser i Norge med nær 70 prosent, fra dagens 636 plasser til 1076 studieplasser, innen 2027.

I sin vurdering av samarbeidet rundt medisinutdanning i Stavanger og situasjonen mellom Universitetet i Bergen og Stavanger anbefaler utvalgets flertall at campusløsningen i Stavanger baserer seg på at en gruppe medisinstudenter tas opp og gjennomfører de første studieårene i Bergen (ved UiB) og de siste årene i Stavanger (UiB–UiS–SUS).

Utvalget møter fra utenlandsstudenten store protester på forslaget om å redusere støtte til de som studerer i utlandet.

På rammevilkår for praksisstudier anbefaler utvalget at kommunehelsetjenesten benyttes mer som læringsarena i medisinstudiet. De mener at det bør innføres nasjonale finansieringsordninger for praksisstudier i primærhelsetjenesten. Og de mener at det bør gjøres en utredning av finansieringsordningene for praksisstudier og klinisk undervisning i spesialisthelsetjenesten.

Studiemodeller: Dissens i utvalget på om flere skal få utdanne leger

På studiemodeller anbefaler utvalget at man skal ha et 6-årig utdanningsløp, og at man ikke bør dele opp i varige 3- eller 4-årige modeller.

Utvalgets medlemmer Braut, Emmersen og Farbu mener likevel at dette kan være hensiktsmessig som en midlertidig ordning.

Utvalgets medlemmer Grimstad, Hunskår og Straume anbefaler at det i den foreslåtte opptrappingen av studieplasser ikke gis gradsrettigheter for profesjonsstudiet i medisin til flere universiteter enn dagens fire.

Utvalgets medlemmer Braut, Emmersen og Farbu mener at det skal være mulig å tildele gradsrettigheter til andre universiteter.

Ansa: Grimstad-utvalget håner norske medisinstudenter i utlandet

Fakta

Norske medisinstudenter i utlandet

Grimstadutvalget kommer med 19 anbefalinger. her er anbefalingene om studenter i utlandet

  • Utvalget anbefaler at Lånekassens økonomiske støtte til medisinutdanning i utlandet reduseres. Dette må skje parallelt med økning av studiekapasiteten i Norge, for å oppnå en balanse mellom helsetjenestens behov og tilgangen på leger.
  • Utvalget anbefaler at det utredes en ordning der 5–10 % av behovet for studieplasser i medisin dekkes gjennom finansiering fra Lånekassen (inkl. skolepenger) ved nærmere definerte studiesteder i utlandet.
  • Utvalget anbefaler at det tidlig etableres kommunikasjon med dem som kan bli berørt av endringene i støtteordninger for medisinutdanning i utlandet.
  • Utvalget anbefaler at det etableres gode rutiner og åpne prosesser for utenlandsstudenter som ønsker praksis og hospitering i den norske helsetjenesten som en del av studieløpet.

Kilde: Grimstadutvalgets rapport

I arbeidet med å utrede behovet for flere studieplasser til medisin i Norge foreslår Grimstad-utvalget kutt i støtten til norske utenlandsstudenter.

— Utvalget håner studentene med en arroganse vi sjelden har sett maken til, sier Ansas president Hanna Flood, i en pressemelding.

Kunnskapsdepartementet satte i 2018 ned en arbeidsgruppe som skulle utrede behovet for flere studieplasser innen medisin i Norge, kalt Grimstad-utvalget. I dag la utvalget frem sin rapport for arbeidet. Der foreslår de blant annet å kutte i støtten til norske medisinstudenter i utlandet.

Leder for ANSA, Hanna Flood. Foto: Thea Høyer
Leder for ANSA, Hanna Flood. Foto: Thea Høyer

— Jeg fikk hakeslepp. Jeg har selv opplevd en tydelig ovenfra og ned holdning fra leger utdannet i Norge mot norske leger utdannet i utlandet, men dette forslaget tar kaka. Dette er en nytt nivå av flåsete, forteller en frustrert Hanna Flood, president i Ansa.

Ansa presidenten som selv ble intervjuet av utvalget mener de går i en farlig retning med dette forslaget, men er ikke overrasket.

— Gang på gang har vi sett både medisinstudenter og leger utdannet i Norge som setter seg selv over de med utenlandsk utdanning. De har en idé om at det vi tilbyr i Norge har en helt unik kvalitet som ingen andre kan oppnå. Hvis hele sektoren er så navlebeskuende er jeg oppriktig bekymret for fremtiden til det norske helsevesen, fortsetter Flood.

I dag utdanner flere tusen studenter seg innen medisin i utlandet. De fleste av disse i Polen, Ungarn og Danmark. Flood frykter holdninger som utvalget presenterer ødelegger for fremtiden til disse studentene, og mener dette bryter med den akademiske friheten til norske studenter.

— Dette er gode studenter som jobber like hardt som noen andre for å bli dyktige leger. Nå presterer utvalget, med vilje eller ikke, å fortelle disse studentene at utdanningen de tar er mindre verdt enn de som studerer i Norge. Vi forventer at statsråd Iselin Nybø avviser dette forslaget tvert, avslutter Flood.

Spent rektor i Stavanger

I en pressemelding fra Universitetet i Stavanger (UiS) heter det at UiS-rektor Klaus Mohn merker seg med interesse at rapporten åpner for medisinutdanning til UiS om politikerne vil.

Rektor UiS, Klaus Mohn. Foto: UiS
Rektor UiS, Klaus Mohn. Foto: UiS

— Jeg er glad for at utvalget konkluderer med at Norge har et stort behov for nye studieplasser i medisin. Dette legger grunnlag for interessante muligheter for medisinutdanning i Stavanger og ved UiS, sier Mohn.

Rapporten fra Grimstad-utvalget åpner for at gradsrett i medisin kan gis til flere enn de fire universitetene som har en slik rett i dag. Klaus Mohn framholder at universiteter som bruker ressurser og personell på utdanning i medisin også bør få rett til å tildele graden cand.med.

— Ved UiS ser vi det som viktig at Norge tar en større del av ansvaret med å utdanne leger til helsesektoren i hjemlandet. Derfor er vi glade for at Grimstad-utvalget åpner for at studenter som har påbegynt studier i utlandet kan fullføre tre siste årene ved et lærested i Norge, i alle fall som en midlertidig ordning i utviklingen av et fullt integrert seksårig studieløp. Dette er i tråd med studiemodellen som er foreslått av UiS, sier Mohn i følge pressemeldingen.

I pressemeldingen trekker han også fram at nærhet mellom studiecampus og ansvarlig institusjon vil sikre en effektiv og fleksibel gjennomføring av studieprogrammet og i stor grad medvirke til et nært og bredt samarbeid mellom undervisningsinstitusjonen og praksisfeltet

— Om den såkalte campusløsningen i Stavanger skulle bli vedtatt, er det viktig at studentene tas opp som studenter ved UiS de tre siste årene, og at UiS får rett til å tildele cand.med.-graden, sier Klaus Mohn.

— Saken om medisinutdanning er utvilsomt svært viktig for Stavanger-regionen som har store satsinger innenfor helseområdet. Oppbygging av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningsmidler, studiefinansiering og ytterligere forskningsbasert kompetanse til UiS samt verdiskaping og muligheter for knoppskyting i regionen - til beste for Helse-Norge sin framtid, poengterer Mohn, i pressemeldingen.

Emblemsvåg: — Litt vel ambisiøst?

Marianne Synnes Emblemsvåg er utdanningspolitisk talsperson for Høyre på Stortinget og mener også det er på høy tid at vi utdanner flere leger i Norge.

— Jeg er derfor helt enig i Grimstadutvalgets konklusjon om å øke antall studieplasser på medisinutdanningen. Å nærmest doble antall studieplasser innen 2027 høres likevel noe ambisiøst ut, da vi må sikre oss at kvaliteten opprettholdes.

På den andre siden mener Emblemsvåg det er helt feil vei å gå å kutte i støtten til norske utenlandsstudenter.

— Dette er jeg svært uenig i. Forslaget avdekker dessverre en holdning om at norsk medisinerutdanning holder overlegent høyere kvalitet enn den som gis i våre naboland. Selv om vi ønsker å utdanne flere leger ved norske sykehus, kan vi ikke nedvurdere viktigheten av at medisinere også utdannes ved institusjoner utenlands. Å bryne seg på utenlandske akademiske miljøer og kulturer er like nyttig for medisinerstudenter som for andre studenter, understreker Emblemsvåg.

Bakke, UiB: — Veldig bra at man skal utdanne flere medisinere

Per Bakke, dekan Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Foto: Gudrun Sylte
Per Bakke, dekan Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Foto: Gudrun Sylte

Per Bakke er dekan på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Først av alt forteller han at er veldig fornøyd med Grimstadutvalget foreslår å øke utdanningskapasitet på medisin i Norge.

— Norge har signert en WHO-dokument hvor vi forplikter oss til å utdanne de legene vi trenger i vårt eget land. Norge er faktisk dårligst i Europa på akkurat dette. Så her trengs det et stort løft, og det er veldig bra at Grimstadutvalget fremmer dette så sterkt, sier Bakke til Khrono.

— Det har vært litt dissens i utvalget ser vi. Både om flere universiteter skal få utdanne leger, og litt knyttet til samarbeid mellom UiB og Universitetet i Stavanger (UiS). Hva tenker dere om forslagene her?

— Vi har jo foreslått vår egen modell - vestlandslegen. Modellen går ut på at legestudentene tar de tre første årene ved vårt fakultet i Bergen, deretter reiser de ut til ett av de ulike sykehusene som finnes på Vestlandet og tar de ter siste årene der. Dette skjer både ved at kapasitet til undervisning og studentstøtte økes ved de aktuelle sykehusene, men også ved at studentene følger undervisning per skype, forteller en ivrig dekan, som fortsetter:

— Det er mange spennende fordeler med denne modellen. Og den støttes av helseforetakene på Vestlandet og de andre tre universitetene som utdanner leger og medisiner tenker i samme retning.

Vil bare ha ett medisinsk fakultet på Vestlandet

Bakke trekker fram at et viktig element ved denne modellen, er at man vet at folk i den fasen av sin utdanning, ofte også er i en fase der etablerer seg, skaffer seg familie med videre.

— Vi vet at tendensen er at studenter ofte blir der de studerer og starter å etablere seg. Dermed vil tiltaket også bidra til å øke legedekningen over hele Vestlandet, understreker Bakke.

— Vil dere ikke samarbeide med Universitetet i Stavanger?

— Jo, vi samarbeider gjerne med Universitetet i Stavanger, og de kan gjerne delta i undervisningen av studentene som skal ta sine siste tre år i Stavanger-regionen, og dermed også få ressursene som er knyttet til denne jobben, sier Bakke, men han legger til:

Jeg tror dette kan føre til at enda flere unge drar ut og på en måte «okkuperer» studieplasser som fattigere land trenger selv.
Per Bakke
Dekan, UiB

— Det som er viktig for oss er at vi mener det er viktig at man bare har ett fakultet på medisin på Vestlandet og at studentene skal uteksamineres fra Universitetet i Bergen på samme måte som de bare har ett medisinske fakultet i de andre helseregionene.

På UiB er man overbevist om at en etablering av to fakulteter vil svekke begge fakultetene, og at man vil stå svekket i kampen om forskningsressurser blant annet.

Bakke trekker også fram at en hel annen fordel med vestlandslege-modellen er at det også vil styrke fagmiljøene på de ulike sykehusene på Vestlandet.

— Sykehusene må tilføres ressurser for å kunne ta seg av studentene. Større fagmiljøer gir sterkere sykehus, med større muligheter til å tiltrekke seg resurser og flinke folk, trekker Bakke fram.

Avslutningsvis peker han på at han tror den modellen UiS har lagt seg på som handler om at de skal tilby utenlandsstudenter å komme hjem etter tre år for å avslutte utdanningene hjemme, bare vil gjøre vondt verre.

— Jeg tror dette kan føre til at enda flere unge drar ut og på en måte «okkuperer» studieplasser som fattigere land trenger selv. Norge er et rikt land og med relativt sett mye bedre legedekning. Vi bør og må ta et langt større ansvar for å utdanne våre egne leger, sier Bakke.