Debatt ● curt Rice
Gratisprinsippet må gjelde for alle kommende studieår
Utsettelsen av saken om skolepenger gjør det fullstendig urealistisk å gjennomføre gjeldende prosesser på en ordentlig måte før studiestart, mener Curt Rice.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nylig ble det kjent at Stortingets utdannings- og forskningskomite ber om en utsettelse til 6. juni for å behandle lovendringsforslaget som er nødvendig for å kunne begynne å ta skolepenger fra noen utenlandske studenter.
Utsettelse av komiteens behandling må bety at Stortingets behandling den 23. mai også må utsettes til et tidspunkt etter komiteens behandling, det vil si ut i juni. Dette kan ikke bety annet enn at gratisprinsippet må gjelde for alle for det kommende skoleåret og ikke bare for europeere.
Utenlandske studenter vil måtte søke visum lenge før juni og Utlendingsdirektoratet må vite hvilke regler som gjelder. Det er allerede kaotiske tilstander rundt betaling og visumprosesser og utsettelsen gjør det nå fullstendig urealistisk å gjennomføre gjeldende prosesser på en ordentlig måte før august.
Hvis man tar konsekvensen av dagens utvikling og dropper betaling for 2023-2024, er dette en god nyhet, men bare delvis. Mange som søkte i desember om å starte nå i august har fått beskjed om at skolepenger kommer. De har derfor valgt bort å opprettholde sine søknader slik at det blir en betydelig reduksjon i antall internasjonale studenter uansett.Universitetene og høgskolene fikk sine budsjetter redusert med 75 millioner kroner i 2023 med en påstand om at vi vil kunne tjene inn de pengene ved å ta inn skolepenger. Når institusjonene nå åpenbart ikke kommer til å ha den muligheten, bør de midlene vurderes tilbakeført.
Dette kan ikke bety annet enn at gratisprinsippet må gjelde for alle for det kommende skoleåret og ikke bare for europeere.
Curt Rice
Og så til en alternativ tilnærming som ikke har vært en del av debatten ennå. Vi som er imot skolepenger må ta inn over oss at argumentet om at «alle andre» tar betalt får gjennomslag blant allmennheten (selv om argumentet ikke er kunnskapsbasert, også hva gjelder f.eks. Harvard, som er gratis for mange).
Kanskje finnes det en løsning som anerkjenner perspektivet om at høyere utdanning ikke skal være gratis for alle, men som samtidig ikke fører til et krav om skolepenger. Statsråd Borten Moe sier at Norge «går tom for folk før vi går tom for penger» og peker med dette på at Norge må tiltrekke seg sterkt motiverte utlendinger. Som et ledd i et mye større prosjekt med å ha flere i arbeid i Norge, kan gratis høyere utdanning for alle være en del av løsningen. Dette kan betales for på en annen måte.
Hvis det koster 150.000 kr i året til å studere i Norge, vil studenter fra det globale sør stort sett la være å komme hit. Hva om deres utdanning her var gratis men at Norge heller krevde (eller i hvert fall inviterte til) at de blir 2-5 år i norsk arbeidsliv etter at de var ferdig med utdanningen sin?
Når de drar hjem etter det, tar de med seg ikke bare en god utdanning men også viktig erfaring fra arbeidsliv. Mens de er her, betaler de skatt som dekker i hvert fall en betydelig del av utdanningskostnadene. Det er med andre ord mulig å møte kravet om at utlendinger betaler for sin utdanning på en annen måte enn å ta direkte betalt fra den enkelte.
Komiteens fornuftige utsettelse av behandlingen gir mulighet til å ta en mer inkluderende og sindig diskusjon om hele saken. Det er bra for Norge.
