LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Skolepenger
Internasjonale studenter kan ende opp med å betale inntil 1 mill. i skolepenger
Studieavgifta for internasjonale studenter kan bli nær 1 million kroner for de dyreste toårige masterutdanningene.
Publisert
Sist oppdatert
Stortinget vedtok før jul at universitetene og høgskolene skal kreve studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits. Studieavgifta skal dekke reelle kostnader for hver studieplass, men nøyaktig hvilke satser som skal kreves, er det opp til utdanningsinstitusjonene selv å bestemme.
Nå har ei arbeidsgruppe nedsatt av Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og UiT Norges arktiske universitet levert sin anbefaling. Den går inn for at universitetene tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartements finansieringskategorier for studieplasser og legger til et administrasjonsgebyr på 10.000 kroner (se oversikten over ulike utdanninger og hvordan de er prissatt i faktaboksene).
Det innebærer at studieavgiften for de dyreste utdanningene, som for eksempel kliniske utdanninger og kunst, blir på om lag 489.000 kroner i året. En toårig master vil koste i underkant av 1 million.
For de billigste studiene, som for eksempel bachelor i humanistiske og samfunnvitenskapelige fag og økonomifag, blir studieavgifta om lag 128.000 kroner i året.
Også Universitets- og høgskolerådet (UHR) har fått ei innstilling de snart skal styrebehandle. Den tar også utgangspunkt i finansieringskategoriene, med et påslag på ti prosent i gebyr.
Ved Universitetet i Stavanger har de lagt seg på et lavere nivå. Der vil de dyreste utdanningene koste 150 000 i året. Seksjonssjef Bjarte Hoem synes de andre universitetene har tatt godt i.
— Hvis universitets- og høgskolesektoren går for dette, vil vi prise oss helt ut av et marked for studenter utenfor EØS. Da har Norge stengt dørene for disse studentene, advarer han.
Vil bruke finansieringskategoriene
Både Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Tromsø ligger an til å følge anbefalinga i rapporten, som nå er oversendt universitetslederne.
Det er et sterkt ønske om samkjøring blant universiteter og høgskoler. Etter det Khrono kjenner til, kan det ende opp med at de fleste i sektoren velger denne modellen, eventuelt med noen justerte beløp.
Arbeidsgruppa til de fire universitetene skriver i sin konklusjon:
«Etter gjennomgang av de ovennevnte modellene anser utvalget at det eneste alternativet i skrivende stund er å benytte finansieringskategoriene for å prissette studieavgiften for studenter som tas opp høsten 2023.»
Videre mener den det er best å bruke disse kategoriene ikke bare høsten 2023, men også høsten 2024. Deretter har sektoren fått tid på seg til å vurdere hvordan studieavgifta best kan fastsettes for framtida.
— Det går i denne retningen
De ulike utdanningene er fordelt på seks finansieringskategorier, fra A til F. Hver av disse har sine satser, der de dyreste studieprogrammene ligger i kategori A. Kunnskapsdepartementet bruker disse satsene når de skal tildele penger til nye studieplasser og beregne resultatbasert uttelling for studiepoeng og uteksaminerte kandidater.
De aller fleste utdanningstilbudene rettet inn mot internasjonale studenter ligger i kategoriene B, C og D.
— Vi har ikke fattet endelig vedtak, men det går i denne retningen. Det kan være aktuelt for oss å ha et mindre administrasjonsgebyr enn 10.000, sier prorektor Pinar Heggernes ved Universitetet i Bergen (UiB) til Khrono.
Universitetet diskuterer nå prissetting med de andre universitetene, men ser ikke annen mulighet enn å ta det utdanningene koster i skolepenger.
— Vi kan ikke kreve mindre avgifter enn våre faktiske kostnader, noe Kunnskapsdepartementet også har gitt signal om, sier Heggernes.
UiB venter med å gi søkerne beskjed om hva de må betale i studieavgift, til de får klarsignal fra Kunnskapsdepartementet.
— Vi legger opp til å bruke finansieringskategoriene med et administrativt påslag, sier Kathrine Tveiterås, som er prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitetet.
Hun understreker at en formell beslutning ikke er fattet ennå.
NTNU sier de også er enige i at finansieringskategoriene bør brukes.
— En ensartet måte å gjøre dette på
Også Universitetet i Oslo følger anbefalingene til arbeidsgruppa, sier viserektor for utdanning Bjørn Stensaker.
— Ved å bruke finansieringskategoriene har vi en ensartet måte å gjøre dette på. Vi tenker at dette er en modell vi vil bruke høsten 2023 og høsten 2024. Deretter har vi kanskje fått på plass et system med mer presise beregninger fra høsten 2025.
UiO ønsker å sende ut beskjed til de berørte søkerne så fort som mulig. Stensaker sier at det hadde vært hensiktsmessig å få signalisert nivået på studieavgiftene så raskt som mulig med utgangspunkt i beløpene som er skissert i notatet. All informasjon vil hjelpe dem å ta en beslutning om de vil studere ved UiO, eller om de ønsker å trekke søknaden.
— Jo før de bestemmer seg, jo bedre er det. Det letter også universitetets saksbehandling.
Nå avventer de tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet om det er i orden at de beregner studieavgiftene på denne måten som en midlertidig løsning.
— Priser oss ut av markedet
Universitetet i Stavanger (UiS) har for lengst avklart hva de vil kreve inn av skolepenger til høsten. Mange syntes nok også disse beløpene var høye da Khrono nylig omtalte dem, men alt er relativt.
— Vi ligger vesentlig lavere. Vi har tatt hensyn til et europeisk utdanningsmarked i våre priser. For oss er dette en pilot i en overgangsperiode. Vi tenkte vi måtte gå ut med priser nå og ikke vente på at alle blir enige, sier Bjarte Hoem, seksjonssjef ved internasjonal seksjon.
Fra neste års opptak vil de sannsynligvis legge seg på samme nivå som resten av sektoren og ønsker å samkjøre seg med den. Høstens avgifter er marginalkostnader, mens en modell med finansieringskategorier vil tilnærmet dekke de totale kostnadene for et studieprogram.
Universitetet i Stavanger ser for seg at det maksimalt vil komme 30 internasjonale studenter med det prisnivået de ligger på til høsten, en tidel av hva det har vært. Deretter må fakultetene omstille sine studieporteføljer ut fra at det vil komme enda færre studenter når skolepengene skal dekke totalkostnadene.
NMBU har avklart studieavgift
NMBU sendte torsdag ut beskjed til sine søkere om hva de vil ta seg betalt i skolepenger. Her varierer studieavgifta fra 80.000 til 225.000 kroner i året.
— Av respekt for søkerne vil vi nå gi dem informasjon om hva studieavgiftene blir, sier rektor Curt Rice.
NMBU har forholdt seg til finansieringskategoriene, men har lagt seg noe lavere. I tillegg har de også sett på hva sammenliknbare utdanninger i blant annet Sverige og Nederland koster, og de beløpene Universitetet i Stavanger opererer med.
Videre har NMBU lagt seg på samme nivå som søsteruniversitetet Sveriges landbruksuniversitet, som tilbyr de sPamme utdanningene og konkurrerer om de samme studentene.
— Sektoren er fremdeles i dialog internt, blant annet om det er ønskelig å legge seg på samme nivå. Vi vil fortsette å delta i disse diskusjonene, men jeg ser ikke umiddelbart at samkjøring er viktig i denne saken, sier Rice.
NMBU vil at studentene positivt skal bekrefte at de opprettholder sin søknad med disse studieavgiftene. Hører ikke universitetet fra dem, så blir søknadene ansett som trukket. Rice tror svært få vil bekrefte at de fortsatt vil studere ved universitetet.
— Én ting er at departementet sier vi må lande en pris som dekker de reelle utgiftene, men det er så å si umulig å si hva det betyr presist. Jeg går ut fra at Kunnskapsdepartementet ønsker færre internasjonale studenter, og det oppnår de med sin beslutning, sier Curt Rice.
Billigere hos konkurrentene
En oversikt Universitetet i Stavanger har innhentet, viser hva utenlandske universitetet årlig krever i studieavgift for masterprogram med 120 studiepoeng:
University of Groningen, Nederland:
- Høyest: 203.000,-
- Lavest: 157.000,-
- Medisinstudiet koster 346 000,-
University of Ghent, Belgia:
- Høyest: 68.000,-
- Lavest: 22.000,-
Lund universitet, Sverige:
- Høyest: 185.000,-
- Lavest: 105.000,-
Copenhagen business school, Danmark:
- Høyest: 165.000,-
- Lavest: 165.000,-
Aalborg University, Danmark:
- Høyest: 124.000,-
- Lavest: 104.000,-
Tampere University, Finland
- Høyest: 124.000,-
- Lavest: 104 .00,-
Redd for å få mindre penger
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har tidligere sagt at det er utdanningsinstitusjonenes eget ansvar å prissette.
— Men vi vil følge med. Hvis noen skulle finne på å sette verdien veldig, veldig lavt eller til null, så vil vi i neste gang forvente at studieplassene for norske studenter også har samme pris, sa Ola Borten Moe til Aftenposten i oktober i fjor.
Dette ser det ut til at arbeidsgruppa til de fire universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har merket seg. I rapporten står det at den anbefalte modellen vil sikre at ingen institusjoner signaliserer til Kunnskapsdepartementet at finansieringskategoriene er for høye.
«Ved å bruke andre mekanismer for prissetting kan man risikere at enkelte institusjoner setter en lavere pris enn finansieringskategoriene, for eksempel at de kun benytter marginalkostnader eller ikke inkluderer kostnader knyttet til forskningsbasert utdanning. Dette vil gi uheldige signaler til KD», skriver arbeidsgruppa.
