Skolepenger

Her vil det koste 150 000 for de dyre utdanningene

Universitetet i Stavanger har avklart hva studenter utenfor EØS og Sveits må betale i skolepenger høsten 2023. Samtidig er de sterkt kritisk til måten dette innføres på.

Fra en tidligere studiestart ved Universitetet i Stavanger.
Fra en tidligere studiestart ved Universitetet i Stavanger.
Publisert

— Da forslaget om skolepenger kom i statsbudsjettet, hadde vi følere ute og skjønte at dette blir vedtatt i Stortinget. Da begynte vi jobben med å finne ut hva vi skal ta betalt for de ulike internasjonale mastergradsprogrammene, sier seksjonssjef Bjarte Hoem ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Bjarte Hoem er seksjonssjef på Internasjonal seksjon ved Universitetet i Stavanger.
Bjarte Hoem er seksjonssjef på Internasjonal seksjon ved Universitetet i Stavanger.

Tre ulike satser

Studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits som skal studere til høsten, må forberede seg på å betale følgende for ett års studium ved UiS:

  • Mastergrader innen teknologi, naturvitenskap og utøvende kunst: 150 000,-
  • Mastergrader på handelshøgskole, samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag og alle helsefag: 125 000,-
  • Bachelor og årsstudier: 80 000,-

— Disse satsene dekker bare marginalkostnaden og ikke hva det faktisk koster å ha en infrastruktur og ansatte som forsker, presiserer Hoem.

Noen internasjonale mastergradsprogram er dyrere i drift enn andre, så UiS opererer med differensierte satser. De har derfor lagt seg på tre satser per år. Prinsipper UiS har lagt seg på i tillegg, er at universitetet bør tilpasse seg et marked i Norge og Europa og minimum dekke marginalkostnadene, dvs. ekstrakostnadene ved å ta opp en ekstra student på et studium med god kapasitet (ledig undervisningskapasitet).

Søknadsfristene for å søke på høstens opptak for studenter utenfor EØS og Sveits gikk ut i november og desember i fjor. Khrono har innhentet tall som viser at antallet søkere er omtrent det samme som før skolepenger ble innført.

Reell kostnad: 250 000

I likhet med hele universitetets- og høgskolesektoren regner også Universitetet i Stavanger med at det blir en stor avskalling av disse søkerne når de blir klar over hvor mye det vil koste for dem å studere i Norge. Studier i Norge har inntil nå vært gratis.

Hvis alle kostnadene skal tas med, og ikke bare marginalkostnadene, vil de tekniske og naturvitenskapelige fagene koste 250 000 kroner.

Fakta

Studieavgift

Regjeringen har vedtatt at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

  • Fra høsten må denne kategorien internasjonale studenter betale for å studere i Norge.
  • Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av dem som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
  • Departementet tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner kroner i studieavgift, og de har fått tilsvarende kutt i sine budsjetter.
  • Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
  • Forslaget krever lovendring, og dette er sendt på høring.

— La oss si at det er 20 studenter som betaler i 2023. Da betyr det ikke så mye hva vi tar av pris siden de er så få. Vi må også se på markedsprisen. Vi kan ikke ta høyere betalt enn konkurrenter i andre land, da priser vi oss helt ut av markedet, sier Hoem.

UiS har hatt et utvalg som har sett på hvordan Universitetet i Stavanger skal behandle søknader fra studenter utenfor EØS og Sveits. Dette har Bjarte Hoem ledet. Utvalget har vurdert søknadsfasen, betaling av skolepenger og regler for refusjon.

Utvalget har også vært i kontakt med andre institusjoner for å søke å få mest mulig likhet mellom institusjonene.

— Jeg tror de fleste i sektoren er enige om å samordne dette, sier Hoem.

Avgift må betales på forskudd

De fire BOTT-universitetene (UiB, UiO, NTNU og Universitetet i Tromsø) har nedsatt et utvalg for å finne ut hvordan studieavgiften skal beregnes. Det er ventet at de kommer med et forslag i månedsskiftet.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) opplyser til Khrono at de også jobber med problemene knyttet til innføring av skolepenger.

— Vi trengte en avklaring på hva satsene skal være og har derfor bestemt hva de skal være i 2023, men med et forbehold om at det ikke blir for store avvik i sektoren.

UiS tar sikte på å gi søkerne beskjed om innføring og størrelse på satsene under forutsetning av varslet lovendring i slutten av januar.

Studentene må svare på om de vil opprettholde søknadene i februar. 15. mai er fristen for å betale studieavgift, som skal betales på forskudd per semester.

Varsler nedbemanning

UiS har fått et kutt som regjeringa mener tilsvarer det beløpet de skal tjene på skolepenger. Kuttet er på 7,5 millioner i ett semester i 2023 og totalt 30 millioner fra og med 2025. Dette mener de vil ramme universitetet hardt.

I et brev til ansatte skriver rektor Klaus Mohn at det går mot trangere økonomiske tider for universitetet og varsler nedbemanning. Ifølge brevet viser et foreløpig overslag at det samlede antallet årsverk må ned med fem til ti prosent frem mot 2026.

I et intervju med Stavanger Aftenblad trekker Mohn fram at universitetet rammes særlig hardt av innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS-området. Han anslår at avgiften vil medføre et inntektstap på 30 millioner årlig fremover.


— Skriker etter kandidater

Bjarte Hoem sier at de i en kandidatundersøkelse i november 2022 spurte alle internasjonale kandidater, med fullført mastergrad siste tre år, om de kunne tenke seg å betale 150 000 kroner i skolepenger i året. Under sju prosent vurderte det.

— Når vi krever inn disse summene, vil nesten samtlige av søkerne falle fra. Vi sitter igjen med kanskje 5 eller 10 prosent. Vi må dreie oss inn mot Norge og EU-området, men vi ser at vi på flere studieprogram hittil ikke har fått nok gode søkere derfra heller.

Hoem påpeker at det er derfor de har åpnet opp for internasjonale kandidater, særlig innenfor ingeniørfag med vekt på energisektoren.

— Her i Stavanger-regionen skriker de etter kandidater. Vi ser også i kandidatundersøkelsen fra siste tre års internasjonale studenter at hele 56 prosent bor i fortsatt i Rogaland og kun 16 prosent har flyttet fra Norge. 83 prosent oppgir at det var krav om mastergrad når de søkte til nåværende stilling. Disse kandidatene er viktige for Norge og regionen.

Tror de vet mer til våren

Som Khrono har omtalt håper universiteter og høgskoler på en overgangsordning. Selv ønsker Hoem at det blir en slik ordning og at hele innføringa utsettes ett år. Usikkerheten er stor.

Det nevnte UiS-utvalget har registrert at innføring av skolepenger ikke er nevnt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2023. De tror de ikke får en formell melding om skolepenger før endringer av universitets- og høgskoleloven (UH-loven) er behandlet i løpet av våren 2023.

I et skriftlig svar til Venstres stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo sa statsråd Ola Borten Moe at han vil gjennomgå alle høringssvar om UH-loven før de fastsetter endelig innretning på ordninga med innføring av studieavgift.

— Dette er svært vanskelig å forholde seg til. Vi kan ikke kreve studieavgift før det faktisk er gjort en lovendring. Vi reagerer derfor sterkt på at Ola Borten Moe sier det er fattet et vedtak når vedtaket er i form av et statsbudsjett. Det er verken vedtatt en forskrift eller lovendring, og vi har heller ingen informasjon om når dette skal skje. Realiteten er at opptak til neste studieår foregår nå, sier Bjarte Hoem ved Universitetet i Stavanger.



Powered by Labrador CMS