Grande mener NTNU i for stor grad har tatt hensyn til politiske forventninger

— I ettertid ser vi at vi kanskje i for stor grad har tatt hensyn til de politiske forventningene, og det må vi lære av, sier rektor Tor Grande til Khrono. 

NTNU sliter med økonomien. Det samme gjør en rekke andre universiteter og høgskoler. I fjor fikk imidlertid Norges største universitet en klar beskjed fra eget styre: De ville ha en skikkelig forklaring på hvorfor NTNU har kommet i et slikt økonomisk uføre at det til og med var snakk om oppsigelser. 

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

— Mindre forutsigbarhet, større risiko

Nå har universitetet foretatt en gjennomgang for å vise, nesten punkt for punkt, hva som har gjort at de sliter økonomisk. Samtidig peker de på hva som kan skje framover når det er mindre penger å rutte med. Gjennomgangen skal legges fram for NTNU-styret 29. januar. 

— Forutsigbarhet er viktig for vår sektor og den har blitt utfordret på grunn av reduserte bevilgninger, føringer og nye krav på relativt kort tid, som det har vært vanskelig å se de samlede konsekvensene av. I sum mener har dette gitt NTNU en større risiko knyttet til økonomien, uten at rammevilkårene for å håndtere denne risikoen har blitt endret. 

— Vår gjennomgang viser imidlertid at NTNU i samme periode har fått mer ut av ressursene, og økt produktiviteten. Vi har blant annet uteksaminert flere studenter, hatt flere avlagte doktorgrader og økt den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten, sier Tor Grande. 

NTNU

Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm

— Må gjøre mindre av noe annet

Dette gjør at Grande som rektor altså har kommet fram til en erkjennelse om at de i for stor grad har tatt hensyn til de politiske forventningene, noe de vil lære av. 

— Det har vært et ønske om økt aktivitet i en tid der bevilgningene har blitt redusert. For eksempel har vi fått et krav om å øke antall studieplasser innen sykepleie, uten at det fulgte med ny finansiering, sier Grande.

NTNUs analyse er at de må ha en annen tilnærming framover. 

— Når det kommer krav om at vi skal gjøre mer av noe, er vi nødt til å gjøre mindre av noe annet. Det er en utfordring at det går raskt å sette i gang ny aktivitet, men prosessene for å redusere den tar lang tid ved et universitet. 

universitetet i Sørøst-Norge

I rute med innstramminger, men tøffe tak for ansatte

— Vil ikke være en bedrift

«Hvordan kom vi hit?», heter ett av dokumentene NTNUs styre får present fra ledelsen. Her prøver de å gi en grundigere gjennomgang av hva de økonomiske problemene bunner i. 

— Det å ha en virksomhetsstyring i oppgangstider, er noe helt annet enn å ha det i nedgangstider. Vi må tenke annerledes framover og ha en annen logikk. Må vi for eksempel etablere et nytt fagområde på grunn av vårt brede samfunnsoppdrag, må noe annet nedprioriteres, sier rektor Tor Grande til Khrono. 

— Styret var på styremøtet i oktober i tvil om NTNU har kontroll over virksomhetsstyringa. Har dere kontroll over økonomien?

— Svaret er ja. Men jeg deler styrets bekymring når det nå er behov for en annen kontroll i en nedgangstid. Vi må være enda tettere på og ha enda mer kvalitet over virksomhetsstyringa. Hvorfor holder vi på med dette? Det er for at vi skal utvikle oss faglig, særlig på instituttnivå siden det er der det skjer. Vi ønsker ikke å være en bedrift, men legge til rette for god og faglig virksomhet. 

nedbemanning

1107 årsverk visket bort i akademia i 2024

Bevilgningskutt og nye føringer

Hvordan kom så NTNU dit at økonomien ble betraktelig skralere de siste årene? Hva skjedde? Universitetet peker i styrenotatet på flere årsaker overfor NTNU-styret:

Den mest åpenbare er kutt i bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. For NTNU har kuttet vært på 336 millioner kroner i perioden fra 2019 til 2025. I tillegg har universitetet fått et varig kutt på 84 millioner knyttet til endrede reisevaner etter pandemien. På toppen kommer 15 millioner i form av redusert konsulentbruk. 

I tillegg har det påløpt et mylder av ekstrakostnader, der ikke alle er nevnt her:

Pandemien førte til opptrapping av utdanningstilbud og innføring av mer digitale undervisningsformer og vurderingsformer. At det ble krig i Europa, førte til ny studieplasser rettet mot flyktninger. Inflasjonen har vært høy uten at Kunnskapsdepartementet ikke kompenserte for økte priser og lønninger. Store valutasvingninger har redusert inntektene fra utlandet og økt kostnadene på utstyr, litteratur og IKT-tjenester. 

Færre studenter har søkt seg til lærerutdanninga og sykepleierutdanninga. Framover blir studentkullene mindre. Den nye finansieringsmodellen belønner studiepoengproduksjon, men når denne reduseres blir inntektene redusert. 

nedbemanning

NTNU har kuttet 260 årsverk på ett år

— Svekket handlingsrom

NTNU gjentar også i styrenotatet at nye føringer uten tilførte midler, gjør at disse må finansieres ved at det hentes penger fra annen aktivitet. Ett slikt eksempel er økte krav til norskopplæring. Bevilgningene er også redusert med 52 millioner kroner etter at det ble innført studieavgift for internasjonale studenter. At det også skal innføres gebyr for studenter som tar opp bestått eksamen, gir NTNU et kutt på 4 millioner. 

Endret pensjonsmodell gir et bevilgningskutt på 281 millioner kroner, som skal tas igjen ved reduserte lønnskostnader. NTNU mener at det siste ikke veier opp for det første. Reelt budsjettkutt mener de er 175 millioner kroner. 

Summen av endrede rammevilkår, nye føringer og bevilgningskutt gjør at NTNU mener at handlingsrommet er svekket. 

flytting

Vedtok flytting av 50 studieplasser

Trodde ikke først på varig nedgang

— Den økonomiske nedgangen starter for noen år siden. Det var ikke like klart for oss at det var en endring som kom til å bli varig. Det skjedde jo noe liknende med hvileskjæret, men det førte ikke til stagnasjon. Bevilgningene økte deretter, sier rektor Tor Grande. 

Pandemien skapte mye trøbbel, også for universitets- og høgskolesektoren. 

— Da fikk vi midlertidig tildeling av ressurser og et økt antall studieplasser fordi det var fare for høy arbeidsledighet. Det var en midlertidig tildeling. Samtidig var det krav om å få ned midlertidigheten. Da måtte vi gå til fast ansettelse. 

I styrenotatet heter det at avsetninger ble brukt for gi midlertidig ansatte fast jobb. Avsetninger er imidlertid ment å brukes en gang, så en slik bruk vil ikke være bærekraftig over tid, står det.

økonomi

Andre kutter, men her kalles 2025 et helt normalt år

— Fag kan bli lagt ned

NTNUs rektor gir en pekepinn på hva som vil skje framover når det blir mindre penger å rutte med. 

— Med de økonomiske rammebetingelsene kan vi ikke forholde oss til at vi skal være slik vi var i går. Da må vi på instituttnivå ha gode diskusjoner om hvilke fagområder som har en framtid. Vi må være villige til å redusere aktivitetsnivået og i verste fall legge ned, sier rektor Tor Grande til Khrono. 

— Fortsetter nedgangen i bevilgninger som signalisert, så må vi i verste fall legge ned fag og flytte studieplasser til andre fagområder. 

Det blir en tung jobb å gjøre, men blir en viktig diskusjon som fakultetene og instituttene må ta stilling til og avgjøre, konstaterer NTNUs rektor. 

— Det vil være en større politisk vilje til å være hardere i grepet, i hvert fall hvis vi rammes av for lav studentrekruttering i et program over flere år. Det kan vi ikke sitte og se på. 

NEDBEMANNING

11 har søkt sluttpakke ved NTNU-fakultet. Mangler nesten 40 årsverk

Humaniora er utsatt

NTNU-styret har vedtatt en dimensjoneringsmodell, som skal tre i kraft fra 2027. Studieprogram kan stå i fare for å bli lagt ned hvis de ikke greier å fylle opp 95 prosent av studieplassene og hvis for mange studenter ikke fullfører studiene. 

På spørsmål om det er humaniorafagene ved Det humanistiske fakultet (HF) som ligger dårlig an, svarer Grande. 

— HF har skilt seg ut til en viss grad, men jeg opplever at det jobbes godt for å motvirke at fag legges ned. Det er første gang at vi bevisstgjør våre fagmiljøer for å unngå at vi skal komme i en slik situasjon. 

— Den sittende regjeringa og opposisjonen sier at hvis universitetet i sum ikke bidrar med kompetanse som samfunnet etterspør, må det gjøres noe. Jeg tolker det slik at i verste fall må det flyttes studieplasser fra ett fagområde til ett annet eller fra en institusjon til en annen. 

NTNU

Ikke aktuelt med oppsigelser på NTNUs lærer­utdanning likevel

— Stimulere, ikke stigmatisere

— Vi har sagt at arbeidet med dimensjonering skal virke stimulerende og ikke stigmatiserende. Der vi ser at studentrekruttering er et problem, skal det gjøres en innsats for å gjøre studiene mer attraktive, slik at vi kan opprettholde en høy fyllingsgrad og god gjennomstrømming.

Nå skal styret få diskutert NTNUs virksomhetsstyring, om det som står i styrepapirene gir gode nok svar og om de sier seg enige i virkelighetsbeskrivelsen. 

— Det er litt tidlig å si at dokumentet er bra, men det er et godt utgangspunkt for en diskusjon i styret. Jeg håper det er beroligende og tillitvekkende, sier NTNUs rektor Tor Grande.