1107 årsverk visket bort i akademia i 2024

1107 årsverk er i løpet av 2024 borte fra statlige universiteter og høgskoler. Universitetet i Stavanger er den institusjonen som relativt sett har hatt størst nedgang i årsverk i 2024. 

Nedgangen er på 5,7 prosent og utgjør drøyt 109 årsverk. Høgskulen på Vestlandet følger deretter med 87,6 årsverk nedgang, noe som utgjør en prosentvis nedgang fra 2023 til 2024 på 4,45.

Det er NTNU som i tall har størst reduksjon i årsverk, med 335, det utgjør en nedgang på 4,16 prosent fra 2023.

Må kutte enda 2700

Under Arendalsuka i august varslet forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at universitets- og høgskolesektoren skal tilbake til 2019-nivå.

I 2019 var det 3800 færre årsverk enn i 2023. Nå når 2024-tallene foreligger i Database for høyere utdanning (DBH) viser det seg at en god del av kuttet er tatt, i og med at 1107 årsverk er borte siden 2023.

Det betyr samtidig at det gjenstår å kutte enda cirka 2700 årsverk før sektoren er tilbake på 2019-nivå.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst

Midlertidige kastet ut

Nylig kunne Kunnskapsdepartementet og statsråd Oddmund Hoel fornøyd konstatere at tallet på midlertidige ved universiteter og høgskoler stadig går ned over. 

Khrono kan i dag avdekke at 944 av de 1107 årsverkene som er borte fra statlige universiteter og høgskoler var midlertidig ansatte. Det viser tall for årsverk som institusjonene selv har rapport inn til DBH. I disse tallene er åremålsstillinger og bistillinger inkludert.

Hvis man bare ser på gruppen midlertidige ansatte slik en arbeidsgruppe mellom Forskerforbundet og Kunnskapsdepartementet definerte dette i 2020 er antallet midlertidige årsverk redusert fra 2890,5 i 2023, mot 2415,6 i 2024, det vil si at antall midlertidige er redusert med 475 årsverk i denne perioden. Da er ikke åremålsstillinger og bistillinger inkludert.

I en pressemelding skriver Kunnskapsdepartementet at andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler fortsetter å synke. Ferske tall for høsten 2024 viser at det er 8,9 prosent midlertidig ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger og administrative stillinger. Det er nesten seks prosentpoeng lavere enn i 2018.

— Jeg ser ingen grunn til at det skal være betydelig flere midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler enn i arbeidslivet ellers. Her har sektoren fått tydelig marsjordre, og nå ser vi at det har hatt god effekt, med de laveste midlertidighetstallene på flere år. Likevel er vi ikke i mål, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), i pressemeldingen.

NTNU: Tiltakene virker, men ikke nok

— Tallene viser at tiltakene virker, men at vi ikke er i mål, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad.

Samtidig viser han til at rundt en tredjedel av nedgangen i antall årsverk skyldes at NTNU har færre i rekrutteringsstillinger, altså stipendiater og postdoktorer. 

oppsigelser

Instituttleder: Får vi ikke til dette, går instituttet konkurs

— Det er bekymringsfullt, og en utvikling det norske samfunnet ikke er tjent med, sier han

— Blir det like stor nedgang i 2025?

— Fakulteter og avdelinger jobber med bemanningsplaner. Vi har ansettelseskontroll i hele organisasjonen. Til tross for at NTNU har økt resultatene fra 2019 til i dag, så er bevilgningene redusert med 140 millioner kroner fra 2019, som er statsrådens nye nullpunkt. Behovet for omstilling er derfor fortsatt helt reelt, sier Haugstad.

— Midlertidigheten har gått ned. Er det en ønsket utvikling for NTNU?

— NTNU har over tid har gjort et betydelig arbeid for å redusere midlertidigheten, i tråd med forventningene fra Kunnskapsdepartementet. Det har også bidratt til mer krevende omstilling, rett og slett fordi midlertidig ansatte har gitt NTNU fleksibilitet, sier NTNU-direktøren.

UiS: Ikke tilstrekkelig nedgang

Ved Universitetet i Stavanger har antall årsverk blitt kuttet med 109 fra 2023 til 2024, tilsvarende 5,7 prosent. Dermed er UiS den av de statlige institusjonene som har prosentvis har kuttet mest.

97 av årsverkene som er kuttet er midlertidig årsverk, inkludert II-stillinger (nå gjerne kalt bistillinger eller bierverv, som regel 20 prosents midlertidige stillinger) og åremåls­stillinger.

— Hvordan vurderer dere nedgangen i årsverk fra 2023 til 2024? Går dette som planlagt, og er det tilstrekkelig ifølge omstillingsbehovet?

— Overordnet vurdering er at nedgangen i antall årsverk er som forventet og i henhold til prognosen for 2024. Dette er ikke tilstrekkelig ut fra det totale omstillingsbehovet. Planene er ytterligere nedgang i 2025 og 2026 for å nå de økonomiske målene, sier direktør for virksomhetsstyring og ­-utvikling ved Universitetet i Stavanger, John W. Viflot.

— De aller fleste årsverkene som er borte er midlertidige, og er dette en ønsket utvikling? 

— Generelt sett er reduksjon av midlertidige årsverk en ønsket utvikling. En stor del av nedgangen i midlertidighet er knyttet til nedgang i professor II-stillinger og stipendiater. Dette vil påvirke aktivitetsnivået, men er nødvendig for at vi skal tilpasse oss de utfordrende økonomiske rammene, sier han.

«I tråd med forventningene»

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp), sier at utviklingen går i riktig retning når antall årsverk ved universiteter og høgskoler nå er redusert med 1107.
(Red.anm..: Prestbakmo gikk av som statssekretær i Kunnskapsdepartementet fredag 15. november. Det var etter at dette intervjuet ble gjort.) 

— Utviklingen går i riktig retning, og det er i tråd med våre tydelige forventninger til UH-sektoren. Det er vi fornøyde med, men vi er ikke i mål, sier han.

Han sier videre at arbeidet med å få ned midlertidigheten må fortsette framover.

— Er det naturlig at det først og fremst er midlertidige stillinger som forsvinner?

— Ja. Institusjonene har jobbet målbevisst for å redusere bruken av midlertidige stillinger etter tydelige føringer fra Kunnskapsdepartementet.

— Er det grunn til å juble over nedgang i midlertidige årsverk, når nedgangen skyldes at mange er sparket ut av UH-sektoren?

— Av nedgangen på 475 midlertidige årsverk, skyldes minst 320 endringer fra midlertidig til fast stilling. Det er det all grunn til å være fornøyd med. Samtidig vet vi at flere institusjoner nå står i krevende omstillinger, og at antallet stillinger totalt i sektoren skal noe ned fra toppårene under pandemien, sier Prestbakmo.

midlertidighet

Ber departementet rydde opp i ulik midlertidighet­praksis

Tre høgskoler har fått flere årsverk

Elin Mordal er rektor ved Høgskolen i Molde. Molde er en av tre høgskoler som har vekst i antall årsverk. For Molde sin del handler det om 15,5 årsverk, for Samisk høgskole 3,5 årsverk og for Norges handelshøyskole 10,7 årsverk.

— Vi har hatt og har fortsatt et høyt antall studenter per faglige årsverk sammenligne med mange andre institusjoner. I tillegg har vi også en «slank» administrasjon. Veksten skyldes et behov for å balansere dette, pluss oppstart av nye studieprogrammer. Høsten 2024 startet vi bachelorutdanning i paramedisin og bachelorutdanning i sykepleie på fulltid i Kristiansund, sier Mordal til Khrono.

«Et fattigere universitet»

Hovedtillitsvalgt Lise Karin Meling i Forskerforbundet ved UiS er bekymret for kuttene i årsverk.

Det er ikke generell stillingsstopp ved UiS, men utlysninger skal vurderes nøye og skal godkjennes et ledd opp i hierarkiet.

Meling sier nedgangen blant annet skyldes mindre bruk av vikarer, at det ikke ansettes folk i II-stillinger lenger og når noen går av med pensjon erstattes de ikke. 

— Enkelte går også tidligere av med pensjon enn de hadde tenkt og en del attraktive ansatte velger å slutte, sier hun.

— Hva blir konsekvensene av kuttene i årsverk?

— Det blir i siste instans et dårligere tilbud til studentene. Vi blir et fattigere universitet, sier hun.