eksamensjuks

Professor: — Det er ikke studentenes feil at det jukses. Det er systemets

Pedagogikkprofessor Arild Raaheim sier at man har hengt seg opp i en gammeldags måte å tenke på, og tenker at det beste hadde vært å kutte ut eksamen.

Raaheim har lenge vært kritisk til eksamen, og han har skrevet boken «Eksamensrevolusjonen», der han lister opp rundt 40 alternativer til den tradisjonelle eksamenen. Nå rykker han ut og mener at all juksingen på eksamen er de ansattes feil. PS! Studentene på bildet er overhodet ikke knyttet til denne artikkelen på noen som helst måte, og er kun ment som illustrasjon.
Raaheim har lenge vært kritisk til eksamen, og han har skrevet boken «Eksamensrevolusjonen», der han lister opp rundt 40 alternativer til den tradisjonelle eksamenen. Nå rykker han ut og mener at all juksingen på eksamen er de ansattes feil. PS! Studentene på bildet er overhodet ikke knyttet til denne artikkelen på noen som helst måte, og er kun ment som illustrasjon.
Publisert Oppdatert

Den siste tiden har det kommet flere rapporte om mer juks på eksamen. For eksempel meldte NTNU i forrige uke at det i vår ble registrert rundt 140 mistenkte tilfeller av juks.

Nå kommer pedagogikkprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB), Arild Raaheim, med det som må kunne karakteriseres som en aldri så liten brannfakkel:

— Det er systemet sin skyld at det jukses. Ikke studentene.

Fordi eksamen ikke har kunnet foregå i et fysisk lokale, har de fleste eksamener blitt gjennomført digitalt. Naturligvis vil det da også være letter å ty til ulovlige hjelpemidler når man skal til pers.

Khrono har sjekket med en del ulike universiteter og høgskoler hva som er status. Noen melder at det ikke er noen særlig økning, mens andre, for eksempel Universitetet i Agder (UiA), går mot en dobling av juksetilfeller.

Seniorrådgiver ved Studieavdelingen ved UiA, Ragnhild Skomedal, forteller at Klagenemnda ved universitetet har behandlet rundt 70 saker hittil i år. I hele fjor var tallet 39.

Ved UiB er det kommet 34 meldinger om mulig juks hittil i år, mot 31 i 2019.

— Feilslått pedagogikk

I september viste tall fra Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning (Unit), at 273 studenter i Norge så langt var utestengt på grunn av juks, og dermed registrert i RUST (Register for utestengte studenter). Per nå finnes det ikke oppdaterte tall, men det er grunn til å tro at tallet vil stige framover.

Flere har uttrykt skuffelse over at noen har benyttet seg av muligheten til å jukse, og knyttet det til dårlig moral hos studentene.

— Dette handler ikke om dårlig moral, men om feilslått pedagogikk, sier Arild Raaheim til Khrono.

— Burde brukt koronasituasjonen

Raaheim mener de ansatte må snu seg mot seg selv og systemet, heller enn å peke på studentene.

— Jeg gjorde en stor undersøkelse for noen år siden, som viste at juks og plagiat på universitetet ikke først og fremst er et spørsmål om manglende moral, men en pedagogisk utfordring, sier Raaheim.

Det er ikke rart det går galt, når studentene blir møtt med tradisjonelle eksamener. Da bør man egentlig forvente en del juks.

Arild Raaheim, pedagogikkprofessor, Universitetet i Bergen

Så nøyaktig hva er det Raaheim mener de ansatte gjør feil?

Jo, de gjør det de alltid har gjort.

Raaheim mener man burde brukt koronasituasjonen som en mulighet til å prøve ut alternative undervisnings- og vurderingsformer. Og det holder ikke å bare gjøre det ene, uten å gjøre det andre.

Læring eller kontroll?

— Jeg vet at mange studenter blir møtt med et veldig tradisjonelt undervisningsopplegg med nettforelesninger fylt med masse powerpoint-plansjer. Dermed får de mindre tid til å fordøye stoffet, og ikke anledning til å stille spørsmål på samme måten. Underviseren får heller ikke den samme kontakten med studentene. Studentene opplever å ha mer press på sin egen tid og er mer usikre på hva som er forventet, sier Raaheim, og legger til:

— Det er ikke rart det går galt, når studentene blir møtt med tradisjonelle eksamener. Da bør man egentlig forvente en del juks.

Som de fleste forstår, er det er ikke mulig å kontrollere studentene på samme måten når eksamen er digital.

— Vi må bruke de ressursene studentene utgjør, og jobbe sammen. Hva er det viktigste i den situasjonen vi nå er i? Er det læring for studentene eller at systemet skal fastholde et behov for kontroll? Jeg er ikke i tvil. Det viktigste er at studentene får lært det de trenger å lære, sier Raaheim.

Mener eksamen bør droppes

Han mener at eksamen bør droppes.

— I den spesielle situasjonen vi nå står i, mener jeg vi bør være veldig radikale, og rett og slett kutte ut eksamen, kommer det kontant fra professoren.

— Man har hengt seg opp i en gammeldags måte å tenke på. Studentene pugger, tar eksamen, og glemmer mye av det de har lært etterpå. Jeg klarer ikke å forstå at man ikke ser koronasituasjonen som en mulighet til å jobbe med nye vurderingsformer, fortsetter Raaheim, som understreker at dette ikke betyr at man skal la være å vurdere studentene, men at både vurderingen og det pedagogiske opplegget bør legges om.

— Vurderingen kan tas som en del av undervisningsopplegget. Vi må legge opp til at studentene kan jobbe med prosjekter i løpet av semesteret, gjerne sammen med andre.

Mange tilgjengelige alternativer

— Alt dette kan sikkert virke litt «gresk» for mange?

— Mange har for lite kunnskap om alternativer til skoleeksamen. Når de tenker vurdering, tenker de eksamen, men vurdering er så mye mer enn det, sier han.

Raaheim har lenge vært kritisk til eksamen, og han har skrevet boken «Eksamensrevolusjonen», der han lister opp rundt 40 alternativer til den tradisjonelle eksamenen.

— Jeg ser at enkelte miljøer for eksempel tviholder på avkrysningseksamen. Jeg hadde tro på at den situasjonen vi nå står i skulle frambringe masse kreativt nybrottsarbeid med tanke på vurderingsformer. Det er sikkert masse bra som gjøres, men det er veldig mye klassiske eksamener som har blitt gjort digitale, sier han.

Kritiserer medisinutdanningen ved UiB

Raaheim trekker fram medisinutdanningen ved UiB som et eksempel der man lot en mulighet gå tapt.

— Jeg registrerer at de valgte å kutte stasjonseksamen for tredejårsstudentene i vår (såkalt OSKE journ.anm.). Her fraskrev fagmiljøet seg en mulighet for å lære noe, for det hadde vært mulig å gjennomføre dette digitalt, sier han.

Raaheim tenker høyt:

— De kunne satt studentene til å jobbe med prosjekter. Dette kunne blitt beskrevet i grupper og så dokumentert på video. Så kunne noen studenter blitt fulgt opp med intervju, som en form for muntlig høring. Isteden kuttet de OSKE, og utsatte det til neste semester, uten å tenke på at det innebærer merarbeid for studentene.

At de likevel gjennomførte avkrysningseksamen, provoserer Raaheim.

— Denne eksamenstypen er lett å ty til, men det er også lett å jukse. Å tro at en slik eksamen er god kontroll av læring, syns jeg er en merkelig forestilling. Det finnes så mange andre og bedre måter å teste studentenes kunnskaper på, som samtidig er mye mer læringsfremmende, sier han.

Triks for å øke motivasjonen

— Men studenter som jukser må da også ta sin del av ansvaret?

— Det er ikke min første innskytelse. Dette minner meg altfor mye om diskusjoner vi hadde på 1980- og 1990-tallet, før Kvalitetsreformen kom. Da slet vi med høye strykprosenter. Det kom stadig argumenter om at dette var et uttrykk for at studentene ikke egnet seg. Jeg kjøpte aldri det. Jeg mente de høye strykprosentene i hovedsak var et uttrykk for et feil system og en feilslått pedagogikk, svarer Raaheim.

Samtidig mener han at måten eksamen nå gjennomføres skaper muligheter for uærlighet.

— Når noen, av ulike årsaker, griper muligheten og jukser, blir det også urettferdig overfor de studentene som er ærlige og ikke jukser.

Å sitte på zoom å undervise er noe av det verste jeg har vært med på. Det er helt forferdelig.

Arild Raaheim, pedagogikkprofessor, Universitetet i Bergen

Den siste tiden har det kommet flere undersøkelser som viser at studenter er ensomme og sliter med motivasjonen.

— Det kan dokumenteres at når studentene i større grad trekkes inn i vurderingen av seg selv, og får mer ansvar for egen læring, økes den indre motivasjonen, sier Raaheim.

Gjør undervisningen gøyere, også for ansatte

— Hvis noen blir overbevist av dette, hvordan kan de legge om undervisningen sin?

— Det viktigste er å ha en nysgjerrighet på hva forskningen på dette området viser. Universitetspedagogikk er også et selvstendig fagområdet, og det finnes kolossalt mye forskning på dette. Så må man også ha mot til å prøve det ut, og ikke hele tiden se til hvordan det alltid har blitt gjort. Man må ha litt dristighet.

— Og dette vil ikke ta mer tid?

— Det innebærer litt mer innsats fra oss, men den innsatsen får man igjen for med bedre, mer motiverte studenter som lærer mer. Innsatsen gjør og at undervisningen blir gøyere for oss ansatte. Å sitte på zoom å undervise er noe av det verste jeg har vært med på. Det er helt forferdelig. Er det noen jeg har lært mye av gjennom min akademiske karriere, er det studentene. Jeg har blitt utfordret av dem.

— Har du et inntrykk av at holdningene når det gjelder undervisning har begynt å endre seg?

— Det har skjedd mye positivt. Det burde vært en inspirasjon for alle. Jeg er blant dem som ikke er så kritisk til Kvalitetsreformen. Jeg ser det som en del av en positiv utvikling, som faktisk langt på vei er et resultat av at vi på universitetet har fått nye regler å forholde oss til. Man kan synes at de store og omgripende reformene går langt, og at språket virker instrumentelt, men i det store og hele, er det de som har forandret høyere utdanning mest de siste årene.

Powered by Labrador CMS