Avklaringer på konfliktfylt institutt behandles av NTNU-styret i oktober
Steinnes-saken. Ansatte ved det konfliktrammede Institutt for historiske studier på NTNU kan måtte vente til 31.oktober før en nyorganisering av instituttet er klart. Ansatte oppfordres fortsatt til ikke å ta saken til mediene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Geir Øien som har fått ansvaret for å komme med forslag til omorganiseringer av Institutt for historiske studier på NTNU, luftet sist torsdag sine forslag til løsninger med parter i konflikten, ledergruppa ved instiuttet og Programlederkomiteen. Etter det Khrono kjenner til møtte forslagene stor motstand i flere av leirene og det skal nå brukes mer tid på saken.
NTNUs styre skulle opprinnelige behandle saken 19.september, men den er nå utsatt til universitetets styremøtet 31.oktober.
Oppsplitting eller nedlegging
Jeg har altså på ingen måte gitt ansatte på IHS (eller noen andre) munnkurv i denne arbeidsmiljøsaken.
Geir Øien
I en orientering som ble lagt ut på NTNUs nettsider 20.juni i år kom det fram at det foreløpig var uavklart hvilket organ som skal fatte beslutning i saken. «Hvis det blir snakk om nedleggelse av instituttet må dette behandles i NTNUs styre, men vedtak om en av de tre andre modellene kan fattes internt i organisasjonen», het det den gangen.
De tre andre alternativene, ut over nedlegging av instituttet, som faktagranskerne hadde skissert opp var:
- Flytte studieprogram for Europastudier til et annet institutt.
- Flytte forskningsgruppa «Fate of Nations» til en annen enhet.
- Flytte både Europastudier og «Fate of Nations».
Øien sa også i juni at han også kunne komme til å vurdere eventuelle andre løsninger.
Øien: Ulike syn
Steinnes-saken på NTNU
Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.
Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.
Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.
De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.
En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.
Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.
5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.
Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.
26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.
1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.
18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.
I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.
Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.
Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.
13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.
En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.
Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken.
Svarfrist er satt til 1.september.
Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig
21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.
2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.
I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instiuttet være klart, men dette er nå utsatt.
NTNUs styre skal etter planen behandle saken i møte 31.oktober.
Geir Øien, som inntil nylig var dekan for Fakultet for informasjonsteknologi og energiteknikk (IE) , men nå leder utviklingsprosjektet «Fremtidens teknologistudier», hadde opprinnelig en plan om å komme med forslag til omorganisering av det konfliktfylte Institutt for historiske studier i løpet av august i år.
Men oppgaven ble større enn først antatt og Øien trenger mer tid, noe han også har åpnet for tidligere.
Til Khrono opplyser Øien i helga at han sist torsdag begynte sonderingene med personer som er involvert i konflikten, ledergruppa, og lederne av studieprogrammene om hvordan instituttet kan tenkes reorganisert.
— Foreløpig har jeg ingen ferdige forslag til løsning på dette. Jeg skisserte noen mulige, umodne modeller som jeg ba om reaksjoner på. Vi tenkte høyt sammen, og både responsene og supplerende faktainformasjon jeg fikk gjennom møtene blir veldig nyttig i det videre arbeidet. Det kom også tydelig fram at det er ulike syn på hvordan organisasjonskartet bør tegnes på nytt, opplyser Øien i epostkorrespondanse med Khrono i helga.
Steinnes ikke kontaktet
Historieprofessor Kristian Steinnes, som var den som i fjor sommer fikk skylden for at konfikten eskalerte satt i helga og skrev tilsvar på det som handler om han selv i faktarapporten.
— Har du fått lagt fram noen skisser til forslag på løsning fra Geir Øien?
— Nei, Øien har ikke vært i kontakt med meg. Jeg vet at han har vært i kontakt med flere av mine kolleger, og jeg undrer meg over at jeg igjen er «usynlig», sier Steinnes.
Øien har ikke kommentert Khronos opplysninger om at han ikke har vært i kontakt med Steinnes om nye skisser og modeller for organisering.
Advarer mot mediekontakt
I et et referat fra et møte som ble sendt til alle ansatte ved instituttet fredag, fra instituttleder Magne Arve Flaten, heter det blant annet:
«Øien oppmoda Programleiarforum og andre tilsette ved IHS om ikkje å ta saka til media på noverande stadium, for å unngå rykte og for ikkje å skape uro på instituttet. Programleiarforum slutta seg til dette».
Ingen munnkurv
Khrono har spurt Geir Øien om det stemmer at han har bedt folk/ansatte om ikke å snakke med media om denne saken? Og han svarer fortsatt på epost:
Nei, Øien har ikke vært i kontakt med meg. Jeg vet at han har vært i kontakt med flere av mine kolleger, og jeg undrer meg over at jeg igjen er «usynlig»
Kristian Steinnes
— Jeg har hverken interesse av, eller myndighet til, å innskrenke noens ytringsfrihet, skriver Øien, og han fortsetter:
— På disse møtene (før helga red.mrk) sa jeg at etter min mening så fortjener alle ansatte og studenter på IHS å få mest mulig korrekt og presis informasjon om prosessen direkte fra oss som steller med den, før de leser om den i media, eller eventuelt hører rykter ad andre veier. Min forståelse er at alle jeg snakket med sa seg enige i dette. Jeg siktet da til det vi konkret diskuterte i møtene. Lederne for studieprogrammene var også enige i denne oppfordringen. Dette er også uttrykt i referatet fra møtet i Programlederforum som fredag ble sendt ut til alle ansatte på instituttet, melder Øien som også understreker:
— Jeg har altså på ingen måte gitt ansatte på IHS (eller noen andre) munnkurv i denne arbeidsmiljøsaken.
Umodent og tidlig stadium
Øien opplyser også at når han en gang i løpet av september legger fram et forslag til ny organisering, vil han gjerne ha tilbakemeldinger og åpen diskusjon om dette.
— Men på det umodne og tidlige stadiet vi er per i dag tror ikke jeg at det vil gavne hverken prosessen videre, eller arbeidsmiljøet på IHS, å offentliggjøre mer eller mindre løse tanker om organisatoriske modeller som kan vise seg å være helt uaktuelle, skriver han.
Han sier videre at det legges opp til grundig prosess for medvirkning og forankring på institutt og fakultet. Alle ansatte på instituttet skal ifølge Øien få mulighet til å uttale seg om skissen, og etter bearbeiding vil det bli laget et saksfremlegg til NTNUs styre med det formelle forslaget til ny organisering.
Opp i styret 31.oktober
— Notatet vil bli sendt ut omkring 10. oktober. Saken kommer da, etter planen, opp til behandling i NTNUs styre 31. oktober. En detaljert, oppdatert tidsplan for behandlingen av saken vil bli sendt ut til ansatte på instituttet så snart den er klar, skriver Øien til Khrono fredag kveld, og legger til at alle ansatte ved instituttet allerede er orientert om den overordnede tidsplanen referert over.
I eposten sendt ut av instituttlederen sist fredag står det også at de kan bli aktuelt å behandle omorganiseringen i et ekstraordinært styremøte. Opprinnelig skulle saken vært oppe i instiuttstyremøte neste uke, men dette er nå avlyst.
Denne helga satt flere av partene i den mangeårige konflikten ved Institutt for historiske studier (IHS) på NTNU og skrev på sine tilsvar (kontradiksjon) til den 500 sider lange rapporten av en faktaundersøkelse som ble overlevert NTNU i begynnelsen av juni i år.
- Les også: Omplasserer NTNU-professor mot sin vilje
Skrev tilsvar i helga
Faktarapporten om konfliktene ved instituttet, som ifølge Medier24 har kostet NTNU 2,5 millioner kroner, inneholder kritikk av NTNUs ledelse for brudd på arbeidsmiljøloven og den inneholder sterk kritikk av medienes dekning av saken, særlig Khrono og Universitetsavisas dekning.
- Les også: Deler av den frigitte faktarapporten
Det er fortsatt over 200 sider av rapporten som ikke er offentliggjort, og høyst sannsynlig vil den heller ikke bli offentliggjort fordi NTNU ser på resten av innholdet som taushetsbelagte opplysninger.
Det er i denne siste delen, som er en gjennomgang av enkeltpersoners gjøren og laden i konfliktsaken, som flere sitter og skriver tilsvar til i disse dager - med frist 1.september.
Instituttleder avgjør individuelt
Opprinnelig frist ble satt til 15.august, men organisasjonsdirektør Ida Munkeby opplyste til Khrono i juli i år at fristen var utsatt til 1.september etter en forespørsel fra Forskerforbundet. Flere av partene i konflikten får advokatbistand fra Forskerforbundet.
Det er instituttleder Magne Arve Flaten som skal vurdere om innhold i faktakartleggingsrapporten gir grunnlag for individuelle reaksjoner mot enkelte ansatte. Khrono er ikke kjent med når konklusjonene her skal være klare ihht den nye tidsplanen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!