Debatt ● Kristin Wall

Går vi mot et klassedelt helsevesen?

Unge som sliter med psykisk lidelse faller stadig oftere mellom to stoler i det norske helsevesenet, og må selv betale om de skal få hjelp. Er vi på vei mot et klassedelt helsevesen?

— Som leder for Sits psykiske helsetjeneste for studenter, er min største bekymring hvordan vi sikrer at studenter og unge voksne får nødvendig tilgang til behandling for sine psykiske lidelser, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge står overfor en akutt mangel på helsepersonell sett opp mot behovet for helsetjenester. Uten en løsning vil ventelistene vokse, og færre vil få nødvendig behandling. 

Offentlig helsevesen sliter allerede med lange ventelister og økt arbeidspress, som driver både pasienter og helsepersonell mot private løsninger. De private tjenestene, som hovedsakelig behandler lettere plager, er kun tilgjengelige for de som har god råd eller har en arbeidsgiver med helseforsikring. Denne utviklingen mot et klassedelt helsevesen, drevet av samfunnsendringer som færre fødsler og en aldrende befolkning, har skapt en uholdbar situasjon.

Utviklingen er ikke bærekraftig og vi må snart ta den på alvor! 

Som leder for Sits psykiske helsetjeneste for studenter, er min største bekymring hvordan vi sikrer at studenter og unge voksne får nødvendig tilgang til behandling for sine psykiske lidelser.

Flere og flere unge voksne og studenter sliter med sin psykiske helse og trenger behandling i de offentlige helsetjenestene. Dette er en utvikling som gradvis har kommet over flere år og som bekreftes i flere studier, som UngHunt- undersøkelsene og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse

Samtidig slutter flere helsepersonell i jobbene sine i de offentlige helsetjeneste og begynner i stedet å jobbe i private helsetjenester. Dermed svekkes kapasiteten i de offentlige tjenestene til å gi god og nok behandling. Nå er presset på spesialist­helsetjenestene for psykisk helse så stort at det bare er de aller sykeste som kan få et tilbud og behandling der.

Gjennom flere år har kommuner og studentsamskipnader utviklet tjenester for å motvirke den negative utviklingen i unge voksnes og studenters psykiske helse. Målet har vært å gi tidlig hjelp for å forebygge alvorlige psykiske lidelser. 

Men mange unge strever mer enn det studentsamskipnadene og kommunale helsetjenester kan håndtere. Samtidig som de ikke er syke nok til å få prioritet i spesialisthelsetjenesten. Denne gruppen vokser stadig, og for mange av dem er privat behandling den eneste løsningen — en løsning som bare er tilgjengelig om du har økonomiske ressurser eller arbeidsgiver med helseforsikring.

For mange av dem er privat behandling den eneste løsningen — en løsning som bare er tilgjengelig om du har økonomiske ressurser eller arbeidsgiver med helseforsikring.

Kristin Wall

Mange av disse unge vil uten tvil greie seg fint, men noen vil over tid utvikle alvorlige og tilbakevendende psykiske lidelser. I et samfunnsperspektiv vil det være både nyttig og forebyggende å fokusere på å gi behandling til denne mellomgruppen.

Et klassedelt helsevesen hvor bare de rikeste har tilgang på helsetjenestene er med andre ord på framvekst i Norge. Og det er den oppvoksende slekt som i stor grad lider mest under det: De som ikke har råd til private helsetjenester, den generasjonen som per i dag sliter mest psykisk OG de som skal overta samfunnet om ganske få år  … 

Jeg sitter ikke med løsningene, men jeg håper de finnes i et land med lange tradisjoner for like rettigheter og gratis helsehjelp for alle. De samfunnsøkonomiske kostnadene kan på lang sikt bli dyrere.

Powered by Labrador CMS