psykisk helse

André var svært langt nede psykisk. Nå smiler livet

Vær åpen, skap deg gode rutiner og gjør noe sosialt, er rådene André Almås Christiansen gir etter at han fikk seg en psykisk knekk noen år tilbake. — I dag er livet 10 av 10, sier han. 

Portrett av André Almås Christiansen, der han står med en kaffekopp i handa foran ei rød dør.
André Almås Christiansen er tidligere nestleder i NSO og i dag byrådssekretær for Høyre.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Verdensdagen for psykisk helse blir markert flere steder i dag, også ved universiteter og høgskoler. 

Undersøkelser viser at svært mange studenter sliter med ensomhet og psykiske problemer. Blant annet viste Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT-undersøkelsen, i fjor at 1 av 3 studenter har en psykisk lidelse.

FAKTA

Dette gjør student­samskipnadene

  • De fleste studentsamskipnadene har samtaletilbud til studentene, i form av studentrådgivere. I tillegg har mange studiesteder en studentprest som tilbyr samtaler for studenter og ansatte. Studenthelsetjenesten kan også henvise studenter med behov for mer hjelp til psykolog. 
  • Eksempler på kurstema hos ulike studiesteder er eksamensmestring, selvtillit og stress, kroppsbilde, ekamensangst, søvnkurs, økonomi, mat, jobb og karriere, stressregulering og eksponering i å ta ordet i forsamlinger. I tillegg kan noen steder tilby psykomotorisk bevegelsesgruppe, trening, samt egne grupper for gutter, jenter eller trans og ikke-binære studenter. 

Kilde: Samskipnadsrådet

Når alt virker svart, kan det være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen. Men noen får det bedre etter hvert og kan se tilbake på hva det var som hjalp dem på vei. 

Det er tilfelle med Andre Almås Christiansen. 

Tårene rant

I 2016 skrev den tidligere nestlederen i Norsk studentorganisasjon (NSO) et innlegg i Khrono. Der skildret han hvordan han presset seg så mye at han slet seg helt ut psykisk. Studier, verv og idrett krevde sitt. Hans kjære mormor døde. Selv hadde han en kronisk tarmbetennelse, noe som førte til at han ble veldig tynn. Både fysikken og psyken fikk nok. Tårene kom nesten i hver samtale, og han kjente på håpløshet, utilstrekkelighet og tristhet.

Etter psykologhjelp og sykmelding fikk han det bedre. Men så kom den mørke vinteren, og psyken ble også mørk til sinns. Som han beskrev det selv: Han sank. 

I oktober 2024 kontakter Khrono Christiansen på nytt. Han jobber i dag som byrådssekretær for Høyre i Oslo, og har en sterkere psykisk helse. 

— Det handlet om tålmodighet og gode mennesker rundt meg. Jeg tok også noen grep som gjorde at jeg fant tilbake til det som gir meg mye glede og energi. Det var viktig å gjøre endringer i livet. Jeg endret karrierevei og måtte gjøre noen valg for å få hverdagen til å gå opp, forteller han.

— Hva gjorde deg bedre?

— Jeg ble bedre av å kjenne på at jeg var til stede både for meg selv og de rundt meg. I lang tid hadde jeg prioritert vekk mye og mange, og det var ikke bra for meg. At jeg kom dit at jeg fikk mer energi og opplevde mer mestring, og at jeg fikk tid til å være sammen med de jeg hadde lyst til å omgås, fikk meg til å føle meg betraktelig bedre og komme i balanse igjen. 

— Du må finne løsningen

Flere av symptomene Christiansen slet med, er vanlige hos studenter som sliter. De kan være deprimerte og kjenne på en håpløshet og at det blir for mye på en gang. Han tror alle må finne sin vei siden vi er alle er så ulike, men har noen råd å gi til studenter som har det tøft i dag:

— Snakk om hvordan du har det, stå i det og ta tak i det. Vær klar over at ting kan ta tid, men at det til syvende og sist er du som må finne ut hva løsningen er for at du skal få det bra. Du må tørre å være åpen og lene deg på gode mennesker rundt deg. 

Også Christiansen hadde et godt lag rundt seg. Fastlegen og psykologen han gikk til, ga råd om at han måtte skape gode vaner og rutiner som gir mestring, slik at han følte seg bedre. Dessuten burde han gjøre noe sosialt hver dag, om det så bare var å snakke to ord med noen på campus, eller delta på quiz. Han burde gjøre noe som ladet de sosiale batteriene. 

— Du viste sårbarhet overfor dine nære. Tårene kom lett. Var det å vise følelser noe som hjalp deg?

— Ja, absolutt. Jeg hadde ikke så mye valg, skjoldet var brutt ned og borte. Sårbarheten var bare rått og brutalt til stede. Det hjalp meg veldig å ha venner og familie, som var klare til å se meg og løfte meg opp. Det er jeg evig takknemlig for. 

Sier oftere nei

— Du hadde en kronisk sykdom, ville du fått en psykisk knekk hvis du ikke hadde slitt med den?

— Vanskelig å si, men at jeg var inne i en dårlig periode med sykdom påvirket helt åpenbart at det mentale gikk kraftigere utforbakke den gangen. Vi er alle sårbare for livets tilfeldigheter, sykdom og livskriser som treffer på dårlige tidspunkt, men jeg tror at sykdommen på sitt vis ga meg styrke til å stå i det når jeg også fikk en mental knekk. Det er mye læring i å kjenne på at dager kan være tøffe, og at de kan vare lenge. Men også i å ha kjent på at det kan bli bra igjen. 

Kjørte seg selv hardt

Christiansen legger ikke skjul på at han var veldig god til å kjøre seg selv altfor hardt. 

Som aktiv studentpolitiker med tusen jern i ilden, var ja et vanlig ord i vokabularet. Til tross for en allerede travel hverdag, var det lett å si ja til enda flere verv og oppgaver.

— Sier du oftere nei i dag?

— Det blir absolutt mye nei nå for tiden, bekrefter Christiansen. 

— Hvordan har du det i dag?

— Livet smiler i dag. Jeg er sammen med gode mennesker, har fine opplevelser og en meningsfull jobb. Livet er 10 av 10. Men jeg er veldig bevisst på at ting aldri er evig og konstant, og at livet har sine svinger og bakker. Det har jeg hatt siden 2016 også. Jeg passer på å nyte alle gode årene. Nå er jeg inn i en veldig god periode i livet, og det er jeg svært takknemlig for, sier André Almås Christiansen. 

verdensdagen for psykisk helse andre almås christiansen nyheter psykisk helse
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS