psykisk helse

André var svært langt nede psykisk. Nå smiler livet

Vær åpen, skap deg gode rutiner og gjør noe sosialt, er rådene André Almås Christiansen gir etter at han fikk seg en psykisk knekk noen år tilbake. — I dag er livet 10 av 10, sier han. 

Portrett av André Almås Christiansen, der han står med en kaffekopp i handa foran ei rød dør.
André Almås Christiansen er tidligere nestleder i NSO og i dag byrådssekretær for Høyre.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Verdensdagen for psykisk helse blir markert flere steder i dag, også ved universiteter og høgskoler. 

Undersøkelser viser at svært mange studenter sliter med ensomhet og psykiske problemer. Blant annet viste Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT-undersøkelsen, i fjor at 1 av 3 studenter har en psykisk lidelse.

FAKTA

Dette gjør student­samskipnadene

  • De fleste studentsamskipnadene har samtaletilbud til studentene, i form av studentrådgivere. I tillegg har mange studiesteder en studentprest som tilbyr samtaler for studenter og ansatte. Studenthelsetjenesten kan også henvise studenter med behov for mer hjelp til psykolog. 
  • Eksempler på kurstema hos ulike studiesteder er eksamensmestring, selvtillit og stress, kroppsbilde, ekamensangst, søvnkurs, økonomi, mat, jobb og karriere, stressregulering og eksponering i å ta ordet i forsamlinger. I tillegg kan noen steder tilby psykomotorisk bevegelsesgruppe, trening, samt egne grupper for gutter, jenter eller trans og ikke-binære studenter. 

Kilde: Samskipnadsrådet

Når alt virker svart, kan det være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen. Men noen får det bedre etter hvert og kan se tilbake på hva det var som hjalp dem på vei. 

Det er tilfelle med Andre Almås Christiansen. 

Tårene rant

I 2016 skrev den tidligere nestlederen i Norsk studentorganisasjon (NSO) et innlegg i Khrono. Der skildret han hvordan han presset seg så mye at han slet seg helt ut psykisk. Studier, verv og idrett krevde sitt. Hans kjære mormor døde. Selv hadde han en kronisk tarmbetennelse, noe som førte til at han ble veldig tynn. Både fysikken og psyken fikk nok. Tårene kom nesten i hver samtale, og han kjente på håpløshet, utilstrekkelighet og tristhet.

Etter psykologhjelp og sykmelding fikk han det bedre. Men så kom den mørke vinteren, og psyken ble også mørk til sinns. Som han beskrev det selv: Han sank. 

I oktober 2024 kontakter Khrono Christiansen på nytt. Han jobber i dag som byrådssekretær for Høyre i Oslo, og har en sterkere psykisk helse. 

— Det handlet om tålmodighet og gode mennesker rundt meg. Jeg tok også noen grep som gjorde at jeg fant tilbake til det som gir meg mye glede og energi. Det var viktig å gjøre endringer i livet. Jeg endret karrierevei og måtte gjøre noen valg for å få hverdagen til å gå opp, forteller han.

— Hva gjorde deg bedre?

— Jeg ble bedre av å kjenne på at jeg var til stede både for meg selv og de rundt meg. I lang tid hadde jeg prioritert vekk mye og mange, og det var ikke bra for meg. At jeg kom dit at jeg fikk mer energi og opplevde mer mestring, og at jeg fikk tid til å være sammen med de jeg hadde lyst til å omgås, fikk meg til å føle meg betraktelig bedre og komme i balanse igjen. 

— Du må finne løsningen

Flere av symptomene Christiansen slet med, er vanlige hos studenter som sliter. De kan være deprimerte og kjenne på en håpløshet og at det blir for mye på en gang. Han tror alle må finne sin vei siden vi er alle er så ulike, men har noen råd å gi til studenter som har det tøft i dag:

— Snakk om hvordan du har det, stå i det og ta tak i det. Vær klar over at ting kan ta tid, men at det til syvende og sist er du som må finne ut hva løsningen er for at du skal få det bra. Du må tørre å være åpen og lene deg på gode mennesker rundt deg. 

Også Christiansen hadde et godt lag rundt seg. Fastlegen og psykologen han gikk til, ga råd om at han måtte skape gode vaner og rutiner som gir mestring, slik at han følte seg bedre. Dessuten burde han gjøre noe sosialt hver dag, om det så bare var å snakke to ord med noen på campus, eller delta på quiz. Han burde gjøre noe som ladet de sosiale batteriene. 

— Du viste sårbarhet overfor dine nære. Tårene kom lett. Var det å vise følelser noe som hjalp deg?

— Ja, absolutt. Jeg hadde ikke så mye valg, skjoldet var brutt ned og borte. Sårbarheten var bare rått og brutalt til stede. Det hjalp meg veldig å ha venner og familie, som var klare til å se meg og løfte meg opp. Det er jeg evig takknemlig for. 

Sier oftere nei

— Du hadde en kronisk sykdom, ville du fått en psykisk knekk hvis du ikke hadde slitt med den?

— Vanskelig å si, men at jeg var inne i en dårlig periode med sykdom påvirket helt åpenbart at det mentale gikk kraftigere utforbakke den gangen. Vi er alle sårbare for livets tilfeldigheter, sykdom og livskriser som treffer på dårlige tidspunkt, men jeg tror at sykdommen på sitt vis ga meg styrke til å stå i det når jeg også fikk en mental knekk. Det er mye læring i å kjenne på at dager kan være tøffe, og at de kan vare lenge. Men også i å ha kjent på at det kan bli bra igjen. 

Kjørte seg selv hardt

Christiansen legger ikke skjul på at han var veldig god til å kjøre seg selv altfor hardt. 

Som aktiv studentpolitiker med tusen jern i ilden, var ja et vanlig ord i vokabularet. Til tross for en allerede travel hverdag, var det lett å si ja til enda flere verv og oppgaver.

— Sier du oftere nei i dag?

— Det blir absolutt mye nei nå for tiden, bekrefter Christiansen. 

— Hvordan har du det i dag?

— Livet smiler i dag. Jeg er sammen med gode mennesker, har fine opplevelser og en meningsfull jobb. Livet er 10 av 10. Men jeg er veldig bevisst på at ting aldri er evig og konstant, og at livet har sine svinger og bakker. Det har jeg hatt siden 2016 også. Jeg passer på å nyte alle gode årene. Nå er jeg inn i en veldig god periode i livet, og det er jeg svært takknemlig for, sier André Almås Christiansen. 

verdensdagen for psykisk helse andre almås christiansen nyheter psykisk helse
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

    Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

    Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

    — Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS