Debatt ● Mari Langmyr

Er vi i ferd med å miste evnen til å møte hverandre ansikt til ansikt?

I en tid hvor teknologi stadig spiller en større rolle, må vi våge å fremheve verdien av det analoge. Kan vi oppfordre forelesere til å sette av tid til å øve på ukomfortabel småprat hver dag?

Småprat stimulerer hjernen, skriver forfatteren. — Studier viser at selv korte sosiale interaksjoner kan utløse positive følelser, styrke den mentale helsen og gi en følelse av tilhørighet til samfunnet rundt.
Mari Langmyr
Klinisk sosionom i SiO Helse, avdeling for psykisk helse og veiledning Mari Langmyr
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den lynraske utviklingen av sosiale apper og kunstig intelligens, som hjelper oss å uttrykke en stadig mer finpusset versjon av oss selv har en bakside. Det får den ufiltrerte, ekte versjonen av oss til å blekne i samme tempo.

Generasjon Z har vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier som primære kommunikasjonskanaler og har også vært gjennom en langvarig pandemi i sosialt formative år. Mange unge mennesker i dag opplever en digital avhengighet vi som samfunn har bidratt til, og antallet timer vi bruker på nettet daglig øker.

Dette er en negativ utvikling vi må ta tak i. Vi må legge til rette for at studenter og andre unge får mer trening i å være seg selv og omgås utenfor det digitale.

Data fra SHoT-undersøkelsen i 2022 viser at studenter rapporterer høye nivåer av ensomhet, prestasjonsangst og sosial utrygghet. Vi som jobber med helsefremming og behandling av psykiske lidelser for studenter, ser at det er behov for nye tiltak for å møte disse utfordringene sammen.

Når det sosiale livet flyttes over på det digitale, mister vi trening i fysiske interaksjoner, og «face to face»-samvær kan oppleves som ukomfortabelt. Sosiale ferdigheter som øyekontakt, uformell småprat, spontanitet og empati må utvikles og vedlikeholdes. Dette er ferdigheter som er direkte knyttet til å koble seg på andre mennesker, og oppleve seg selv som en del av et fellesskap. Det er med på å forebygge ensomhet, sosial angst og depresjon, noe som er utbredte utfordringer blant unge.

Sosiale ferdigheter som øyekontakt, uformell småprat, spontanitet og empati må utvikles og vedlikeholdes.

Mari Langmyr

Vi bruker telefonen mer enn før, men snakker mindre i den enn noensinne. Det er så enkelt å sende en snap, en tekst eller en emoji, og vi har ofte en antagelse om at tekstbasert kontakt er mindre kleint og mindre forstyrrende for mottakeren. Forskere har likevel funnet ut at samtaler som inneholder stemme, skaper sterkere sosiale bånd uten at det gir en økning i følelsen av at det var pinlig, sammenlignet med tekstbasert kommunikasjon. Vi bare forventer at det kan bli pinlig på telefon.

Å misforstå hvordan ulike kommunikasjonsformer påvirker oss, kan gjøre at vi velger måter å kommunisere på som ikke maksimerer verken vår egen eller andres trivsel. Alle vi som møter studenter og andre unge mennesker i det daglige bør ta ansvar for å formidle hvorfor analoge kommunikasjonsformer er viktige for trivselen.

Studier viser at selv korte sosiale interaksjoner kan utløse positive følelser, styrke den mentale helsen og gi en følelse av tilhørighet til samfunnet rundt. Småprat stimulerer også hjernen til å være mer årvåken, siden man må tilpasse seg raskt til samtalens dynamikk, og det kan skjerpe evnen til problemløsning og kreativ tenkning.

I en tid hvor teknologi stadig spiller en større rolle, kan vi våge å fremheve verdien av det analoge? 

Kan vi oppfordre forelesere til å sette av tid til å øve på ukomfortabel småprat hver dag? Oppmuntre studenter til å snakke med noen de ikke kjenner, eller å legge vekk telefonen og prate sammen i pausene? 

Forelesere har en nøkkelrolle i å skape et trygt miljø hvor studenter kan bevare og videreutvikle sin evne til spontane interaksjoner. Alle vi som jobber i studentsamskipnadene har også en viktig rolle i studenthverdagen, og bør se på hvordan vi kan formidle budskapet til studentene på våre spisesteder, treningssentre, helsesentre og andre møteplasser. For helsefremming skjer der hvor helse skapes; i hverdagen.

Sosiale medier bidrar til mange fine plattformer for meningsdeling, informasjonsutveksling og fellesskap. Vi må likevel stimulere til et studentmiljø med studenter som er like trygge offline som online. Ellers risikerer vi å få en generasjon studenter uten evne til å møtes ansikt til ansikt.

teknologi psykisk helse meninger mari langmyr generasjon z digitalisering debatt verdensdagen for psykisk helse sio
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS