Frykter medisinutdanning i Stavanger vil tømme nord for ekspertise

— Jo lenger nord man kommer, jo vanskeligere blir det å rekruttere, sier Thrina Loennechen.

Hun er dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT). Denne uken var Loennechen, sammen med de tre andre medisindekanene i Norge, på møte med Kunnskapsdepartementet. Tema: Hvordan øke kapasiteten for studieplasser i medisin.

Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker som kjent å opprette et eget medisinsk fakultet. Men Grimstad-utvalget, som har sett på nettopp medisinutdanning i Norge, gikk ikke inn for det. De fleste høringsuttalelsene som kom inn i fjor, var også negative til medisinutdanning i Stavanger.

I Tromsø er man redd for at enda et medisinsk fakultet i sør kan føre til at det blir vanskeligere å få fagfolk til nord.

— Det er allerede vanskelig å få nok leger til sykehusene. Vi utdanner i nord og rekrutterer til nord. Det var en grunn til at både UiT og medisinutdanningen her ble etablert, sier Loennechen.

NTNU: Redd for at man søker seg sørover

Loennechen får støtte fra Jon Magnussen ved NTNU. Han er prorektor for utdanning.

— Vi mener det er nok med fire gradsgivende medisinske fakultet. De mener vi er best både i forhold til samfunnsøkonomi og muligheten til å skape gode fagmiljø, sier Magnussen.

— Er man bekymret for at det ikke vil bli mange nok studenter som vil søke seg til nord dersom man får et medisinsk fakultet til i nord?

— Nei, for studentsiden er jeg ikke urolig. Men for å få sterke fagmiljø er det openbare stordriftsfordeler ved å ha færre enheter. Vi er urolig for at det kan bli vanskeligere å rekruttere til vitenskapelige stillinger, sier Magnussen.

Mohn: Friskt pust

UiS mener medisinutdanning hos dem over tid vil heve kvaliteten ved medisinutdanningene ved alle institusjonene som driver med medisinutdanning i Norge.

— Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust. Man har ikke den samme bagasjen med seg. Dette kan medføre nytenkning i programdesign og innhold, på en måte som gjør at de andre medisinutdanningene også må tenke seg om. Dette kan bidra til at alle løfter seg, har rektor Klaus Mohn tidligere sagt til Khrono.

I et ferskt debattinnlegg peker han på at halvparten av Grimstad-utvalget gikk inn for at retten til å kunne tildele graden cand.med. kan utvides til å omfatte flere universitet enn de fire som i dag har denne retten. Han skriver også at UiS svarer på utfordringen: Norge trenger flere leger.

«Eit tilbod om medisinutdanning ved UiS vil bidra til å styrke utdannings- og forskingskapasiteten ved det 3. største akuttsjukehuset i landet, og samstundes betre legedekninga i og rundt den 3. største byregionen i landet, etter som legestudentane har ein tendens til å etablere seg der dei har studert», skriver Mohn.

Næringslivet i byen er med på laget, det samme er kommunene sør for Stavanger. Som Khrono nylig har skrevet, får UiS 84 millioner kroner som skal gå til å utvikle medisinutdanning. Dette er nok til oppstart.

UiS er også blant universitetene som reagerer på gradsforskriften, som regulerer hvem som får tilby blant annet medisinutdanning og tannlegeutdanning. Flere mener denne forskriften bør endres. Om den blir det, blir varslet i styringsmeldingen, som regjeringen skal legge frem før påske.

Bergen er mot

Regionen nord for Stavanger er negativ til medisinutdanning i Stavanger. Det samme er Eivind Hansen, administrerende direktør ved Haukeland universitetssjukehus. Han skriver i et debattinnlegg at Helse Bergen ønsker ett medisinsk fakultet på Vestlandet.

Det samme gjør Universitetet i Bergen (UiB), som satser på prosjektet Vestlandslegen - også i Stavanger.

— Det er bare stort sett bare Stavanger og kommunene sør for Boknafjorden som er for et medisinsk fakultet ved UiS. Folk i Stavanger som går ut mot dette blir kalt «svikere» i Stavanger Aftenblad. Det er en ganske brutal holdning, sier Per Bakke, som er medisindekan ved UiB.

Han peker på det samme som NTNU: Fagmiljøene.

— En fragmentering av forskningsmiljøene kan gjøre det vanskelig å hente inn EU-midler, mener Bakke.

Sykehuset ønsker fellesgrad

Stavanger Universitetssykehus (SUS) har tidligere sagt ja til UiBs planer om Vestlandslegen. De har også sagt at å hente hjem medisinstudenter fra utlandet, og la dem ta de siste tre årene ved UiS, ikke er noe sykehuset er klar for allerede fra høsten 2021 - slik UiS ønsket.

26.februar hadde SUS styremøte. På dagsorden stod en sak om status for arbeidet med medisinutdanningen. I saksfremstillingen heter det at administrerende direktør synes en felles gradsrett for UiS og UiB om å kunne tildele graden cand.med. vil være fornuftig. To ulike studieløp i medisin vil ikke være det, heter det.

«For at et studieprogram skal være bærekraftig, trengs det et visst volum av studenter. I dette perspektivet vil det ut fra kapasitetshensyn være lite realistisk å tenke seg flere separate studieløp i medisin på SUS i framtiden», heter det.