gradsforskriften
Går til kamp mot «gammeldags» gradsforskrift
Juss, medisin og psykologi: Flere universiteter og høgskoler har allerede klare planer for hva de vil tilby — hvis de får lov.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Igjen har blir det reist en debatt om gradsforskriften, som regulerer hvem som skal få tilby profesjonsutdanninger som medisin, tannlege, juss og psykologi — ofte kostbare utdanninger, som fører til beskyttede titler.
Utdanningene som i dag reguleres gjennom gradsforskriften omfattet i 2018 om lag 4,5 prosent av studenter i Norge, men opptil 20 prosent på institusjoner som UiO, UiB og UiT.
I et innlegg i Khrono tar rektorene ved OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge til orde for at dagens ordning, der de eldste universitetene har monopol på noen utdanninger, «er til ulempe både for studentene, for Utdannings-Norge og for mulighetene til utvikling og innovasjon».
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim i Kunnskapsdepartementet legger fram en ny styringsmelding før påske. Da får vi vite mer om regjeringen endrer forskriften og åpner opp for at flere kan få tilby beskyttede utdanninger.
UiA har planer for både juss og psykologi
Flere universiteter og høgskoler har klare planer om hva de ønsker å tilby, dersom det skjer endringer i lovverket.
Ved Universitetet i Agder (UiA) ønsker de å tilby både psykologi profesjon og rettsvitenskap.
— Rettsvitenskap er ikke et dyrt studium. Vi tilbyr allerede en bachelorgrad i juss, og har derfor et fagmiljø på det allerede. Hvis vi får tilby en full juridikum, vil vi bygge dette miljøet opp, sier rektor ved UiA, Sunniva Whittaker til Khrono.
Psykologi profesjon er et mer kostbart studie, men Whittaker forteller at UiA allerede har en del av den nødvendige infrastrukturen, fordi den benyttes av andre fagmiljøer.
— Det er ikke som at vi tenker oss å starte med dette i 2021. Noe sånt må bygges opp målrettet over tid. Men for å i det hele tatt kunne tenke i de baner, er vi avhengige av å få signaler om at det går an, sier hun.
Debatt mellom Husebekk og Whittaker
Onsdag møtte Whittaker i debatt mot rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk i NRKs Dagsnytt 18.
Husebekk argumenterte for at en fare ved å åpne disse studiene opp er at allerede sårbare fagmiljøer kan bli enda mer sårbare. Hun mener det er en bedre løsning at de eksisterende utdanningene tar imot flere studenter.
— Her i nord får vi hele tiden lekkasjer mot sør. Dette vil kanskje ramme oss hardest. Vi ønsker kvalitet på studiene og at kandidatene kommer ut og er best mulig rustet til å møte pasienter og befolkningen. Jeg er redd for at fagmiljøene ved fakultetene som allerede tilbyr disse utdanningene, blir utvannet og får dårligere kvalitet, sa Husebekk i programmet.
Til disse innvendingene har Sunniva Whittaker dette å si:
— Det er andre styringsmekanismer som sikrer at fagmiljøene er robuste nok - for eksempel i studietilsynsforskriften. Der er det krav til at det skjer forskning på alle utdanningsområder, det er krav til størrelse på miljøet, til pedagogisk kompetanse og til internasjonale nettverk. De styringsmekanismene som finnes utenom selve gradsforskriften er tilstrekkelige.
Har argumentene klare
Whittaker påpeker at universitetene og høgskolene uansett er avhengige av å få tilby nok studieplasser.
— Det er ingen grunn til å bekymre seg for at det kommer til å poppe opp en haug med utdanninger. Vi ser dette som langsiktige arbeid, og bygger på studiene vi allerede tilbyr.
Whittaker viser til at det i dag nesten er 1000 norske psykologistudenter i utlandet. De mener hun hadde hatt godt av å være i en norsk kontekst. Hun ramser opp flere argumenter:
— Nå er det lovpålagt for kommuner å tilby psykolog-tjenester. En kartlegging for et par år siden viste at cirka 50 prosent av kommunene sliter med denne rekrutteringen. I det siste har vi snakket om at psykiske problemer blir forsterket av korona. Agder sliter med denne problematikken i levekårsundersøkelser. Vi snakker om et udekket behov, som vi gjerne vil være med å dekke, sier hun og fortsetter:
— Og for å være litt prinsipiell — universiteter skal være autonome. Hvorfor kan vi ikke tilby teologi, mens vi kan tilby ingeniørstudiet? Vi har lest universitets- og høyskoleloven og forskriften med et kritisk blikk, i forbindelse med høring. Vi ser at her er det noe som ikke er logisk. Det er også verdt å minne om at Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo ikke var udelt begeistret da UiT i sin tid ville opprette sitt medisinstudium.
UiS vil tilby medisinutdanning
Universitetet i Stavanger (UiS) ønsker å bli det femte universitetet som tilbyr medisinutdanning i Norge, men har møtt mye motbør på dette fra de etablerte medisinutdanningene.
UiS ønsker en modell der studenter som har tatt tre år av utdanningen i utlandet kan ta de tre siste årene i Stavanger. På sikt ønsker de å kunne tilby en hel seksårig grad.
— Det viktigste er at vi tror at dette over tid vil heve kvaliteten ved medisinutdanningene ved alle institusjonene som driver med medisinutdanning i Norge. Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust. Man har ikke den samme bagasjen med seg. Dette kan medføre nytenkning i programdesign og innhold, på en måte som gjør at de andre medisinutdanningene også må tenke seg om, har rektor Klaus Mohn tidligere sagt til Khrono.
BI vil tilby jussutdanning
Handelshøyskolen BI har lyst til å tilby rettsvitenskap. Selv om dette er en privat høgskole, er også BI av avhengige av at gradsforskriften endres, om de skal kunne gjøre dette.
I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som tilbyr mastergrader i rettsvitenskap.
— Utdanningen ved de tre nevnte universitetene er i stor grad rettet mot akademia og offentlig forvalting. Nå ser vi et stadig større behov for en spesialisering i utdanningen, som retter seg mot forretningsjussen, den private sektoren og de store advokatfirmaene. Mastergraden hos oss vil med andre i hovedsak være rettet mot næringslivet, har leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI, Morten Kinander, tidligere sagt til Khrono.
Snuser på juss også i Nord
Også ved Nord universitet har de snust på mulighetene for å tilby rettsvitenskap, nærmere bestemt ved campus Levanger.
— Det har ikke vært noe formelt vedtak i ledelsen om dette, men vi ser det som et positivt initiativ fra faglig hold, og det er noe vi vil diskutere, sier prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk til Khrono.
— Ved Nord universitet tenker vi at gradsforskriften er litt gammeldags, sier han.
De skulle gjerne sett at det kom en oppmykning, som ga flere utdanningsinstitusjoner mulighet til å tilby disse utdanningene.
— Da vil også mange flere få mulighet til å utdanne seg til slike ting, sier han.
Tidligere var det flere utdanninger som var regulert på lignende måte som for eksempel medisin og odontologi.
— Jeg husker det var slik med siviløkonom-utdanningen. Nå kan alle tilby dette. Det er positivt å åpne opp. Mange har en livssituasjon hvor det ikke er så lett for dem å dra til de store byene, hvor disse studiene i dag tilbys. En oppmykning i regelverket kunne vært positivt for de andre regionene, sier han.
— Anne Husebekk er bekymret for fragmentering av små fagmiljøer, hvis flere får tilby disse utdanningene. Hva tenker du om det?
— Det går an å forstå at det etableres argumenter for å støtte opprettholdelsen av monopolet, utover det har jeg ingen kommentar til det argumentet, sier han.
Han trekker fram at det allerede finnes et kvalitetsikringssystem av utdanninger i Norge, gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).
— Det finnes et rammeverk og system for kvalitetssikring, og institusjonene skal ikke tilby utdanninger, hvis forutsetningene ikke er på plass. Vi er alle enige i at kvaliteten på studiene må være god, sier han.
