Full strid om medisinutdanning på Vestlandet
Grimstad-utvalget. En tydelig konflikt har tegnet seg på Vestlandet, om hvordan man kan få utdannet flere leger. Modellen som Universitetet i Stavanger går inn for får lite støtte fra aktører utenfor Stavanger-området.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det regjeringsoppnevnte Grimstad-utvalget har kommet med flere forslag til hvordan man kan få utdannet flere leger i Norge. Nær halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag medisinutdanningen sin i utlandet. Rapporten fra Grimstad-utvalget har nå vært på høring.
En tydelig konflikt har tegnet seg om hva som skal bli løsningen på Vestlandet.
Vi har blitt fortalt av Stavanger universitetssykehus at de kan ivareta både studenter fra UiB og UiS. Vi kjenner oss ikke igjen i den situasjonen UiB tegner.
Klaus Mohn
Universitetet i Stavanger (UiS) har ambisjoner om å opprette en medisinutdanning der, med en modell der studenter som har tatt tre år av utdanningen i utlandet kan ta de tre siste årene i Stavanger. På sikt ønsker de å kunne tilby en hel seksårig grad.
Rektor ved UiS, Klaus Mohn mener en egen medisinutdanning ved UiS kan øke kvaliteten på all medisinutdanning i Norge.
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen tror ikke dette er lurt.
Leder av Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell tror to medisinutdanninger på Vestlandet vil føre til en «krigssone».
— I dag er Helse Vest det nest største helseforetaket i Norge, etter Helse Sør-Øst. Hvis UiS får det som det vil, blir Helse Vestland og Helse Rogaland de to minste foretakene i Norge. De vil ikke klare å samarbeide godt nok. Det er interessant at Stavanger og Rogaland likevel ønsker å dundre på med egen utdanning, uten at det er gode faglige eller økonomiske belegg for dette, sier Andreas Trohjell til Khrono.
Ønsker heller satelittutdanninger
Modellen som UiS går inn for, får generelt lite støtte fra aktører utenfor Stavanger-området.
De fire universitetene som har medisinutdanning per i dag er alle sterkt i mot å opprette flere medisinutdanninger, og argumenterer heller for modeller der hver av dem har desentraliserte studietilbud, går det fram av deres høringsuttalelser.
Per i dag har for eksempel UiT Finnmarksmodellen og Bodøpakken, der studenter kan fullføre utdanningen på disse to stedene. Universitetet i Bergen (UiB) ønsker en lignende modell for vestlandsregionen, som de har kalt «Vestlandslegen».
Gjennom denne modellen vil en gruppe studenter kunne tas opp ved og uteksamineres gjennom UiB, men fullføre de siste årene i Stavanger gjennom et trepartssamarbeid mellom de to universitetene og Stavanger universitetssykehus.
Denne løsningen støttes av alle høringsinstanser på Vestlandet utenfor Stavanger-området, som har svart på høringen.
Stavanger-regionen står samlet
Rundt en tredjedel av alle høringsforslagene som er sendt inn kommer fra aktører på Vestlandet. Blant disse skiller høringssvarene som kommer fra Stavanger-regionen seg tydelig ut fra resten.
Innspillene fra aktører i Stavanger-regionen støtter, nærmest i likelydende ordelag, at det innføres en egen medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Resten av høringssvarene, både fra resten av landsdelen og fra det øvrige Norge, mener at det ikke bør opprettes nye medisinutdanninger.
Blant dem som støtter planene til Universitetet i Stavanger er det mange kommuner i nærområdet: Time, Stavanger, Sola, Sokndal, Sandnes, Randaberg, Kvitsøy, Klepp og Gjesdal.
Også Studentorganisasjonen StOr, Studentsamskipnaden i Stavanger, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og LO og NHO Rogaland støtter en 3+3-modell - altså at man kan tre år i utlandet og fullføre i Stavanger, fram til «UiS kan etablere et fullverdig 6-årig studium i Stavangerregionen».
På den andre siden skriver Helse Vest, Haukeland universitetssjukehus og Haugesund kommune i sine høringsinnspill at de støtter at det er ett medisinsk fakultet på Vestlandet, slik det er i dag.
Grenser for hvor mange medisinske fakulteter man kan ha
Universitetet i Bergen og Studentparlamentet ved UiB advarer også sterkt mot å lage en ny medisinutdanning på vestlandet.
«Vi vil advare sterkt mot en løsning der det skal være to utdanningsinstitusjoner med ansvar for hver sin legeutdanning i det samme geografiske området og innen samme organisasjon. Uansett fremtidige modeller og volum, må det sikres at vår nåværende studieplan og utdanningsvolum ikke blir skadelidende, at våre ansatte og studenter ved SUS ikke utsettes for «konkurranselignende» situasjoner og aktiviteter som går ut over studiemiljø, studiekvalitet eller ressursfordeling,» skriver UiB i sitt høringssvar.
— Vi ønsker ikke å prøve og mene noe om hva UiS skal prioritere å utvikle. Det har vi ingen interesse av, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen til Khrono.
Han understreker at UiB ønsker et sterkt og godt samarbeid med UiS.
— Men vi mener det er grenser for hvor mange medisinske fakulteter det er grunnlag for i Norge. En ting er det samfunnsøkonomiske aspektet. Et annet aspekt er og om det finnes nok kompetente fagfolk til å jobbe på så mange medisinske fakulteter. Vi setter oss og i fare for å få små og sårbare enheter. På forskningssiden kan det bli vanskelig å hevde seg i internasjonal konkurranse, og man står i fare for å bruke penger suboptimalt, sier Olsen til Khrono.
Vil føre til krangling
Leder av Studentparlamentet ved UiB, Andreas Trohjell, sier til Khrono at de ikke ønsker at de samme sykehusene skal legge til rette for legepraksis for to ulike utdanningsinstitusjoner. Han går litt lenger i sine uttalelser enn sin rektor:
— I praksis vil det føre til en krigssone. Man vil krangle om alt fra garderobeskap, til forelesninger og klinikkbesøk. For vitenskapelig ansatte vil det og bli uutholdelig å forholde seg til dette. Vi går for en modell som gjør at man kan utdanne flest mulig leger. Hvis UiS får det som de vil, må vi om mulig trekke oss helt ut av Stavanger. Det er dumt for Norge, og vil føre til at man reduserer antallet medisinstudenter, sier Trohjell.
— Hvorfor tror du UiS er negative til «Vestlandslegen»?
— De vil ikke ha noe annet enn en egen medisinutdanning. Men de har jo ikke noe tilbud klart. Vi kan få Vestlandslegen opp fra 2021. De må vente til i hvertall 2028-2029 før de har noe klart. At én eneste politiker mener det er ansvarlig å gi denne modellen midler klarer jeg ikke å forstå at det finnes noen faglig begrunnelse for. Det virker som om det bare handler om regionale hensyn, sier han.
— Og hvorfor mener du «Vestlandslegen» er den beste løsningen for denne landsdelen?
— Det er flere grunner til det. Hele premisset for rapporten til Grimstadutvalget er at man skal utdanne flere leger i Norge. Det vil vi gjøre med Vestlandslegen-modellen, og for en billigere pris. Man vil også ta i bruk hele Vestlandet. Det er ikke snakk om at alt skal skje i Bergen - dette vil også være regionspolitikk og distriktspolitikk. Dessuten er det dette næringslivet i Vestland fylke og nord i Rogaland ønsker, sier han.
Trohjell viser til at heller ikke Haugesund kommune, som ligger mye nærmere Stavanger enn Bergen, ønsker at det skal etableres en ny medisinutdanning i Stavanger.
— Høgskulen på Vestlandet er også veldig tydelige på hva de ønsker. De har jo sykepleierutdanninger flere steder, og den utdanningen går hånd i hånd med medisinutdanningen, sier han.
Samtaler har strandet
Rektor ved UiS, Klaus Mohn, er klar på hvorfor han mener løsningen bør være at UiS oppretter en egen medisinutdanning:
— Det viktigste er at vi tror at dette over tid vil heve kvaliteten ved medisinutdanningene ved alle institusjonene som driver med medisinutdanning i Norge. Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust. Man har ikke den samme bagasjen med seg. Dette kan medføre nytenkning i programdesign og innhold, på en måte som gjør at de andre medisinutdanningene også må tenke seg om. Dette kan bidra til at alle løfter seg, sier Mohn til Khrono.
FAKTA
Medlemmer av Grimstad-utvalget
(Foto: Tor Nielsen, NTNU)
- Hilde Grimstad, (leder) professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU
Medlemmer:
- Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
- Geir Sverre Braut, professor II, UiS
- Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
- Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
- Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University
— Hva tenker du om UiBs argumenter om at dette vil kunne føre til kniving om praksisplasser og lignende?
— Vi har blitt fortalt av Stavanger universitetssykehus at de kan ivareta både studenter fra UiB og UiS. Vi kjenner oss ikke igjen i den situasjonen Universitetet i Bergen tegner, svarer han.
— UiB har jo laget et forslag til «Vestlandslegen». Hvorfor støtter dere ikke dette?
— UiB samarbeider i dag med Stavanger universitetssykehus, ikke UiS. Vi hadde samtaler med UiB for rundt et år siden, men de strandet. I Bergen er de motvillige til å innvilge oss studieplasser og gradsrett. Vi ønsker over tid å utvikle et fullverdig studietilbud. Da må det være for våre studenter, og vi må kunne tildele grad. Det er på denne måten medisinstudiene har utviklet seg andre steder. Så vi følger bare historisk praksis, sier Mohn.
— Hva tenker du om at så mange andre aktører, både på Vestlandet og ellers er kritiske til at det skal opprettes nye medisinutdanninger? Det er omtrent bare aktører i Stavanger-regionen som støtter dere.
— Jeg føler ikke at vi står helt alene. Vi har støtte fra regionen og parter fra en del andre hold. At de andre fire universitetene har institusjoner og interessenter rundt seg som støtter dem, og ikke kommer oss til unnsetning er ikke overraskede, sier han.
Handler om autonomi
Leder av Studentorganisasjonen StOr, ved Universitetet i Stavanger, Joachim Børlie, støtter sin rektor, Klaus Mohn i at UiS burde få sin egen medisinutdanning.
— Vi i StOr mener denne saken først og fremst handler om institusjonell autonomi. Det er vårt standpunkt om dette. Hvis UiS ønsker å opprette en utdanning, bør de få lov til det. Jeg skjønner at dette handler om samfunnsplanlegging, og kontroll på hvor mange leger vi får i Norge, men når utgangspunktet er at Norge mangler nok medisinstudentplasser i Norge, og det er et ønske om at det utdannes flere, synes vi det er rart at man skal begrense seg til de allerede etablerte utdanningsinstitusjonene, sier han til Khrono.
— I dag er det ett medisinsk fakultet per helseforetak. Vil ikke en medisinutdanning i Stavanger kunne komplisere det?
— Jeg ser den, men i den regionene UiS holder til, er det ikke noe i veien for at det er to medisinske fakulteter. Det er ikke noe i veien for å ha to legeutdanninger innenfor Helse Vest. Stavanger universitetssykehus har allerede studenter hos seg som har studert ved utenlandske institusjoner, sier han.
— Og hvorfor støtter dere ikke «Vestlandslegen»?
— Det handler om det å få mulighet til å gi gradsrett og at medisinstudentene vil få UiS-merkelappen på seg. Og så handler det om ønsket om å utdanne flere leger. Etter min fattevne vil 3+3 modellen til UiS gi raskest resultater hvis målet er å utdanne flere leger i Norge, sier Børlie.
Børlie forteller at dette også handler om å utvikle regionen.
— Men modellen UiS legger fram vil også styrke primærhelsetjenesten. Det er klart at et legestudium ville gitt mye til UiS og denne regionen, samtidig som man vil utdanne leger med god kompetanse på primærhelsetjenesten til hele landet, sier han.
Inviterer gode kolleger ved UiS med
Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen trekker fram at UiB har hatt medisinstudenter ved Stavanger universitetssykehus i svært mange år, som en del av deres utdanning.
— Det ønsker vi å fortsette med. Det vil bli krevende hvis det blir konkurrerende medisinske fakulteter på Vestlandet. Det vil også svekke UiBs medisinutdanning. Jeg tror ikke det er lurt, og det vil ikke føre til at det totalt sett blir utdannet flere leger i Norge, sier han.
Olsen viser til den foreslåtte modellen med «Vestlandslegen».
— Alle sykehus på Vestlandet og kommunehelsetjenesten vil være sentrale her. Det vil i mindre grad handler om høyspesialisering, men om forebygging og primærhelsetjenesten. Dette vil vi ikke gjøre alene. Vi inviterer våre gode kolleger ved UiS til å være med på denne satsingen. Vi tror vi får bygget større og mer slagkraftige fagmiljøer når vi jobber i lag, sier han.
