Høring: Klart flertall sier nei til flere medisinutdanninger i Norge
Høring. Universitetet i Stavanger møter motbør fra andre universiteter for sine ambisjoner om å få medisinutdanning til Stavanger.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rapporten fra det regjeringsoppnevnte Grimstad-utvalget har vært på høring med frist 15. februar.
I rapporten anbefaler utvalget 440 nye studieplasser innenfor medisin i Norge. Dette fordi nesten halvparten av medisinstudentene i dag har utdanningen sin i utlandet, noe som er langt flere enn snittet for OECD-landene. Studieplassene vil utvalget fordele på de fire universitetene som har medisinutdanning i dag; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet.
I utvalgets anbefaling kommer det ingen studieplasser til Universitetet i Stavanger (UiS).
UiS har ambisjoner om å opprette en medisinutdanning, med en modell der studenter som har tatt tre år av utdanningen i utlandet kan ta de tre siste årene i Stavanger. Ingen av de andre universitetene som ikke har medisinutdanning per i dag, har samme ambisjoner som UiS.
FAKTA
Medlemmer av Grimstad-utvalget
(Foto: Tor Nielsen, NTNU)
- Hilde Grimstad, (leder) professor i allmennmedisin og atferdsmedisin, NTNU
Medlemmer:
- Steinar Hunskår, prodekan for utdanning, Det medisinske fakultet, UiB
- Geir Sverre Braut, professor II, UiS
- Elisabeth Farbu, klinikksjef, SUS
- Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet
- Jeppe Emmersen, Vice Dean Education, Faculty of Medicine, Aalborg University
Motstand fra medisinutdannerne
De fire universitetene som har medisinutdanning per i dag er alle sterkt i mot å opprette flere medisinutdanninger, og argumenterer heller for modeller der hver av dem oppretter desentraliserte studietilbud, går det fram av deres høringsuttalelser.
Per i dag har for eksempel UiT Finnmarksmodellen og Bodøpakken, der studenter kan fullføre utdanningen på disse to stedene. I alt tar 35 studenter av et kull på cirka 105 det femte og sjette året av utdanningen disse to stedene.
Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust. Man har ikke den samme bagasjen med seg. Dette kan medføre nytenkning i programdesign og innhold, på en måte som gjør at de andre medisinutdanningene også må tenke seg om.
Klaus Mohn
Husebekk: God erfaring med desentraliserte tilbud
Rektor Anne Husebekk ved UiT sier at de har gode erfaringer med de desentraliserte tilbudene, og at det kan være aktuelt å etablere flere slike tilbud.
— Løsningen å ta femte og sjette studieår på et annet sykehus er god, men relativt kostbar, sier hun og legger til at det kan være aktuelt både med et desentralisert tilbud på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Harstad og eventuelt på et nytt Helgelandssykehus.
— Det er mulig å bygge opp kompetanse på flere av de mindre sykehusene. Femte året hos oss er mest praksis, mens sjette året er et ganske intenst studieår. Undervisningen kan løses lokalt og ved at underviserne våre reiser ut, sier Husebekk.
I høringsuttalelsen viser UiT til flere utfordringer ved å starte nye studiesteder, blant annet å bygge opp grunnleggende undervisning og forskning, kostbare laboratorieplasser og å skaffe kvalifisert fagpersonell.
— Det er heller ikke så lett å rekruttere medisinere inn i basalfagene, og vi er redde for at det skal bli enda vanskeligere for oss hvis det etableres flere medisinutdanninger, sier Husebekk.
NTNU i Levanger
NTNU har et desentralisert tilbud i Levanger fra tredje studieår, og vil vurdere flere slike desentraliserte løp hvis universitetet blir tildelt flere studieplasser, går det fram av høringsuttalelsen derfra. Den første konkrete planen er et desentralisert løp i Ålesund, og deretter Gjøvik.
Universitetet i Oslo ser på sin side på mulighetene for et desentralisert løp på Sørlandet og I Innlandet.
Bergen advarer
Universitetet i Bergen advarer sterkt mot at Stavanger oppretter medisinutdanning.
«Vi vil advare sterkt mot en løsning der det skal være to utdanningsinstitusjoner med ansvar for hver sin legeutdanning i det samme geografiske området og innen samme organisasjon», heter det.
I stedet går UiB inn for en løsning der en gruppe studenter tas opp ved og uteksamineres gjennom UiB, men fullfører de siste årene i Stavanger gjennom et trepartssamarbeid mellom de to universitetene og Stavanger universitetssjukehus.
Mohn: Flere grunner for medisin i Stavanger
Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier til Khrono at han ikke kjenner seg i den situasjonen Universitetet i Bergen tegner, blant annet om at en medisinutdanning i Stavanger vil kunne føre til kiving om praksisplasser.
— Vi har blitt fortalt av Stavanger universitetssykehus at de kan ivareta både studenter fra UiB og UiS. Vi kjenner oss ikke igjen i den situasjonen UiB tegner, svarer han.
— Hvorfor er det så viktig for UiS å få opprettet et eget gradstilbud for medisin i Stavanger?
— Det viktigste er at vi tror at dette over tid vil heve kvaliteten ved medisinutdanningene ved alle institusjonene som driver med medisinutdanning i Norge. Når det kommer en nykommer til, vil dette være et friskt pust. Man har ikke den samme bagasjen med seg. Dette kan medføre nytenkning i programdesign og innhold, på en måte som gjør at de andre medisinutdanningene også må tenke seg om. Dette kan bidra til at alle løfter seg, sier Mohn til Khrono.
Han sier også at UiS, Stavanger universitetssjukehus og regionen har uutnyttet kompetanse og kapasitet som kan benyttes i en framtidig medisinutdanning, ifølge uis.no.
Mohn viser også til at UiS-studentene vil bli uteksaminert tre år etter opptak, siden de allerede har tatt første delen av utdanningen i utlandet, og at dette dermed vil bidra til en rask økning av utdanningskapasiteten nasjonalt.
Agder vil samarbeide med UiO
Universitetet i Agder har, ulikt UiS, ingen ambisjoner om å etablere en full medisinutdanning selv. I stedet ønsker UiA å bidra til utdanning av flere leger gjennom en flercampusmodell, der medisinstudenter fra Universitetet i Oslo kan fullføre deler av utdanningen på Sørlandet.
«Vi ser for oss en modell der deler av utdanningen gjennomføres på Sørlandet, og at denne delen inneholder omfattende praksis, men også teorielementer. I en slik modell vil medisinutdanningen også dra nytte av forskningsmiljø ved UiA og vice versa», skriver UiA i høringsuttalelsen.
Universitetet peker på områder der de kan bidra med forskningsbasert undervisning, for eksempel innen e-helse, kunstig intelligens og etikk.
«Dette er sentrale områder der fremtidige leger vil trenge kompetanse, og der UiA vil kunne bidra med høyt kompetente fagmiljøer som vil kunne supplere den kompetansen som finnes ved UiO», heter det.
USN avviser ikke nye medisinutdanninger
Universitetet i Sørøst-Norge mener det er størst behov for å bygge ut medisinutdanning i deres region, det vil si i Helse Sør-Øst. USN påpeker at Universitetet i Oslo er den eneste som tilbyr medisinutdanning i regionen, men at det er flere som har utdanninger i helsefag, og USN vil ha vurdert om det kan etableres samarbeid om et supplerende tilbud med noen av disse.
USN er ikke like negativ til å opprette nye medisinutdanninger som flere av de andre universitetene. I høringsuttalelsen sies det at det er de faglige kravene som må legges til grunn for om en institusjon kvalifiserer til å opprette medisinutdanning.
«I det ligger det også en åpning for at flere universiteter bør få rett til å tilby medisinutdanning i Norge. Hvorvidt det bør legges til rette for at en utdanningsinstitusjon etablerer en ny hel grad eller at flere utdanningsinstitusjoner samarbeider om en fellesgrad, stiller USN seg åpen til», heter det.
OsloMet vil satse på andre helseutdanninger
OsloMet mener at mye av det legene gjør like gjerne kan gjøres av trenede sykepleiere eller annet helsepersonell, og anbefaler å vurdere samhandlingen mellom leger og øvrig helsepersonell før det bevilges midler til flere studieplasser i medisin.
OsloMet oppfordrer til å utvikle innovative medisin- og helseutdanninger, blant annet ved hjelp av tverrprofesjonelt samarbeid mellom helsefagutdanninger, før departementet eventuelt bevilger midler til 440 nye studieplasser i medisin.
«Oppsummering fra internasjonal forskning viser at for mange tilstander, for eksempel håndtering av akutt og kronisk syke i primærhelsetjenesten, er kvaliteten i behandlingen like god og i mange tilfeller bedre når den utføres av trenede sykepleiere eller annet helsepersonell enn leger», står det i høringsuttalelsen.
OsloMet støtter likevel på et prinsipielt grunnlag at flere enn dagens fire universiteter kan gis gradsrettigheter til flere utdanninger, også gradsrettigheter til medisinutdanning, heter det.
Stavanger vs. resten av Vestlandet
Rundt en tredjedel av alle høringsforslagene til Grimstad-utvalget som er sendt inn, kommer fra aktører på Vestlandet. Blant disse skiller høringssvarene som kommer fra Stavanger-regionen seg tydelig ut fra resten.
Innspillene fra aktører i Stavangerregionen støtter, nærmest i likelydende ordelag, at det innføres en egen medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Resten av høringsvarene, både fra resten av landsdelen og fra det øvrige Norge, mener at det ikke bør opprettes nye medisinutdanninger.
Samtidig står mange andre sentrale vestlandsaktører på andre siden i «kampen om Vestlandet», i tillegg til Universitetet i Bergen blant andre Høgskulen på Vestlandet og Haugesund kommune, som er tydelige på at de mener man ikke bør åpne opp for flere medisinutdanninger i Norge.
Leger advarer mot oppsplitting
Den norske legeforening advarer mot å splitte opp en medisinutdanning på flere universiteter gjennom en felles grad. Da risikerer man å miste en enhetlig og integrert tilnærming til utdanningen, ifølge høringsuttalelsen, der det også står at innføring av gradsrettighet til et nytt universitet kan føre til utvanning av spesielt små fagmiljø.
Legeforeningen sier også at dersom det skal tilbys et medisinstudium med tilhørende egne praksisplasser i Stavanger-regionen, der Universitetet i Bergen i dag har 190 praksisplasser, så vil det kunne føre til færre praksisplasser og gå på akkord med kvaliteten i praksisutdanningen.
Foreningen ser imidlertid også positive sider ved et nytt studiested i medisin, fordi det kan føre til økt konkurranse mellom studiestedene.
«Dette kan stimulere til nye undervisningsmetoder, mer innovativ forskning og gi ny giv til fagmiljøene», skriver Legeforeningen.
