Debatt ● Oddgeir Osland

Forvitrar fundamentet for forsking?

Står vi overfor ei svekking av sjølve grunnmuren i forskingssystemet vårt, forskingsressursane til og i universitets- og høgskulesektoren? Eg trur dessverre det.

Dekan Oddgeir Oslland ved OsloMet, er bekymra for fundamentet for forskings-Noreg.
Oddgeir Osland
Dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet Oddgeir Osland
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono har i det siste hatt fleire interessante reportasjar om den økonomiske situasjonen i høgare utdanning. Det begynner å teikne seg eit bilete av korleis mange små, men vedvarande ostehøvelkutt i grunnløyvingane, kombinert med sterkare utdanningsinsentiv i ein marknad med forventa redusert etterspurnad (studenttal), vil slå ut i sektoren. Det vil ta form av utflating nokre stadar, større kutt andre stadar. Verknadane vil variere mellom og innafor høgare utdanningsinstitusjonar som nettopp har varierande økonomiske reservar, varierande marknadspotensial, varierande politisk godvilje og varierande budsjetteringsverktøy og -praksis.

Men det vil vere visse mønster i variasjonen. Og det er eit spørsmål som kan og bør få større merksemd: Står vi overfor ei svekking av sjølve grunnmuren i forskingssystemet vårt, forskingsressursane til og i universitets- og høgskulesektoren? Eg trur dessverre det. 

FoU-løyvingane til/ved UH-sektoren utgjer om lag 1/3 av det samla FoU-budsjettet i Norge, i følgje NIFU sine kalkylar. NIFU Open Access Archive: Statsbudsjettet 2024. Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2024 (unit.no)

Like viktig i denne samanhengen er kjenneteikna ved bruken av desse ressursane: Dei fleste høgare utdanningsinstitusjonar held seg med ein pott forskingsstrategiske midlar, men den store potten er arbeidstida til dei tilsette. Det at professorar og førsteamanuensar kan nytte mellom 1/3 og halvdelen av arbeidstida si til forsking, er sjølve berebjelken i det norske forskingssystemet. Det er også ein del av fundamentet for akademisk fridom, fordi den einskilde sjølv langt på veg vel kva problemstillingar hen skal jobbe med. Dette er ikkje avgjerder den einskilde tek heilt utan føringar - ein har til dømes søkt på og vert tilsett i ei fagstilling med ein gitt profil, ein inngår i eit fagfellesskap og i ein sosial samanheng som gjev ein innspel til problemstillingar, det kan vere lurt å følgje problemstillingar som gjev ein større finansiering frå NFR og EU, det er skilnader mellom fagfelta kor mykje tilleggsressursar som trengs utover ein pc og eit godt bibliotek - men det store biletet er at ein vel sine problemstillingar, og metodar, og at ein svarar overfor fagfellar. 

Forvitringstendensar. Stilt ovanfor reduserte rammer kan institusjonane auke inntektene og/eller redusere kostnadane. Vi ser no initiativ til kostnadsreduksjon på to område som vil få kunne få innverknad på forskinga og forskingssystemet i UH-sektoren: 

  • Endra arbeidsvilkår for dei tilsette, med redusert forskingstid. Det er ikkje nytt at vi ved ein del institusjonar opererer med at forskingstidstildeling er avhengig av at ein kan dokumentere at ein faktisk forskar, det som ville vere nytt er om ein brukar redusert forskingstid som nedskjeringsstrategi.

  • Endra samansetning av fagstaben gjennom å rekruttere færre UF-tilsette med forskingsoppgåver og ein større del som har reine undervisingsoppgåver. I klårtekst inneber dette å auke rekruttering til universitetslektor på bekostning av førsteamanuensis. Heller her er det ikkje nytt at vi ved mange institusjonar rekrutterer UF-tilsette utan doktorgrad, fordi vi treng den særeigne kompetansen dei har, noko anna er det om ein skulle føretrekke dei av økonomiske grunnar.

Desse tiltaka er stikk omvendt av det som har prega strategien på mange høgskular og nye universitet dei siste tiåra, der vi systematisk har styrka forskingskompetanse og forskingstid for og i fagstaben. På min institusjon, OsloMet, har dette vore ei nesten ubroten line frå rektorregima til Steinar Stjernø, via Kari Toverud Jensen og fram til Christen Krogh. Og denne strategien har hatt ei viss støtte frå Kunnskapsministrar av ulik politisk valør. 

Men det er ikkje usannsynleg at kombinasjonen av økonomi, politiske signal og lokale styringsregime vil føre til nedprioritering av forsking ved ein del høgare utdanningsinstitusjonar.

Oddgeir Osland

No har vi hatt ein ny type politikarar i statsrådstolen vår i snart tre år. Og resultata begynner å vise seg. I kjølvatnet av Profesjonsmeldinga har ein seinka karakterkrava for opptak til lærar- og sjukepleiarutdanningane, og lagt mindre vekt på krava til forskingskompetanse for fagstaben. Den nye forskrifta for tilsetjing i undervisings-, forskings- og rekrutteringsstillingar revitaliserer karriererevegen universitetslektor-førstelektor-dosent. Desse stillingskategoriane har hatt ei viktig rolle historisk, men for mange av oss er dei i dag primært viktige supplement til forskingsbasert kunnskaps- og karriereutvikling, ikkje det sporet vi byggjer høgare utdanningsinstitusjonar rundt. Alt har si tid. Trudde vi. 

Profesjonsmeldinga og forskriftsendringa vert marknadsført under «større vekt på praksis» og «tydelege karrierevegar», men er nok i mangt livbøyer for distriktsinstitusjonar i rekrutteringskrise. Og kanskje vil det fungere som det. Ei stund. Men i ein breiare, nasjonal samanheng framstår regjeringa her som eit kvalitetsseinkingsministerium. 

Det langsiktige spørsmålet er kva konsekvensar slike endra reguleringar, kombinert med endra økonomiske utsikter, får for forskingsfinansieringa ved UH-institusjonane våre. Det avgjer institusjonane sjølve, som statsråd Hoel og andre ofte iler til og understrekar. Og det gjer vi sjølvsagt, til sjuande og sist gjennom vedtak i universitets- og fakultetsstyra våre. Men det er ikkje usannsynleg at kombinasjonen av økonomi, politiske signal og lokale styringsregime vil føre til nedprioritering av forsking ved ein del høgare utdanningsinstitusjonar.

Forskingssystemet i UH-sektoren er eit fundament i heile forskingssystemet vårt. Departementet arbeider for tida med ei Stortingsmelding om heilskapen i forskingssystemet. Det blir interessant å sjå om – og eventuelt korleis – slike spørsmål vert diskutert der. 

oddgeir osland meninger høyere utdanning forskning den økonomiske nedturen økonomi debatt statsbudsjettet oslomet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS