Debatt ● Edgar Hertwich

Forsømte universiteter

Det er på tide å rope et varsku om systematisk forsømmelse av Norges universiteter gjennom skiftende regjeringer. Rammebetingelsene for forskning forverres stadig gjennom utvanning av forskerrollen, byråkratisering og reallønnskutt. Det skader utdanning, innovasjon og nyskapning.

Med disse reformene kan jeg ikke lenger konkurrere om å være blant de beste i mitt fagfelt, mener NTNU-forsker. — Begge leirer i norsk politikk viser lite interesse for at Norges universiteter skal lykkes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2015 konkurrerte jeg med noen av de beste i mitt fagfelt om et professorat på Yale University. Etter tolv år som professor ved NTNU hadde jeg bygget en forskningsprofil som bidro til at jeg ble valgt. Et godt administrert institutt, forskningsfinansiering fra EU, og en finansieringsmodell som belønnet produksjon av forskningsresultater var viktige forutsetninger til min suksess.

Edgar Hertwich
Professor i industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU. I 2023 mottok han NTNUs ansattpris for fremragende forskning.

Da jeg returnerte til NTNU etter fire år ved Yale hadde situasjonen blitt en helt annen. Instituttet hadde vokst fra 180 til 300 medarbeidere, og det ble innført en rekke nye regler og administrative systemer. 

Den blå regjeringen holdt på med det de mente var effektivisering. For oss på gulvplanet ble systemet imidlertid mer tungrodd. Større enheter betyr at flere, mer spesialiserte ansatte er involvert i enkelte prosesser, som rekruttering av nye medarbeidere. Da får prosjektledere oppgaven å koordinere disse ansatte. Pålagte kutt i administrasjonen ga mer ‘selvbetjening’, dvs. at vitenskapelige ansatte måtte ta over flere ulike administrative oppgaver som er bedre løst administrativ personale.

Den røde regjeringen kom med sin egen agenda: styrking av distriktene, redusert midlertidighet, tvil om universitetsansattes objektivitet i karaktergivning, og mangel på belønning av forskningsproduksjon. Tilslagsprosenten ble så lav at selv ministeren skjønte at det var blitt et meningsløst system, uten å forstå at det er en konsekvens av et for lavt forskningsbudsjett i forhold til antall mulige søkere. 

Da det ble umulig å forlenge midlertidige stillinger for nyutdannete forskere (postdoc) måtte mange søke nye stillinger utenfor Norge. Et sterkere stillingsvern for forskere har som konsekvens at færre blir ansatt på ubestemt tid, fordi institusjonen tar en større risiko ved en slik ansettelse enn før. Derved mistet vi også fleksibilitet til å gjennomføre forskning i samarbeid med næringslivet.

I sommer kom det en ny universitets- og høyskolelov som forsterker utfordringene med å bemanne forskningsprosjekter. At vi må ansette en nyutdannet forsker i minst tre år betyr at vi må takke nei til en rekke forskningsprosjekter som har kortere tidshorisont eller mindre budsjetter. En tilsvarende problemstilling er at mange av disse forskere finner faste stillinger før ansettelsesperioden tar slutt, og da står vi uten mulighet til å sluttføre forskningsprosjekter fordi gjenværende budsjett er for lite for en ny treårig stilling. 

Mens Asia satser på utdanning og forskning for å konkurrere med Vesten, ser Norge ut til å overlate utvikling av kunnskap og ferdigheter til andre land.

Edgar Hertwich

Et annet forhold som gjør det vanskeligere å bemanne forskningsprosjekter er at mulighetene til å forlenge et ph.d.-stipend er strammet inn. Dette betyr at ph.d.-stipendiater får mindre anledning til å delta i mer praktiske prosjekter med næringslivet. Når næringslivet har utfordringer som de ønsker å løse i samarbeid med et universitet, haster det ofte og en utlysning av en helt ny ph.d.-stilling tar for lang tid.

Konkurransekraften til norske lønninger har sunket betydelig, noe som også bidrar til at det er utfordrende å bemanne forskningsprosjekter. Vitenskapelige ansatte får bedre betalt iblant annet Tyskland, Nederland og Østerrike, selv om kostnadsnivået er en del lavere. Mens det var mulig å finne kvalifiserte medarbeidere med høy matematisk eller programmeringskompetanse før 2015, er det nå vanskelig. Nordmenn viser liten interesse for akademiske løp innen teknologi. Vårt arbeidsmarked er nå Iran, Pakistan, Kina, India og Afrika. 

At det er så få norske søkere betyr at faggruppene har mindre kontakt til norsk næringsliv eller forvaltning som kunne gi impulser til relevant forskning eller bidra til spredning av resultatene. Eksternt samarbeid blir vanskeligere.

Det kan bidra til integrasjon at våre midlertidig ansatte nå blir pålagt å lære seg norsk, men det mangler finansiering av den nye oppgaven og tid for våre ph.d.-studenter å gjennomføre norskopplæring. En ekstra ubetalt forpliktelse gjør stillingene ved norske universitet enda mindre attraktive. Pålagt pedagogisk trening av midlertidig ansatte er enda en oppgave som er ikke finansiert. 

EU, en viktig finansieringskilde for min forskning, betaler kun for timene en forsker jobber på prosjektet. Etter alt fokuset på etikk, er vi nå nødt til å pålegge våre unge forskere å lyve i timeregistreringen?

Med disse reformene kan jeg ikke lenger konkurrere om å være blant de beste i mitt fagfelt. Begge leirer i norsk politikk viser lite interesse for at Norges universiteter skal lykkes. 

Mens Asia satser på utdanning og forskning for å konkurrere med Vesten, ser Norge ut til å overlate utvikling av kunnskap og ferdigheter til andre land. Gitt alt snakket om hva Norge skal leve av etter oljen tar slutt, er det bekymringsfullt.

meninger økonomi ntnu uh-lov europeisk konkurransekraft debatt edgar hertwich forskningspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS