Debatt ● Mikkel Berg-Nordlie

Forskning, fornorsking og forsoning

Samenes nasjonaldag 6. februar er en dag for fest, men også for ettertanke — særlig for den norske forsknings- og utdanningssektoren, som har en dyster historie når det gjelder samene, og bør ta en viktig rolle i forsoningsprosessen.

Mann med skjegg og samedrakt
Fornorskingspolitikken er en tung arv å bære for oss som nå jobber i akademia, mener kronikkforfatteren. Han utfordrer sektoren til å gjøre mer: — Forsoning er umulig med mindre den som har begått overgrep gjør opp for seg.
Mikkel Berg-Nordlie
Historiker, seniorforsker, NIBR Mikkel Berg-Nordlie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På samenes nasjonaldag er vanligvis feiring i fokus, men i år er det vanskelig å komme utenom alle utfordringene i det norsk-samiske forholdet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) har påpekt et gap mellom samers rettigheter og norske myndigheters behandling av samene, og samtidig har nettopp dette blitt satt på spissen av regjeringa Støres manglende oppfølging av Høyesteretts dom i Fosensaken (2021). Fosensaken føyer seg inn i en rekke saker der samiske næringer rammes hardt av det pågående tapet av natur til utbyggingsprosjekter. 

Avstanden mellom rettighet og virkelighet har også blitt tydelig i Norges samiskopplæring, som har fått hard kritikk av Riksrevisjonen. Samiskopplæringa preges også av en kritisk mangel på samiskkyndige lærere. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har satt det hele i et historisk perspektiv, og de har mye å si om vitenskapen og skoleverket.

For å bevise at samer er en laverestående «rase» røvet forskere graver i nattens mulm og mørke, og levende mennesker fikk sine kropper målt med varierende grad av frivillighet.

Mikkel Berg-Nordlie

Vitenskapenes forhold til urfolk har gjerne vært «ekstraktivt»: forskere har kommet inn utenfra, tatt eller fått kunnskap om land og folk, og brakt det tilbake til sine egne. Urfolk har ofte bidratt til datainnsamlinga, men gjerne uten å krediteres. Selv urfolksmedlemmer som har fått anledning til å gå inn i akademia, har måttet forholde seg til forskningsagendaer satt av herrefolkene, og de agendaene har ofte munnet ut i å motarbeide urfolkenes interesser.

Samisk religion ble forska på med den hensikt å erstatte den med herrefolkenes religion. Vitenskapsmenn noterte ivrig ned mulighetene som naturressurser i samiske områder ga deres eget folks næringsliv og myndigheter. For å bevise at samer er en laverestående «rase» røvet forskere graver i nattens mulm og mørke, og levende mennesker fikk sine kropper målt med varierende grad av frivillighet.

Akademia produserte ideologi til prosjektet om å fornorske samene. To av det norske historiefagets grunnleggere, Rudolf Keyser og P.A. Munch, framstilte samene som et fremmedelement i norsk historie og et underlegent folk. De satte dermed en skjebnesvanger standard for norsk historieskriving. 

Senere forskere påstod, på sviktende grunnlag, at samene hadde kommet etter nordmenn til sine områder. Disse påstandene ble brukt mot reindriftssamer i særlig Midt-Norge. NTNU har nylig bedt om unnskyldning for noen av sine forskeres rolle i dette, men reindriftssamene lever fortsatt med konsekvensene.

Utdanningssystemet var spydspissen for fornorskingspolitikken. Særlig fra begynnelsen av 1900-tallet spilte Kunnskapsdepartementet, skolesystemet, og lærerorganisasjoner på lag for å systematisk knuse samisk språk og identitet hos den oppvoksende generasjonen samer. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at norsk vitenskap og skoleverk er sterkt medskyldig i at det samiske folket har tapt språk, kultur og land.

Mikkel Berg-Nordlie

Kort fortalt: forsknings- og utdanningssektoren var både ideologiprodusent for norsk antisamisk politikk, og utfører av den.

En tung arv å bære for oss som nå jobber i disse sektorene. Men det finnes også lyspunkter å ta inspirasjon fra: det var nemlig alltid noen som motsatte seg at stat, kirke og akademia gikk løs på samenes språk og næringer. Noen var samer selv, som Isak Saba. Noen var nordmenn som prøvde å tale på samenes vegne ovenfor sitt eget folk, som Nils Stockfleth. Andre prøvde også å legge forholdene til rette slik at samer selv kunne komme mer til orde, som Asbjørn Nesheim. 

Denne tradisjonen kan dagens norske utdanningsinstitusjoner velge å følge, men det er et valg som krever handling.

Forsoning er umulig med mindre den som har begått overgrep gjør opp for seg. Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at norsk vitenskap og skoleverk er sterkt medskyldig i at det samiske folket har tapt språk, kultur og land. Derfor har forskning- og utdanningssektoren, og særlig lærerutdanningen, en viktig rolle i den forsoningsprosessen som nå — visstnok — skal komme: nemlig å bøte på skaden som sektoren har forårsaka.

OsloMet utdanner lærere i Norges hovedstad, som i seg selv er en av landets største samekommuner. Vi er altså godt posisjonert til å bidra. Utfordringa er herved overlevert: hvordan kan vi gjøre mer?

nibr oslomet samenes nasjonaldag sannhets- og forsoningskommisjonen samisk historie meninger debatt mikkel berg-nordlie
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS