Debatt ● dag rune olsen

Forskning for vår tids store spørsmål

UiT-rektor Dag Rune Olsen håper «missions» vil inngå i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

— Gjennom «samfunnsoppdrag» kan vi sammen velge hvilke utfordringer vi mener det er avgjørende at vi løser, skriver UiT-rektor Dag Rune Olsen.
Dag Rune Olsen
Rektor Dag Rune Olsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da EU skulle utmeisle sitt nye forskningsprogram la en høynivågruppe, ledet av tidligere generalsekretær i Verdens handelsorganisasjon (WTO) Pascal Lamy, en rekke forslag til tiltak på bordet. Ett av disse var en dobling av forsknings- og innovasjonsbudsjettene. Resultatet ble en solid økning, om enn ikke en dobling. Et annet forslag var å etablere såkalte «missions»; disse er nå blitt en del av EU sitt forskningsprogram.

«Missions» kan best beskrives som et målrettet samfunnsoppdrag, og er et aktivt politisk virkemiddel for å møte de store samfunnsutfordringene. Forskning er avgjørende for at samfunnsoppdraget skal kunne gjennomføres, men missions omfatter langt mer, næringsutvikling og samfunnsendringer inkludert.

«Missions» er inspirert av månelandingen i 1969. Selv husker jeg godt de spektakulære tv-bildene fra landingen.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet

EU har definert fem slike samfunnsoppdrag: 1) tilpasning til klimaendringer, 2) bekjempe kreft, 3) sunne hav, kystområder og vassdrag, 4) klimanøytrale og smarte byer og 5) sunn jord og mat.

I løpet av februar skal Nordisk institutt for studier av innovasjon, utdanning og forskning (Nifu) avlevere anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe om slike samfunnsoppdrag skal bli en del av den norske forsknings- og innovasjonspolitikken. I så fall vil det inngå i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Ideen om samfunnsoppdrag har allerede i forkant fått blandet mottakelse. Frykten er blant annet at det skal fortrenge den frie forskningen, og da kanskje i særdeleshet grunnforskningen. Tematiske satsninger og målrettede forskningsprogrammer har imidlertid vært en del av norsk forskningspolitikk gjennom flere tiår.

Samtidig viser tall fra Nifu at grunnforskningsbudsjettene ble mer enn doblet i perioden 1999-2019, og hadde en økning på i underkant av 25 prosent fra 2009 til 2019. Og grunnleggende forskning vil være helt avgjørende dersom samfunnsoppdragene skal løses. Det er eksempelvis umulig å se for seg hvordan en ellers skal kunne bekjempe kreft, eller pandemier for den del.

Økonomi- og innovasjonsprofessoren Mariana Mazzucato, University College London, har vært instrumentell i utformingen av EUs «Missons»-konsept. Hun er også forfatter av boken «The Entrepreneurial State» hvor hun går i rette med de som hevder at det er i næringslivet at innovasjon foregår og at statens rolle begrenser seg til å være en passiv tilrettelegger.

Professor og dekan ved Universitetet i Stavanger Ola Kvaløy er blant de som har kritisert Mazzucato heftigst. Han advarer mot at det offentlige skal ta en mer aktiv rolle. Innovasjonsforskerne Johan Schot og Edward Steinmueller tar på sin side til orde for en ny innovasjonspolitikk hvor generelle støtteordninger tones ned til fordel for målrettede satsninger og vektlegging av det offentliges rolle og bedriftenes ansvar for prioriteringer.

Og det har betydning hvilken forsknings- og innovasjonspolitikk vi velger. Man kan naturligvis begrense det offentliges rolle til å bestemme prisen på Co2-utslipp, for så å overlate til markedet og innovasjon og utvikling i næringslivet å finne klimavennlige løsninger.

Det vil imidlertid være naivt å tro at næringsliv og marked alene kan reversere den globale oppvarmingen, ikke minst fordi universitetene må bidra med den forskningen som senere gjør klimavennlige løsninger lønnsomme. Slik nødvendig forskning, preget av høy grad av risiko, kommer ikke til å bli finansiert av privat kapital alene. Det offentlige må derfor bidra.

Gjennom «samfunnsoppdrag» kan vi sammen velge hvilke utfordringer vi mener det er avgjørende at vi løser. Det er en misforståelse at samfunnsoppdrag innebærer at staten plukker vinnere. Staten identifiserer hvilke utfordringer vi trenger å løse. Det er opp til aktørene hvordan vi gjør det.

Heller ikke EU velger vinnere. De velger oppgaver. De sier «dette er en utfordring samfunnet trenger å løse, vi stiller ressurser tilgjengelig for de som vil gjøre forskningen og utvikle de langsiktige løsningene». Europa er invitert inn i en enorm dugnad der privat næringsliv, det offentlige, universitetene og andre aktører forener krefter for å løse vår tids store spørsmål.

Nyeste artikler

Mest lest

Samfunnsoppdrag i en norsk kontekst trenger ikke være de samme som i EU. Vi kan velge våre egne oppdrag. Det er nærliggende å tenke på vår oljeavhengige økonomi. Et samfunnsoppdrag som går ut på å bygge en klimavennlig økonomi kan ha sideeffekter som at vi blir verdensledende på havvind eller Co2-rensing.

Menon Economics har vist hvordan Norge kan ta 20 prosent av det globale markedet på havvind, med årlig verdiskapning på 117 milliarder kroner og 128 400 årsverk over 30 år. Det krever imidlertid at vi er tidlig ute, og det krever at det offentlige tar en aktiv rolle. I fravær av målrettede virkemidler går Menon Economics’ prognoser ned til 18 milliarder kroner i årlig verdiskapning og 19 300 årsverk.

UiT Norges arktiske universitet har allerede flere samarbeid, for eksempel om hydrogenproduksjon i Berlevåg, eller med Finnfjord smelteverk om Co2-rensing. Smelteverket har behov for lavere utslipp, UiT har studert alger i 40 år. Sammen blir det et lykkelig partnerskap, der de har gått fra «klimaversting» til «klimabesting». Gjennom «samfunnsoppdrag» kan vi skape flere lykkelige partnerskap, til det beste for samfunnet.

«Missions» er inspirert av månelandingen i 1969. Selv husker jeg godt de spektakulære tv-bildene fra landingen. De lyktes med det de hadde satt seg som mål: å lande et menneske trygt på månens overflate. Men ringvirkningene ble vel så spektakulære i form av teknologi, digitaliserings- og næringsutvikling. Og det med solid offentlige involveringer.

Det er opp til hver generasjon å løse sine definerende spørsmål. Om man lykkes, eller ikke, kan utgjøre forskjellen en verden underlagt demokrati eller diktatur, blodige kriger eller fred og stabilitet.

For vår generasjon kan det bety forskjellen på om store deler av verden blir ubeboelig, eller om vi klarer å skape et bærekraftig og høyteknologisk samfunn hvor stadig flere får ta del i velstand og velferd. Vi sitter på løsningene, dersom vi forener krefter. Det er i fellesskap vi løser vår tids store spørsmål.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

johan schot ola kvaløy ola borten moe nifu wto missions meninger mariana mazzucato samfunnsoppdrag forskning og utvikling eu edward steinmueller debatt dag rune olsen uit norges arktiske universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS