Debatt ● Kyrre Lekve
Er de rødgrønne klare for Mazzucatos tanker om «missions»?
Mariana Mazzucato har foreslått at staten skal satse på store «missions» for å møte samfunnsutfordringer som klimakrisen. Partiprogrammene til de rødgrønne tyder på at de ikke helt er klare for slike tanker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
MISSIONS| Alle er enige om at kunnskap er en nøkkel for å løse klimakrisa, for å møte eldrebølgen eller for å videreutvikle velferdssamfunnet. Samtidig har alle politikere som har foreslått en forskningssatsing på for eksempel klima opplevd å få kritikk av rektorene og eldre professorer ved de gamle universitetet. De sier at fremtidens kunnskapsutfordringer bare kan løses ved å satse på grunnforskning. Mariana Mazzucato (professor ved University College London og spesialrådgiver til EU-kommisæren for forskning, vitenskap og innovasjon) er én av mange som viser en vei ut av dette problemet.
Rektorene og professorenes idé om at satsing på grunnforskning ved (de gamle) universitetene med nødvendighet fører til kunnskap som samfunnet (eller næringslivet) trenger, og som kan «gis videre» til dem som kan omsette kunnskapen til produkter, tjenester og politikk tilhører den såkalte lineære modellen. Dette er et tankesett som for lengst er forlatt i forskningen på kunnskap og innovasjon. For det første finnes det ingen mekanisme som gjør at grunnforskere forsker på det samfunnet trenger. Tvert imot ligger det i grunnforskningens natur at det er de eksisterende forskningsidéene det forskes videre på. Derfor er det mange eksempler på hvordan universitetene ikke har svart på samfunnets forskningsbehov, for eksempel innenfor helse, klima eller velferdsstatens kunnskapsbehov. For det andre vet vi at nye løsninger oppstår i samspillet mellom forskningen og behovene. Det er når de ulike synsvinklene påvirker hverandre at resultatene kommer.
Mazzucatos tanker handler om akkurat dette: hvordan skal man utforme en tredje vei i innovasjonspolitikken – mellom grunnforskningen og den rene anvendte forskningen? Logikken er at grunnforskningen svarer på forskningsspørsmål som oppstår i forskningen selv, mens anvendt forskning svarer på konkrete forskningsspørsmål som oppstår ut fra behov i næringsliv og det offentlige. Mazzucatos «missions» har fått voldsomt gjennomslag i EUs tankegang i forskningspolitikken, men er først og fremst en måte å svare på behov som er definert av samfunnet.
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Sjansen for å løse et spesifikt problem er vesentlig større hvis man prøver å løse det problemet, enn ved at man løser et hvilket som helst problem og håper at svaret tilfeldigvis er nyttig
Kyrre Lekve
Mazzucatos tanker er veldig relevante for rødgrønne partier som ønsker å ta klimautfordringene på alvor og videreutvikle den norske modellen for velferdsstaten. For begge disse utfordringene er kunnskap en nøkkel. Bruk av missions for å svare på samfunnsutfordringene innebærer å ta i bruk hele bredden av virkemidler innenfor et avgrenset område: Grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon, utvikling og næringspolitikk. Men det fort gjort å spore av: Hvis myndighetene definerer behovene for smalt, forskningsoppdragene for detaljert eller forsøker å plukke vinnere, går det galt. Tilsvarende, om ikke myndighetene har klare mål og en definert retning for hvor man vil på overordnet nivå, kommer for lite nyttig ut av satsingene. Nå er ikke grunnforskning uten direkte anvendelser unyttig. Slett ikke. Og grunnforskere er veldig gode til å vise fram eksempler på akkurat det. Men sjansen for å løse et spesifikt problem er vesentlig større hvis man prøver å løse det problemet, enn ved at man løser et hvilket som helst problem og håper at svaret tilfeldigvis er nyttig. Det stiller krav til at politikerne er bevisste på hva de gjør.
Ingen av de rødgrønne partiene har tatt inn over seg Mazzucatos tanker i forskningspolitikken. Arbeiderpartiets program er gjennomsyret av at de vil bruke forskning som virkemiddel i alle deler av næringspolitikken og for alle samfunnsutfordringer. Men i omtalen av forskning generelt handler det enten om grunnforskning eller om anvendt forskning. SV sier helt eksplisitt at «De store spørsmålene og utfordringene i vår tid avhenger av ny vitenskapelig innsikt og nye løsninger», og foreslår økt forskning som svar på de fleste områder. Men i virkemiddelbruken er svaret stort sett økte grunnbevilgninger (som handler om ikke-styrt grunnforskning). Senterpartiet kommer nærmest ved å skrive «Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling, forvaltning og samfunnsutvikling», men de deler ellers den manglende helhetsforståelsen med de to andre rødgrønne partiene.
Høyre gikk til valg på «nye ideer» i 2013; i kunnskapssektoren viste det seg at den nye ideen var fusjon. Vel. Hvis vi mener at kunnskap er nøkkelen til å sikre velferd og miljø for neste generasjon, må vi legge lista litt høyere. Vi må svare på hvordan samfunnet skal innrette seg for å utvikle og bruke ny kunnskap. De rødgrønne partiene bør sette seg sammen og utvikle denne delen av kunnskaps- og forskningspolitikken. Foreløpig er de ikke klare til å ta i bruks Mazzucatos missions. Det bør de bli.
Kyrre Lekve er viseadministrerende direktør for Simula Research Laboratory. Han var statssekretær for forskning og høyere utdanning i den rødgrønne regjeringen (2007-2012).