Debatt ● Kyrre Lekve

Er de rødgrønne klare for Mazzucatos tanker om «missions»?

Mariana Mazzucato har foreslått at staten skal satse på store «missions» for å møte samfunnsutfordringer som klimakrisen. Partiprogrammene til de rødgrønne tyder på at de ikke helt er klare for slike tanker.

Mariana Mazzucato er professor ved University College London og spesialrådgiver til EU-kommisæren for forskning, vitenskap og innovasjon.
Kyrre Lekve
Viseadministrerende direktør for Simula Research Laboratory Kyrre Lekve
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

MISSIONS| Alle er enige om at kunnskap er en nøkkel for å løse klimakrisa, for å møte eldrebølgen eller for å videreutvikle velferdssamfunnet. Samtidig har alle politikere som har foreslått en forskningssatsing på for eksempel klima opplevd å få kritikk av rektorene og eldre professorer ved de gamle universitetet. De sier at fremtidens kunnskapsutfordringer bare kan løses ved å satse på grunnforskning. Mariana Mazzucato (professor ved University College London og spesialrådgiver til EU-kommisæren for forskning, vitenskap og innovasjon) er én av mange som viser en vei ut av dette problemet.

Rektorene og professorenes idé om at satsing på grunnforskning ved (de gamle) universitetene med nødvendighet fører til kunnskap som samfunnet (eller næringslivet) trenger, og som kan «gis videre» til dem som kan omsette kunnskapen til produkter, tjenester og politikk tilhører den såkalte lineære modellen. Dette er et tankesett som for lengst er forlatt i forskningen på kunnskap og innovasjon. For det første finnes det ingen mekanisme som gjør at grunnforskere forsker på det samfunnet trenger. Tvert imot ligger det i grunnforskningens natur at det er de eksisterende forskningsidéene det forskes videre på. Derfor er det mange eksempler på hvordan universitetene ikke har svart på samfunnets forskningsbehov, for eksempel innenfor helse, klima eller velferdsstatens kunnskapsbehov. For det andre vet vi at nye løsninger oppstår i samspillet mellom forskningen og behovene. Det er når de ulike synsvinklene påvirker hverandre at resultatene kommer.

Mazzucatos tanker handler om akkurat dette: hvordan skal man utforme en tredje vei i innovasjonspolitikken – mellom grunnforskningen og den rene anvendte forskningen? Logikken er at grunnforskningen svarer på forskningsspørsmål som oppstår i forskningen selv, mens anvendt forskning svarer på konkrete forskningsspørsmål som oppstår ut fra behov i næringsliv og det offentlige. Mazzucatos «missions» har fått voldsomt gjennomslag i EUs tankegang i forskningspolitikken, men er først og fremst en måte å svare på behov som er definert av samfunnet.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Sjansen for å løse et spesifikt problem er vesentlig større hvis man prøver å løse det problemet, enn ved at man løser et hvilket som helst problem og håper at svaret tilfeldigvis er nyttig

Kyrre Lekve

Mazzucatos tanker er veldig relevante for rødgrønne partier som ønsker å ta klimautfordringene på alvor og videreutvikle den norske modellen for velferdsstaten. For begge disse utfordringene er kunnskap en nøkkel. Bruk av missions for å svare på samfunnsutfordringene innebærer å ta i bruk hele bredden av virkemidler innenfor et avgrenset område: Grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon, utvikling og næringspolitikk. Men det fort gjort å spore av: Hvis myndighetene definerer behovene for smalt, forskningsoppdragene for detaljert eller forsøker å plukke vinnere, går det galt. Tilsvarende, om ikke myndighetene har klare mål og en definert retning for hvor man vil på overordnet nivå, kommer for lite nyttig ut av satsingene. Nå er ikke grunnforskning uten direkte anvendelser unyttig. Slett ikke. Og grunnforskere er veldig gode til å vise fram eksempler på akkurat det. Men sjansen for å løse et spesifikt problem er vesentlig større hvis man prøver å løse det problemet, enn ved at man løser et hvilket som helst problem og håper at svaret tilfeldigvis er nyttig. Det stiller krav til at politikerne er bevisste på hva de gjør.

Ingen av de rødgrønne partiene har tatt inn over seg Mazzucatos tanker i forskningspolitikken. Arbeiderpartiets program er gjennomsyret av at de vil bruke forskning som virkemiddel i alle deler av næringspolitikken og for alle samfunnsutfordringer. Men i omtalen av forskning generelt handler det enten om grunnforskning eller om anvendt forskning. SV sier helt eksplisitt at «De store spørsmålene og utfordringene i vår tid avhenger av ny vitenskapelig innsikt og nye løsninger», og foreslår økt forskning som svar på de fleste områder. Men i virkemiddelbruken er svaret stort sett økte grunnbevilgninger (som handler om ikke-styrt grunnforskning). Senterpartiet kommer nærmest ved å skrive «Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultat i næringsutvikling, forvaltning og samfunnsutvikling», men de deler ellers den manglende helhetsforståelsen med de to andre rødgrønne partiene.

Høyre gikk til valg på «nye ideer» i 2013; i kunnskapssektoren viste det seg at den nye ideen var fusjon. Vel. Hvis vi mener at kunnskap er nøkkelen til å sikre velferd og miljø for neste generasjon, må vi legge lista litt høyere. Vi må svare på hvordan samfunnet skal innrette seg for å utvikle og bruke ny kunnskap. De rødgrønne partiene bør sette seg sammen og utvikle denne delen av kunnskaps- og forskningspolitikken. Foreløpig er de ikke klare til å ta i bruks Mazzucatos missions. Det bør de bli.

Kyrre Lekve er viseadministrerende direktør for Simula Research Laboratory. Han var statssekretær for forskning og høyere utdanning i den rødgrønne regjeringen (2007-2012).

ikkefront eu debatt norsk politikk kyrre lekve mariana mazzucato meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS