Forskerprosjekt-fristen: Dette er årets endringer

I dag, 2. februar, er en viktig dag for flere forskere.

Det er søknadsfrist på Forskningsrådets forskerprosjekt-utlysning.

Dette til tross for forsøk fra flere hold om å få Forskningsrådet til å utsette fristen.

Etter at det på side opp og side ned i fjor vinter, haglet kritikk mot Forskningsrådets søknadsbehandling av forskerprosjekter og flere kom med helt konkrete tiltak til forbedring, arrangerte Forskningsrådet i mars i fjor rundebordkonferanse om tematikken.

Der kom det frem at det allerede i år ville komme endringer. I slutten av november ble det endelig klart hvilke endringer som ville komme.

Kritikken mot forskningsrådet

Forskningsrådet forbereder endringer allerede til neste års utlysninger

Dette er de viktigste endringene:

• I søknadsskjemaet kan søkerne bare gjøre ett temavalg. Enten må man søke en av de tematiske satsingene, eller så må man søke fellespotten banebrytende forskning (Fripro).
• Ekspertpanelene får i år, i motsetning til i fjor, lese utlysningsteksten søknaden er rettet mot.
• Men! Om man retter søknaden mot en av de tematiske satsingene, og søknaden får karakteren 6 eller 7 på alle fire vurderingskriterier, så vil søknaden også bli være med i konkurransen om midlene til banebrytende forskning.
• Bare søknader som får karakteren 6 eller 7 på alle fire vurderingskriterier vil være med i konkurransen om midlene til banebrytende forskning. Forskningsrådet anslår at én av seks vil bli finansiert.
• Forskningsrådet ber i år søkere om å legge ved en kort beskrivelse av kompetansen de mener vil egne seg til å vurdere sin søknad, ikke bare forslag til navngitte eksperter.
• Ekspertene må oppgi kompetansenivå (specialist, generalist eller minor) for hver enkelt søknad. Minimumskravet til kompetanse er at hver søknad skal vurderes av to generalister.
• Panelene vil få tydeligere informasjon om hvordan tilbakemeldingene på søknadene skal være, slik at det er mindre rom for skjønn. De skal begrunne karakterene, påpeke styrker og svakheter, og ha en lengde på 5-10 setninger per kriterium.
• I år kommer tildelingene først i september, og ikke i juni, som i fjor.

Debatt ● Gaute T. Einevoll

Hos Forskningsrådet må man godta resultatet uten å mukke, uansett hvor slett saksbehandlingen var

Delte meninger

Forskningsrådet opplyser at dette bare er starten på et arbeid som vil gi store endringer fremover.

— Utviklingen vil skje gradvis, med utgangspunkt i et godt kunnskapsgrunnlag, og i dialog med forskningsmiljøene, skriver avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Petter Helgesen, i en e-post.

Khrono har snakket med flere forskere om endringene i årets utlysningsrunde.

Alle virker svært godt fornøyde med endringene som gjøres med tanke på tilbakemeldingene — både at karakterene skal tydeligere begrunnes og at kommentarene må være på en viss lengde.

Om de andre endringene, er meningene delte.

Kritkk mot Forskningsrådet

Mener forskere brenner ut nettverkene sine om ikke Forskningsrådet tar grep

Reagerer på mulighet for «to lodd»

Blant annet reagerer noen på at konkurransen om midlene for banebrytende forskning (Fripro) ser ut til å bli enda større, når også de som søker de tematiske utlysningene, får være med i konkurransen. At de kan være heldige å trekke «to lodd».

Slik svarer Forskningsrådet:

— Hvis en søknad som retter seg mot et tema i utlysningen oppnår karakter 6 eller 7, vil den i de aller fleste tilfeller bli finansiert innenfor temaet søkeren har valgt. Mekanismen med å "flytte" søknader som får karakter 6 eller 7 fanger opp tematiske søknader med høy vitenskapelig kvalitet som ikke treffer like godt på temaet søkeren har valgt, skriver Helgesen.

Basert på erfaring fra tidligere år, hvor søkerne har kunnet velge å få søknaden vurdert både i Fripro og tema, forventer Forskningsrådet at dette vil gjelde noen få søknader.

— Disse får en sjanse på FRIPRO-arenaen, og slik får vi finansiert mer av den beste forskningen. På denne måten gjenskaper vi hovedintensjonen med den tidligere ordningen der søker kunne velge flere tema. Denne praksisen vil vi evaluere i forbindelse med det påbegynte arbeidet med videreutvikling av våre virkemidler, skriver Helgensen.

Debatt ● andreas Føllesdal

Om Forskningsrådets skrøpelige søknadsregime: Symptomer, diagnoser og resepter

Bra eller dårlig at panelene får lese utlysningen?

Det er også delte reaksjoner på at ekspertpanelene nå får lese utlysningstekstene. Det er ikke mange år siden Forskningsrådet gikk bort fra dette, og flere tolket dette som et slag for kvalitet.

Fordi om ekspertpanelene ikke får lese utlysningstekstene, så vil de i større grad bare vurdere kvaliteten i prosjektet, ikke om det svarer godt på utlysningsteksten eller ikke.

Men nå snur altså Forskningsrådet igjen.

— Ekspertene leser temateksten som søknaden er rettet mot for å få innblikk i konteksten søknaden er skrevet i, og bakgrunnen for valg søkeren har gjort, skriver Helgesen.

Noen mener Forskningsrådet like gjerne kan ta dette et hakk lenger, og la panelene, som nå får lese utlysningstekstene, også få vurdere relevansen til prosjektet.

— Vi ønsker å skille mest mulig mellom vurderingen av relevans og vurderingen mot de øvrige kriteriene, ettersom det er de sistnevnte som vil ligge til grunn i konkurransen om Fripro-midlene, skriver Helgesen. Han legger til:

— Vurderingen av relevans for de tematiske føringene krever innsikt i departementenes føringer som er videreutviklet i Forskningsrådets porteføljeplaner. Derfor er det naturlig at det er Forskningsrådets ansatte som vurderer relevans.

kritikken mot Forskningsrådet

Vil se Forsknings­rådet i kortene: — Viktig for tilliten

Får få panelgrupper?

En forsker Khrono har vært i kontakt med lurer på hvordan forskerne skal få en ryddig og rettferdig vurdering, når Forskningsrådet bare har satt ned 29 panelgrupper. Noen av gruppene har et veldig vidt spenn av temaer de skal kunne vurdere.

— De 29 panelgruppene er videre delt inn i cirka 100 paneler basert på søknadenes vitenskapelige fokus. Den faglige bredden i hvert panel er med andre ord spissere enn det beskrivelsen av panelgruppene gir inntrykk av, skriver Helgesen.

Han understreker også at alle søknader skal vurderes av minst to eksperter med god kompetanse på hovedtemaet i søknaden.

— I 2021 brukte vi over 900 eksperter til å behandle de 2400 søknadene vi mottok, skriver Helgesen.

Kristian Bjørkdahl, UiO

Byråkratisk bullshit-bingo i søknader, mener forsker

Tildelingsdatoen er utsatt

Selv om de aller fleste er svært glade for at Forskningsrådet vil legge tydeligere føringer på hvordan tilbakemeldingene fra ekspertpanelene skal se ut, er det noen som bekymrer seg for hvilke utslag dette vil gi.

Kan det gi inflasjon i karakterene og dermed øke konkurransen om midlene?

— Nei, det forventer vi ikke. Vi har tydelige krav og kriterier til de ulike karakterene, og ekspertene vil være godt forberedt til å begrunne karakterene de gir. Dette vil vi også evaluere i etterkant av søknadsbehandlingen, skriver Helgesen.

Flere av de Khrono snakker med synes det er svært uheldig at Forskningsrådet i år endrer tildelingsdatoen fra juni til september. De sier dette er uforutsigbart og at man som forsker krever en viss planlegginshorisont.

De sier også at det ikke har kommet en god forklaring på hvorfor Forskningsrådet gjør dette nå.

— På bakgrunn av erfaringer fra 2021 har vi satt av noe mer tid til å sikre at vi får rekruttert de riktige ekspertene og avholdt møtene til rett tid. Det er viktig for oss å ha tilstrekkelig med tid til å ferdigstille behandlingen av nær 2500 søknader og gi hver og én en god tilbakemelding, skriver Helgesen.