Søknadsfrist

Har bedt Forsknings­­rådet om utsettelse og fått nei:
— Det er fortvilende

Flere forskere strever gjennom den siste nedstengningen med å rekke Forskningsrådets frist for prosjektsøknader i februar. Forskningsrådet minner om at fristen har vært kjent et år.

Det nærmer seg virkelig den første av to februarfrister hos Forskningsrådet. Nå reagerer flere på det de kaller manglende forståelse fra Forskningsrådet.
Det nærmer seg virkelig den første av to februarfrister hos Forskningsrådet. Nå reagerer flere på det de kaller manglende forståelse fra Forskningsrådet.
Publisert Oppdatert

I morgen, 2. februar, samt 9. februar, er siste mulighet for en rekke forskere, forskningsgrupper og institusjoner til å levere sine prosjektsøknader til Forskningsrådet.

Utlysningene har vært åpne, og forskerne har hatt mulighet til å sende inn søknadene sine siden 15. desember i fjor.

Like før denne datoen slo omikronvarianten av koronaviruset innover landegrensene, noe som førte til nok en nedstenging av samfunnet og økende smittetall. Det har skapt utfordringer for flere.

I 2020, da koronaviruset først kom til Norge, valgte Forskningsrådet å flytte fristen fra 6. mai til 25. mai.

Fakta

Fristene til Forskningsrådet

De senere årene har Forskningsrådet gjort flere endringer i sine utlysninger og frister.

Siden 2019 har alle forskerprosjekt-utlysningene vært samlet, med samme frist, i Forskerprosjekt for fornyelse.

I 2020 valgte Forskningsrådet å utsette søknadsfristen fra 6. mai til 25. mai. Tildelingene ble annonsert i desember samme år.

I 2021 var fristen for forskerprosjektene 10. februar, og tildelingene ble annonsert i slutten av juni.

I 2022 er det på ny endring i fristen. I år er fristen 2. februar, og tildelingene er varslet å komme først i september.

Søknadsfristen den 9. februar er for kompetanse- og samarbeidsprosjekt.

— Har rammet de med barn

Historiker og dokumentforsker ved Universitetet i Oslo (UiO), Hilde Reinertsen, forteller til Khrono at en forskningsinstitusjon hun kjenner til ba Forskningsrådet om en kort utsettelse av fristen også i år, men fikk nei til svar.

— Det som allerede var en hard deadline for mange, ble enda hardere da smitten økte før jul. Særlig har dette rammet de som har barn, sier Reinertsen, som også er medlem i Akademiet for yngre forskere.

Hun understreker at hun ikke selv søker i år, men at hun kjenner flere som nå har kommet i en skvis.

Hilde Reinertsen er bekymret for en hel generasjon yngre forskere, som har møtt på ekstra utfordringer knyttet til pandemien.
Hilde Reinertsen er bekymret for en hel generasjon yngre forskere, som har møtt på ekstra utfordringer knyttet til pandemien.

Hun forteller om forskere med barn, som de siste ukene har måttet håndtere en mye større omsorgsbyrde på hjemmebane som følge av reduserte åpningstider i barnehage og skolefritidsordninger, stadige karantener og også smitte innad i familien.

— Forskningsrådet kunne ikke forutse at den siste smittetoppen skulle sammenfalle med deres seks uker lange søknadsperiode, men de har heller ikke villet tilpasse seg situasjonen, sier Reinertsen, og fortsetter:

— Som vanlig rammer pandemien skjevt. I dette tilfellet rammer søknadsfristen en hel generasjon av unge forskere som er i den krevende doble etableringsfasen både på jobb og privat.

— Går utover både helse og familie

En av de som nå jobber dag og natt for å få ferdigstilt søknaden, er Cicero-forsker Monica Guillen-Royo.

— Det er strevsomt, men vi er nødt til å rekke fristen, sier Guillen-Royo til Khrono.

Småbarnsmoren forteller om en krevende periode med mye sykdom. Siden august i fjor har husstanden vært borti seks ulike virus, og da omikron kom i starten av desember eskalerte situasjonen ytterligere.

Monica Guillen-Royo forteller at det intensive arbeidet går utover både helse og familie.
Monica Guillen-Royo forteller at det intensive arbeidet går utover både helse og familie.

— Den ene uken har man ett eller to syke barn, den andre uken er man syk selv og den tredje uken er det om å gjøre å komme seg på beina igjen. Midt oppi alt dette er det jul og nyttår. I praksis betyr det at mange av oss som har barn har mistet omtrent halvparten av søknadsperioden. Dersom vi ikke får forlenget fristen, føles det som det blir en lett seier til de forskerne som ikke har små barn og som således har hatt bedre kapasitet enn oss, kommer det fra en fortvilet Guillen-Royo.

Hun er overrasket over Forskningsrådets holdning til utsettelse av fristen.

— Å arbeide med en søknad i en såpass krevende tid som det vi har opplevd de siste ukene, er veldig krevende. Vi skal klare å få sendt søknaden, men det intensive arbeidet går utover både helse og familie i en vanskelig tid, sier Guillen-Royo.

— Bør gjennomgå årshjulet

Nylig skrev Khrono en artikkel om aldersgrensen utlysningen Forskerprosjekt for unge talenter. Forskningsrådet viste da til at de hadde en prosess på gang for hvordan de skal jobbe med karriereutvikling for unge forskere.

— Et sted å starte hadde vært å utvise skjønn og fleksibilitet, og umiddelbart utsette februarfristen med for eksempel tre uker, sier Hilde Reinertsen til Khrono.

Hun legger til:

— Samtidig bør de gjennomgå årshjulet for søknader slik at søknadsfristene blir mer overkommelige og mindre sårbare.

Å utsette en søknadsfrist er et ekstraordinært tiltak, som vi gjør så sjeldent som mulig.

Nina Hedlund, avdelingsdirektør i Forskningsrådet

Reinertsen er også tydelig på at denne saken handler om langt mer enn enkeltforskere som ber om litt ekstra tid.

— Snarere handler det om hvordan vi får best mulig forskning i Norge. Er måten Forskningsrådet nå organiserer dette på virkelig den beste måten? Rådets årshjul legger et unødvendig hardt press på alle forskningsinstitusjonene i landet. Administrativt ansatte, også mange av dem med små barn, jobber beinhardt for å få alle søknadene i mål.

— En rekke av landets dyktigste forskere underpresterer, blir overarbeidet, må gjøre harde prioriteringer på hjemmebane eller velger ikke å utvikle prosjektideer. Hvordan gagner dette forskningen og samfunnet, spør Reinertsen.

Avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Nina Hedlund, skriver i en e-post til Khrono at Forskningsrådet har en helhetlig inngang til diskusjonene rundt den nye planen for arbeid sitt med forskerrekruttering og tidlig forskerkarriere.

— Årshjulet er også en del av denne diskusjonen. Den nye planen for vårt arbeid med forskerrekruttering og tidlig forskerkarriere vil ta utgangspunkt i et oppdatert kunnskapsgrunnlag og blant annet bygge på internasjonal utvikling på feltet, innspill fra forskningsmiljøene og på Kunnskapsdepartementets nye strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling. I tillegg har vi også startet et eget prosjekt som nå ser på utvikling av en lang rekke virkemidler, inkludert virkemidler tidlig i forskerkarrieren, skriver Hedlund via NFRs kommunikasjonsavdeling.

— Fortvilende

En annen forsker som nå jobber iherdig med å ferdigstille søknaden er Marianne Aasen ved Cicero Senter for Klimaforskning.

— Selv om mye gjenstår håper jeg å sikre at jeg har skrevet ned noe på alle komponentene slik at jeg kan sende inn søknaden før fristen.

— Men det er klart at kvaliteten er vanskelig å sikre når man er såpass presset på tid og kapasitet. Vi vet samtidig at det i denne konkurransen ikke er mulig å nå opp uten tipp topp kvalitet i alle deler av søknaden.

Marianne Aasen synes det er vanskelig å forstå hvorfor NFR ikke kan forlenge søknadsfristen.
Marianne Aasen synes det er vanskelig å forstå hvorfor NFR ikke kan forlenge søknadsfristen.

— Hva tenker du om situasjonen akkurat nå?

— Det er fortvilende å stille til konkurransen med såpass begrensninger i arbeidskapasiteten i disse ukene, som følge av karantener og isolasjon av syke barn i hus og sykdom selv. Det er vanskelig å forstå at NFR ikke kan utsette fristen for alle slik at også vi som har fått kapasiteten begrenset disse ukene har en reell mulighet til å konkurrere, svarer Aasen.

Hilde Reinertsen poengterer avslutningsvis at mange grupper i samfunnet har ofret mye under pandemien, og at myndighetene har brukt store ressurser på å bøte på utfordringene.

— Men akkurat her vil et helt enkelt grep, nemlig å utsette en frist i noen uker, som kunne gi svært mange fordeler, sier Reinertsen, og legger til:

— En klar fordel er jevnere konkurranse mellom forskere som har hatt svært ujevn arbeidskapasitet på grunn av pandemien. Dette vil også gagne selve søknadene. Slik situasjonen nå er, vil mange av søknadene trolig ha en lavere kvalitet enn i et normalår. Ingen er tjent med at andelen ordentlig gode søknader går ned.

NFR: — Tilstrekkelig med tid

Khrono var gjennom helgen i kontakt med Norges forskningsråd om denne saken. I en e-post formidlet via kommunikasjonsavdelingen skriver avdelingsdirektør i rådet, Nina Hedlund, følgende:

— Vi har de siste dagene blitt kontaktet av enkelte forskere som ønsker å utsette fristen. Vi har forståelse for at koronasituasjonen har gitt utfordringer for flere som utarbeider søknader, men vi mener at søkerne har hatt tilstrekkelig med tid til å ferdigstille sine søknader. Utlysningen ble aktivert 15. desember, og det betyr at det fra denne datoen var mulig å opprette søknadsskjema på vårt nettsted og også å sende inn søknaden. Før den tid lå utlysningen ute i flere uker og søkere kunne starte med søknadsprosessen. Søknadsfristen har vært kjent i cirka ett år.

Hedlund poengterer at fristen 2. februar er en del av et nøye planlagt årshjul, og at søknadsfristen er lagt opp med sikte på å få vedtakene tidligst mulig på året, samtidig som det skal være tid nok for søkerne til å utarbeide søknaden.

— Å utsette en søknadsfrist er et ekstraordinært tiltak, som vi gjør så sjelden som mulig. Det er korrekt at vi utsatte fristen med to uker i 2020. Vår vurdering er at landet i 2020 var i en annen situasjon enn det vi er i dag, blant annet var alle barnehager og skoler stengt, skriver Hedlund, som understreker at Forskningsrådet har forståelse for at koronasituasjonen har gitt utfordringer for flere som utarbeider søknader til fristen.

Powered by Labrador CMS