Plan S: Åpenbart bedre å gi kommersielle rettigheter til alle
Plan S. Det er bedre at alle får kommersielle rettigheter enn kun forlagene, som erfaringsmessig har brukt denne retten til å bygge monopol og presse opp prisene, skriver Katrine Weisteen Bjerde og Nina Karlstrøm fra Unit.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerforbundets leder, Guro Lind, tillegger 3. juli Unit en manglende forståelse av akademisk frihet og mener vi er uambisiøse på forskernes vegne.
Unit har et sterkt engasjement både for norske forskere og norsk forskning, men vi har samtidig vårt oppdrag fra en regjering som også har store ambisjoner på andre områder. At vi derfor må balansere hensynet til ulike interesser i større grad enn hva Forskerforbundet må, ser vi som helt naturlig.
Unit har et sterkt engasjement både for norske forskere og norsk forskning, men vi har samtidig vårt oppdrag fra en regjering som også har store ambisjoner på andre områder.
Katrine Weisteen Bjerde og Nina Karlstrøm
Vi ønsker i denne omgang å bidra med noen faktaopplysninger. Svært forenklet kan vi dele rettighetene i CC-lisensene (i alle fall de delene som er under diskusjon) i tre hovedpunkter.
Det ene er retten til kopifremstilling, det vil si å gjenbruke artikkelen i sin helhet, forutsatt at du krediterer forfatteren. Dette gjør det mulig å spre resultatene av forskning bredest mulig, og de fleste ser ut til å være enige om at dette er klokt å gi rett til. Også Forskerforbundet sier på sine nettsider: «Det er bred enighet om at det bør skje en overgang til åpen tilgang til forskningsartikler. Det er bra for vitenskapen og demokratiet at alle som ønsker det har tilgang til forskningen.»
Det andre er retten til å omarbeide innholdet. Dette var tillatt i den opprinnelige veilederen til Plan S, men her har – klokt nok – forskningsrådene lyttet til høringsinnspill. I den nye veilederen gis det anledning til å reservere seg mot dette dersom man ser behov for det, så Linds problematisering av denne risikoen er overdrevet.
Det tredje er retten til kommersiell gjenbruk av en vitenskapelig artikkel, og det er her den reelle uenigheten oppstår. Både regjeringen og de europeiske forskningsrådene ønsker å legge til rette for næringsutvikling, og Norges forskningsråd har dette som ett av sine viktige oppdrag fra regjeringen. Plan S har ikke endret veilederen på dette punktet.
Ellers ser vi, i likhet med Lind, frem til resultatene av utredningen av lisenser og rettigheter.
Katrine Weisteen Bjerde og Nina Karlstrøm
Lind skriver at forskerne i den tradisjonelle abonnementsmodellen overdrar kopiretten til forlagene, men at «Forlaget har imidlertid normalt ingen rett til å utnytte verket kommersielt på annet vis.»
Dette stemmer dårlig med følgende fra for eksempel Elsevier sin standard forfatteravtale, der forlaget har «the exclusive right to publish and distribute an article, and to grant rights to others, including for commercial purposes» og Wileys ordlyd i sin Copyright Transfer Agreement: «The Contributor assigns to the Owner … all copyright … including but not limited to the right to publish, republish, transmit, sell, distribute and otherwise use the Contribution ... in derivative works throughout the world». Rettighetene er normalt overdratt for hele forfatters levetid, pluss 70 år.
Fra Units side ser vi det som åpenbart at det er bedre å gi kommersielle rettigheter til alle enn å gi dem til forlag, som erfaringsmessig har brukt denne retten til å bygge monopol og presse opp prisene. Ellers ser vi, i likhet med Lind, frem til resultatene av utredningen av lisenser og rettigheter. Nettopp for å gi rom for godt arbeid, har KD utsatt fristen for denne til 15. oktober.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!