Forskerforbundets argumentasjon er et skoleeksempel på falsk ekvivalens

Å publisere under CC-BY-lisensen er altså «å gi fra seg sine rettigheter», skriver Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i sitt innlegg i Khrono den 3. juli, 2019.

For, som hun skriver, «For det er dessverre ingen «misforståelse» at forskere gir fra seg rettigheter ved overgangen til lisenser som CC-BY, som Plan S bygger på. CC BY-lisensen lar andre distribuere, endre, remikse og bygge videre på verket, også for kommersielle formål, så lenge de navngir opphavspersonen».

Nå vil jeg si at «distribuere, endre, remikse og bygge videre på verket, også for kommersielle formål» er å beskrive hva forskning går ut på. For, hva er vel ikke forskning annet enn å bygge på, endre og remikse – det vil si utvikle videre – andres tidligere verk?

Videre, hva er problemet med at ens arbeid brukes til kommersielle formål? Er ikke kommersiell nyskapning en god ting? Hvis man ønsker å sikre seg at man selv får en del av eventuelle inntekter, patenterer man i stedet for å publisere...

Dette er da elementær kunnskap, eller?

De åpne lisensene, som CC-BY, er den riktige avveiningen mellom samfunnets behov får åpenhet og tilgang til forskningsresultater på den ene siden og forfatterens eierskap til artikkelen på den andre siden.

Å sette åpne lisenser opp mot dagens praksis hvor forfatterne gir fra seg eierskapet til verket er et skoleeksempel på falsk ekvivalens i logikken.

Jeg synes ærlig talt det er trist at Forskerforbundet allierer seg med de kommersielle kreftene som kjemper med nebb og klør mot den nødvendige reformen av publiseringsbransjen som Plan S representerer.

Heldigvis er det allerede nå klart at bransjen vil reformeres og allerede nå er det riktig å takke Plan S-skaperne for dette.