akademisk ytringsfrihet

Fikk kritikk av sin egen rektor: — Følte oss dolket i ryggen

NTNU-forsker Jonas Kristiansen Nøland sto i stormen da rektor Anne Borg kritiserte ham i et leserinnlegg. — En solskinnshistorie, mener Cecilie Hellestveit.

NTNU-forsker Jonas Kristiansen Nøland snakket om akademisk ytringsfrihet i kjølvannet av hendelsene som førte til Anne Borgs avgang som NTNU-rektor.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Tirsdag inviterte Akademisk forum (tidligere Professorforeningen) til debatt om akademisk ytringsfrihet.

Møteleder Johan Storm innledet med å si at ytringsfrykt og ytringsforsiktighet er utbredt i akademia. 

— Det skyldes trolig at det er et ubehagelig og pinlig tema som er forbundet med skam. De fleste er ganske pragmatiske og tilpasningsdyktige og har derfor vendt seg til situasjonen og resignert og vendt fokuset mot vår kjære forskning, som tross alt er mye hyggeligere å holde på med. 

Som Storm forklarte er bakgrunnen for at Akademisk forum tar opp det stadig tilbakevendende tema den siste tids saker som har aktualisert problemstilling.

— Spesielt

Blant innlederne var førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), Jonas Kristiansen Nøland.

Nøland var én av de to forskerne som ble kritisert av rektor Anne Borg i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv (DN), som senere førte til at Borg gikk av rett før jul. 

FAKTA

Dette er saken

  • 27. november publiserte Dagens Næringsliv en sak i forbindelse med lanseringen av rapporten «Kjernekraft i Norge», en rapport bestilt av Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO).
  • I artikkelen intervjues de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland, som også har offentliggjort en rapport med samme tittel, men med motsatt konklusjon.
  • NTNU-forskerne omtaler NHO-rapporten som et bestillingsverk og sier de synes det er trist at «norsk energipolitikk skal la seg påvirke av partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt av Fornybar Norge».
  • Den 5. desember skrev NTNU-rektor Anne Borg et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hvor hun blant annet skriver at hun som NTNU-rektor ikke kan stå inne for utsagnene fra de to forskerne, og at hun vil ta sterkt avstand fra de to forskernes karakteristikker av rapporten.
  • I ettertid har det kommet fram at Anne Borg kommuniserte med både Norsk Industri og NHO om hvordan NTNU skal følge opp saken, og da blant annet om innholdet i leserinnlegget. 
  • Fredag 15. desember trakk Anne Borg seg som NTNU-rektor under et ekstraordinært styremøte.

NTNU-forskeren fortalte om hvordan den første tiden var etter at Borg rykket ut med kritikk av ham og hans kollega.

— Det var spesielt. Jeg ble ringt opp av en journalist i DN før leserinnlegg til Borg kom på trykk. Vi ble satt ut og følte oss dolket i ryggen. Det er ikke sånn en leder på et universitet skal holde på, særlig i en sak der det er mektige, pengesterke aktører og et kontroversielt saksfelt som kjernekraft. 

Snudde etter Borg-avgang

Nøland mener at slike saker gjør at mange vegrer seg for å uttale seg offentlig. 

Han beskrev disse dagene som tøffe. 

— Det var tøft å stå i en slik storm, spesielt når ingen ledere støtter deg eller spør hvordan du har det. Det ser jo mine kolleger. Det var til og med kolleger som ble bombardert med e-poster der beskjeden var at de var dumme som samarbeidet med meg. 

Men da Borg trakk seg snudde det. 

— Det var mye intern splid på instituttet, men da Borg trakk seg snudde det og plutselig skulle instituttet ha et eget seminar om akademisk ytringsfrihet. Plutselig var det lov å bidra konstruktivt i samfunnsdebatten, sa Nøland.

Kunne ikke gi støtte

Også konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit, innledet om sin tid i stormen. 

I et intervju med Khrono om akademikere i offentligheten i 2021, sa Hellestveit at forskere blir uglesett heller enn anerkjente for å delta i samfunnsdebatten, noe hun karakteriserte som et kjempeproblem. Men det som virkelig fikk fart på debatten var da hun sa at flere og flere akademiske stillinger går til utenlandske forskere og at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant ansatte på visse fagfelt.

I senere tid har hun fått mye motbør for utsagn om at Norge er medkriger på grunn av våre våpenleveranser til Ukraina.

For Hellestveit var ikke rektor Curt Rice sitt utspill om at pressen burde skjerme henne som påvirket henne mest. Det var beskjeden fra alle som støttet henne i det stille.

— Mest bekymringsfullt for meg var det at jeg fikk mange e-poster fra mennesker i norsk akademia på ledernivå og ansatte med faste stillinger som sa at de støttet meg, men at de ikke kunne gi uttrykk for den støtten offentlig.

Hun mener både hennes og Nølands opplevelser er en solskinnshistorie. 

— Det finnes en del historier der vedkommende ikke turte å ta tak i situasjonen. Det er et stort problem. 

— Det er en konsensuskultur i dette landet, og det må akademia ta innover seg, sa Cecilie Hellestveit. Fra v.: Hellestveit, Jan Fridthjof Bernt, Helge Holden, Jonas Kristiansen Nøland og møteleder Johan Storm.

Struktur og ledelse

Manglende ledelse og den overordnede strukturen i akademia ble et gjennomgangstema i resten av debatten. 

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, var usikker på om lærdommen av NTNU-saken vil vare nevneverdig lenge. 

— Det kan være hyggelig i en liten interimsperiode, men så fortsetter livet. Hvorfor det? Ikke fordi det sitter ondsinnede mennesker på toppen, men fordi det er laget strukturer der utdanningsstedene er avhengige av massive økonomiske overføringer fra staten, Forskningsrådet og private samarbeidspartnere. Dette er bra og helt nødvendig, men det legger føringer for hvordan man tenker, sa Bernt.

Tydeligst nedover i systemet

NTNU-professor Helge Holden mente at tiden vi er inne i med store eksistensielle kriser, som klima, svekkelse av demokratiske styresett og kunstig intelligens gjør at samfunnet trenger uavhengige universiteter mer enn noen gang. 

— Derfor er det viktig med en ledelse som legger færrest mulig restriksjoner på vår ytringsfrihet som akademikere og ansatte på universitetet. Det er helt uakseptabelt. Vi må slå fast en gang for alle at det er bare loven som setter grenser for hva vi kan ytre oss om. 

Holden mente at problemet med akademisk ytringsfrihet er mest tydelig nedover i systemet, på instituttnivå. 

— For der møtes sterke personligheter, som har ingen lojalitet utover sitt eget fagfelt. Det kjempes om begrensede ressurser og det oppstår menneskelige konflikter som er vanskelig å håndtere. Felles for mange av de sakene vi kjenner til er at de starter i det små og som eskalerer fort. Mitt beste råd er at våre ledere må få stoppet disse konfliktene tidligst mulig, ellers så kan det gå galt, sa Holden. 

jan fridthjof bernt helge holden forskning cecilie hellestveit akademisk ytringsfrihet ntnu universitet nyheter jonas nøland ytringsfrykt
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS