Flere er bekymret.  Forskningsrådet er fornøyd

Selv om regjeringen melder om realvekst i statsbudsjettet, så skal det også kuttes flere plasser. 

Forskningsrådet skal fortsette arbeidet sitt med kostnadsreduserende tiltak. Dette henger sammen med at det foreslås 766,9 millioner kroner til Forskningsrådets virksomhetskostnader, noe som er en generell reduksjon på 42,1 millioner kroner sammenlignet med 2023.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier til Khrono at de har tatt høyde for dette.

— Vi har tidligere blitt varslet om dette kuttet og har beregnet dette inn i nedbemanningen og planene for organisasjonen fremover. Konsekvensene av dette kuttet er allerede tydelig kommunisert til alle departementene, sier Tveit.

statsbudsjettet 2024

Sandra Borch: — Et godt budsjett for sektoren

Generelt fornøyd

Hun formidler ellers at Forskningsrådet generelt sett er fornøyd med budsjettforslaget fra regjeringen Støre som ble lagt fram fredag.

— Bevilgningene videreføres på et stabilt høyt nivå. Vi tildeles i år rundt 11 milliarder kroner. Jeg er også glad for å se en rekke strategiske satsinger, som for eksempel én milliard kroner til KI-forskning (kunstig intelligens red.mrk), økt tilskudd til næringsrettet forskning og satsing på forskning i primærhelsetjenesten, sier direktør Tveit.

Hun peker også på at Kunnskapsdepartementet bevilger 103,7 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester.

— Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger, sier Sundli Tveit.

Men hun er ikke fornøyd med at midler til langsiktig, grunnleggende forskning reduseres med 3,7 prosent.

– Det er beklagelig at bevilgningen til de åpne arenaene for langsiktig grunnleggende forskningen ikke holder tritt med prisstigningen. Vi trenger mer, ikke mindre, satsing på den brede kunnskapsberedskapen i samfunnet.

Guro Lind er bekymret

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å bruke 48,6 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU). Ifølge regjeringen er dette en realvekst på 5,6 prosent sammenlignet med 2023.

FoU-midlene utgjør 0,92 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), noe som er en liten nedgang fra det reviderte budsjettet for 2023.

Selv om regjeringen melder om vekst, sammenlignet med 2019-budsjettet på 1,6 prosent, er det også 0,7 prosent nedgang i bevilgningene til universiteter og høgskoler fra 2023 til 2024. 

— Jeg er bekymret for midlene til fri forskning, og for forskningsinnsatsen ved universiteter og høgskoler. Vi vet at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte allerede er under press, sier leder i Forskerbundet, Guro Lind.

statsbudsjett

«Lite ambisiøst», «uheldig», «totalt ubegripelig» og «et svik»

— Lite ambisiøst

Lind er tydelig på at en betydelig større del av landets inntekter burde blitt investert i forskning.

— Norsk økonomi og samfunnsliv står i en krevende omstilling. Dette forskningsbudsjettet er for lite ambisiøst, særlig når det gjelder grunnforskningen, sier Lind.

Leder for Akademiet for yngre forskere (AYF), Nils Hallvor Korsvoll, mener budsjettforslaget bærer preg av mangel på visjoner og ambisjoner på vegne av norske forskning.

— Sandra Borch sier regjeringen ikke har et mål om å kutte i forskning, og det er bra, men AYF ser jo helst at ambisjonsnivået skal ligge et annet sted. Generelt hørte vi lite om forskning i statsrådens presentasjon, og det var også lite fokus på internasjonalisering, sier Korsvoll.

— Det tærer på

Rektor ved NTNU, Anne Borg, er også skuffet over at budsjettet innebærer en reell nedgang.

— Det tærer på kjernevirksomheten vår innen forskning og utdanning, sier Borg, og legger til:

— Vi er bekymret for konsekvensene av at bevilgningen til langsiktig grunnleggende forskning i Forskningsrådet reduseres samtidig som innføring av nytt finansieringssystem for universitetene og høyskolene vrir bevilgningene bort fra forskning, sier Borg.

Ved NMBU kaller de budsjettforslaget for «et svakt budsjett for kunnskapsbasert bærekraftig omstilling».

— Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell nedgang til forskning og høyere utdanning. Det er ikke det vi trenger for å lykkes med en kunnskapsbasert, bærekraftig samfunnsendring, sier rektor Siri Fjellheim til Khrono.

Fjellheim mener regjeringens forslag til statsbudsjett burde vært langt mer offensiv på hvordan forskning og forskningsbasert utdanning er nødvendig for å nå blant annet klimamålene.

For NMBU innebærer forslaget til statsbudsjett en reell nedgang i bevilgningen på 3,5 prosent, en større nedgang enn for sektoren totalt sett.

— Statsbudsjettet er dessverre kraftløst. Skal vi både lykkes i den internasjonale konkurransen og med den grønne omstillingen, må vi samle kreftene. Dette budsjettforslaget kan føre til det motsatte. Det innebærer også at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene som vi har forpliktet oss til, sier Siri Fjellheim.

utdanningsnivå i regjeringen

NTNU-professor: — Pinlig, dårlig og flaut for Norge

Ny budsjettmodell

I budsjettforslaget kommet det også fram at de regionale forskningsfondene skal avvikles, og at disse midlene skal overføres til kommunal forskning.

— Dette vil kanskje være bra for de store kommunene som har god forskningskapasitet, mens de mindre kommunene vil se mindre til det, uttalte leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, til Khrono i Vandrehallen fredag formiddag.

Når det gjelder Forskningsrådet, mener regjeringen at det er viktig det foreligger gode rammevilkår for å løse oppgavene sine effektivt og på en måte som tar hensyn til den langsiktige karakteren som forskning har.

Fra brutto til netto

— Fra og med 1. januar 2025 tar regjeringen sikte på å innføre bruttobudsjettering og tilsagnsfullmakter og merinntektsfullmakter for Forskningsrådet. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til utforming og overgang til ny budsjettmodell i forslaget til statsbudsjettet for 2025, står det i budsjettforslaget som ble lagt fram fredag.

I statsregnskapet står det følgende om bruttobudsjetterte virksomheter:

«Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter omtales gjerne som nettobudsjetterte virksomheter. Virksomhetene er en del av staten som juridisk person. De har noe større økonomisk handlefrihet enn bruttobudsjetterte virksomheter.»

Mari Sundli Tveit sier følgende til Khrono om dette:

— Regjeringen foreslår et nytt system for finansiering av Forskningsrådets støtte til forskning og innovasjon. Dagens nettobudsjettering med rett til å overføre ubrukte midler til senere år har vært under press i mange år. Fra 2025 innføres bruttobudsjettering med tilsagnsfullmakter, og fra 2024 samles av midlene på færre statsbudsjettposter. Vi har hatt god dialog med Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet om denne endringen, og mener at dette vil bli en positiv endring.

Endringslogg 6. oktober kl. 20.05: Lagt til Mari Sundli Tveits kommentar til kutt i midler til langsiktig, grunnleggende forskning.

statsbudsjettet

Vil ha mer midler til mer forskning i kommunene