«Lite ambisiøst», «uheldig», «totalt ubegripelig» og «et svik»

Tradisjonen tro er Khrono på plass i Vandrehallen på Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett. 

Se video av alle intervjuene nederst i denne artikkelen.

Leder for Universitets- og høgskolerådet, UiA-rektor Sunniva Whittaker, kaller budsjettforslaget for lite ambisiøst.

— Det kom ikke noen store overraskelser, men vi må nok si at det er litt lite ambisiøst med tanke på omstillingen som Norge er på vei inn i, sier rektoren ved Universitetet i Agder.

På spørsmål om hvilke kutt som svir mest, trekker Whittaker fram at de regionale forskningsfondene skal avvikles, og midlene overføres til kommunal forskning.

— Dette vil kanskje være bra for de store kommunene som har god forskningskapasitet, mens de mindre kommunene vil se mindre til det. Forskningen vil bli mer konsentrert inn mot helse og omsorg, mens de regionale forskningsfondene hadde et mye bredere nedslagsfelt, sier UHR-lederen.

I likhet med flere andre rektorer mener Whittaker at statsbudsjettet er noe vanskelig å tolke på stående fot.

— I motsetning til fjor så må man nok bruke litt mer tid på å grave seg ned i tallene for å finne ut hvilke konsekvenser man får, sier Whittaker.

— Hva tenker du om at Senter for fremragende utdanning forsvinner?

— Det er vi skuffet over.

statsbudsjettet 2024

Sandra Borch: — Et godt budsjett for sektoren

Krogh: — Uheldig

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, sier det blir interessant å følge utviklingen videre og ikke minst se hvor pengene som skal flyttes fra HK-dir etter hvert skal ta veien.

Han er også glad for at OsloMet har sikret seg en liten andel av pengene som skal gå til institusjonene som tar ekstra regionalt ansvar, noe som kan tolkes som institusjonene som har flere campuser.

— Jeg er spent på hvordan de pengene skal fordeles. Slik jeg forstår det så handler dette mindre om flercampus og mer om regionalt ansvar. OsloMet tar et slikt ansvar, slår Krogh fast.

Når det gjelder psykisk helse blant landets studenter, ser det ikke ut til at regjeringen kommer til å satse tungt på det fremover.

— Det er uheldig at det ikke kommer noen store satsinger innenfor dette, og et er uheldig at man ikke løfter studiestøtten mer. Studiestøtten skal riktignok forankres i en prisvekstmodell, men noe realvekst ser vi ikke. Det er uheldig, gjentar Krogh.

utdanningsnivå i regjeringen

NTNU-professor: — Pinlig, dårlig og flaut for Norge

Østfold-rektor reagerer

Rektor ved Høgskolen i Østfold (HiØ), Lars Petter Jelsness-Jørgensen, kaller statsbudsjettet for et «budsjett helt på det jevne», men han ers terkt bekymret for situasjonen rundt rekrutteringsstillinger ved høgskolen.

Regjeringen utfaser nå rekrutteringsstilinger som ble gitt under pandemien, og trekker inn totalt et beløp på drøyt 111 millioner kroner fra alle universiteter og høgskoler. 2,54 av disse millionene gjelder Høgskolen i Østfold.

— Vår høgskole ligger svært lavt på denne type midler og stillinger i utgangspunktet. Vi er inne i en svært viktig fase der vi bygger popp forskning og utvikling ved høgskolen. vi får nærmest ukentlig henvendelser fra næringsliv og andre samarbeidspartere i regionen rundt dette, sier Jelsness-Jørgensen.

Han legger til at han skjønner at man måtte forvente at ikke alle midlertidige stillinger ville bli forlenget, men han hadde håpet at departementet vurderte og vektla den enkelte institusjon og behov mer.

— I tillegg reagerer vi jo på departementet fortsetter å trekke oss for skoleavgift for utenlandske studenter vi ikke klarer å hente inn. Vi klarer jo ikke å få studenter til å betale de summene det har blitt snakk om. At vi likevel blir trukket drøyt 2,3 millioner kroner for inntekter vi ikke får, er tankevekkende, sier Østfold-rektoren.

Klar tale fra Bergen

Dagens klareste tale er det rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, som står for.

Etter å ha sett at regjeringen ikke setter av en eneste krone til Griegakademiet, var det en direkte sint UiB-rektor som stilte opp til intervju med Khrono-redaktør Tove Lie i Vandrehallen.

— Regjeringen velger konsekvent å overse vestlandskulturen. I fjor fikk vi beskjed om at Griegakademiet skulle prioriteres og at man skulle få midler til oppbyggingen. Fasit er at det ikke settes av en eneste krone til dette, tordner Hagen, før hun trekker pusten godt og fortsetter:

— Det er totalt ubegripelig og et svik. Et svik mot kvaliteten i utdanningen, mot musikkmiljøene på Vestlandet, mot kulturskolene og mot Grieg selv. Det er et stort svik mot vestlandskulturen, og det også et svik mot UiB som institusjon.

Leder for Akademiet for yngre forskere, Nils Hallvard Korsvoll, sier at det er flott at det skal satses på utdanning, og helt spesifikt på regional utdanning. Samtidig legger han ikke skjul på at han er noe skuffet over at forskningssatsningen faktisk går ned i forholdt til brutto nasjonalprodukt (BNP).

— Sandra Broch har sagt at hun ikke har ambisjoner om å kutte i forskningen ... Vi kan ikke se at det ligger noen store forskningssatsinger i denne budsjettet, sier Korsvoll.

Reagerer på hvordan HK-dir-penger er fordelt

Trine Johansen Meza er rektor ved Høyskolen Kristiania. Hun trekker fram at Kristiania i liten grad har fått utteling i den omfordeling av midler som departementet har gjort, fra Direktoratet for høyere utdanning og kompteanse (HK-dir) til sektoren.

Departementet har omfordelt 338,9 millioner kroner og øremerket 200 av disse tildesentaliserte utdanninger og flercampusinstitusjoner. Høyskolen Kristiana sitter igjen med 1 million kroner.

— Vi er den største leverandør av nettbaserte utdanningstilbud i Norge. Og vi stiller spørsmål ved at vi likevel får så liten uttelling i den omfordeling som her er gjort. Nettbaserte studier er jo også desentaliserte utdanninger, og et tilbud du kan benytte uavhegig av hvor du bor. I fordelingen som er gjort ser det ut til at det bare er vektlagt fysiske campus, og det vil vi gjerne ha en debatt om, sier Meza i en kommentar til Khrono.

Se alle intervjuene her: