statsbudsjettet

Vil ha mer midler til mer forskning i kommunene

Kommunenes organisasjon KS venter spent på om det kommer midler til en nasjonal satsing på forskning i kommunene i statsbudsjettet. Det forskes altfor lite i, med og for kommunene, mener organisasjonen.

Områdedirektør i KS, Kristin Weideman Wieland, sier at mer forskning på kommunenes problemstillinger er helt avgjørende for at kommunene skal kunne levere bærekraftige og likeverdige tjenester framover.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS vil ha mer forskning som kan dekke kommunens kunnskapsbehov, og viser til at det forskes forsvinnende lite i, med og for kommunal sektor.

Før statsbudsjettet legges fram fredag, er spenningen stor i KS om det vil komme midler til å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) som et landsdekkende kunnskapssystem.

I gang med piloter

KSF er allerede i gang som piloter på Vestlandet og i Midt-Norge. I vest, der Bergen er «vertskommune» for KSF-vest, har fire kommuneklynger som til sammen omfatter nesten alle kommuner i Vestland og Rogaland, gått sammen i KSF-samarbeidet og knyttet til seg forskningsmiljøer og andre interessenter. På denne måten har de fått en kanal til forskere som så kan fange opp kommunenes forskningsbehov, men også en arena for å samarbeide om kunnskapsbehov, forskningsprosjekter og spredning av kunnskap.

— Vi har med egne midler etablert disse pilotene, og erfaringene er gode. Vi tror at ved å utvikle dette til en landsdekkende struktur, kan det bidra til å styrke relevansen i forskningen, bidra til spredning av kunnskapen som finnes og også utløse ny forskning. Dette tror vi er helt avgjørende for å kunne levere bærekraftige og likeverdige tjenester framover, sier områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS.

Håper veldig på midler

— Hvor mye håper dere å få på statsbudsjettet?

 — Jeg tror ikke jeg skal gå ut med et tall, men det vil være god anvendelse for disse midlene, som uansett vil være veldig beskjedne sett i forhold til det samlede budsjettet for forskningsinnsats i Norge. Ikke minst tror vi dette vil bidra til økt samfunnsnytte og effekt av forskningsinnsatsen, sier hun.

Wieland sier videre at KS har opplevd en god dialog og forståelse for behovet hos Kunnskapsdepartementet som eier av forskningspolitikken, en dialog også Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har vært involvert i.

— Vi håper veldig på at det skal komme midler, sier hun.

Wieland sier videre at KS har sagt seg villig til å bidra også med egne midler for å bygge opp et nasjonalt forskningsorgan for kommunene.

Vil ha praksisnær forskning

KS har snakket lenge om betydningen av mer forskning på kommunenes problemstillinger. I innspillet til den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet påpeker KS at andelen av forsknings- og innovasjonsmidler som går til kommunesektoren ikke står i forhold til utfordringene som skal løses og behovet for kunnskap. 

Blant annet påpeker KS at programmer og utlysninger bør bli mer tverrsektorielle og ha en bredere inngang for å treffe behovene og virkeligheten i kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. Et annet innspill er å satse satsing mer på praksisnær forskning og sørge for følgeforskning.

— Vi har stor tro på klyngemodellen, der mindre kommuner kan gå sammen og samarbeid med «motorkommuner» og regionale vertskommuner. Dette kan gi veldig stor verdi, blant annet at man kan få mer følgeforskning og utvikle ny kunnskap om hva som fungerer av alle ulike tiltak man prøver ut i jakten på bedre og mer effektive tjenester, sier Wieland.

Blir universitetskommuner

Mer forskning sammen med kommunene er også på agendaen ved OsloMet. I intensjonsavtalene som OsloMet er i ferd med å inngå med kommunene på Romerike, er forskningssamarbeid et av punktene.

Den siste tiden har OsloMet signert intensjonsavtaler med Ullensaker, Rælingen, Lillestrøm og Nes, og flere av kommuner står for tur. Oslo er allerede universitetskommune og avtalen er i ferd med å fornyes nå.

I avtalene forplikter begge parter seg til å sette i gang konkrete faglige samarbeidsprosjekter. I tillegg til forskningssamarbeid kan det dreier seg om blant annet rekruttering, etter- og videreutdanning og praksis for studenter. 

Prorektor Carl Christian Thodesen og spesialrådgiver Marianne Aasen er på turne til kommuner i Romerike for å inngå intensjonsavtaler om samarbeid.

Prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Christian Thodesen, sier at det allerede finnes gode eksempler på forskningssamarbeid som det kan bygges videre på. Blant annet har Fakultet for helsevitenskap Brobyggerprosjektet, der brukere er aktivt med i prosessen med å identifisere og prioritere hva det skal forskes på.

Et annet forskningssamarbeid med Oslo kommune handler om barnehageutvikling og i Ullensaker kommune om byutvikling.

— Størrelsen på samarbeidet varierer, kommunene er forskjellig og behovene er ulike. Det finner vi ut vav gjennom samtaler, sier Thodesen, som er på turné til enda flere kommuner, ikke bare Romerike, men også for eksempel Nesodden og Asker.

nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS