Vil ha mer midler til mer forskning i kommunene

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS vil ha mer forskning som kan dekke kommunens kunnskapsbehov, og viser til at det forskes forsvinnende lite i, med og for kommunal sektor.

Før statsbudsjettet legges fram fredag, er spenningen stor i KS om det vil komme midler til å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) som et landsdekkende kunnskapssystem.

I gang med piloter

KSF er allerede i gang som piloter på Vestlandet og i Midt-Norge. I vest, der Bergen er «vertskommune» for KSF-vest, har fire kommuneklynger som til sammen omfatter nesten alle kommuner i Vestland og Rogaland, gått sammen i KSF-samarbeidet og knyttet til seg forskningsmiljøer og andre interessenter. På denne måten har de fått en kanal til forskere som så kan fange opp kommunenes forskningsbehov, men også en arena for å samarbeide om kunnskapsbehov, forskningsprosjekter og spredning av kunnskap.

— Vi har med egne midler etablert disse pilotene, og erfaringene er gode. Vi tror at ved å utvikle dette til en landsdekkende struktur, kan det bidra til å styrke relevansen i forskningen, bidra til spredning av kunnskapen som finnes og også utløse ny forskning. Dette tror vi er helt avgjørende for å kunne levere bærekraftige og likeverdige tjenester framover, sier områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS.

forskningsinstituttene

Forventer millionløft til forskning i statsbudsjettet

Håper veldig på midler

— Hvor mye håper dere å få på statsbudsjettet?

 — Jeg tror ikke jeg skal gå ut med et tall, men det vil være god anvendelse for disse midlene, som uansett vil være veldig beskjedne sett i forhold til det samlede budsjettet for forskningsinnsats i Norge. Ikke minst tror vi dette vil bidra til økt samfunnsnytte og effekt av forskningsinnsatsen, sier hun.

Wieland sier videre at KS har opplevd en god dialog og forståelse for behovet hos Kunnskapsdepartementet som eier av forskningspolitikken, en dialog også Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har vært involvert i.

— Vi håper veldig på at det skal komme midler, sier hun.

Wieland sier videre at KS har sagt seg villig til å bidra også med egne midler for å bygge opp et nasjonalt forskningsorgan for kommunene.

sikkerhet

Vil ha eget «forskningsråd» for forsvar og sikkerhet

Vil ha praksisnær forskning

KS har snakket lenge om betydningen av mer forskning på kommunenes problemstillinger. I innspillet til den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet påpeker KS at andelen av forsknings- og innovasjonsmidler som går til kommunesektoren ikke står i forhold til utfordringene som skal løses og behovet for kunnskap. 

Blant annet påpeker KS at programmer og utlysninger bør bli mer tverrsektorielle og ha en bredere inngang for å treffe behovene og virkeligheten i kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. Et annet innspill er å satse satsing mer på praksisnær forskning og sørge for følgeforskning.

— Vi har stor tro på klyngemodellen, der mindre kommuner kan gå sammen og samarbeid med «motorkommuner» og regionale vertskommuner. Dette kan gi veldig stor verdi, blant annet at man kan få mer følgeforskning og utvikle ny kunnskap om hva som fungerer av alle ulike tiltak man prøver ut i jakten på bedre og mer effektive tjenester, sier Wieland.

Blir universitetskommuner

Mer forskning sammen med kommunene er også på agendaen ved OsloMet. I intensjonsavtalene som OsloMet er i ferd med å inngå med kommunene på Romerike, er forskningssamarbeid et av punktene.

Den siste tiden har OsloMet signert intensjonsavtaler med Ullensaker, Rælingen, Lillestrøm og Nes, og flere av kommuner står for tur. Oslo er allerede universitetskommune og avtalen er i ferd med å fornyes nå.

I avtalene forplikter begge parter seg til å sette i gang konkrete faglige samarbeidsprosjekter. I tillegg til forskningssamarbeid kan det dreier seg om blant annet rekruttering, etter- og videreutdanning og praksis for studenter. 

Prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Christian Thodesen, sier at det allerede finnes gode eksempler på forskningssamarbeid som det kan bygges videre på. Blant annet har Fakultet for helsevitenskap Brobyggerprosjektet, der brukere er aktivt med i prosessen med å identifisere og prioritere hva det skal forskes på.

Et annet forskningssamarbeid med Oslo kommune handler om barnehageutvikling og i Ullensaker kommune om byutvikling.

— Størrelsen på samarbeidet varierer, kommunene er forskjellig og behovene er ulike. Det finner vi ut vav gjennom samtaler, sier Thodesen, som er på turné til enda flere kommuner, ikke bare Romerike, men også for eksempel Nesodden og Asker.