NTNU-professor: — Pinlig, dårlig og flaut for Norge

Et stort datainnsamlingsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO), viser at Norge, Sverige og Danmark ligger helt på bunnen i verden når det gjelder utdanningsnivå blant topp-politikere.

Khrono omtalte funnene i helgen, og i de påfølgende dagene ble saken behørig diskutert både i Khronos kommentarfelt og på sosiale medier.

Professor ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, Mats Ehrnstrøm, var blant dem som fant veien til kommentarfeltet. Khrono har vært i kontakt med Ehrnstrøm, som ikke hadde tid til å stille til intervju, men som har godkjent at kommentarene hans gjengis.

Den svenske professoren skriver blant annet at resultatene fra datainnsamlings­prosjektet er «pinlig, dårlig og rett og slett flaut for Norge».

— I alle ledende forskningsland er ministrene på doktorgradsnivå eller høyere. De med ansvar for forskning er professorer, tidligere rektorer for ledende universiteter og i noen tilfeller forskere som har utmerket seg på høyeste nivå i verden, skriver Ehrnstrøm.

— Ingen tilfeldighet

En annen som luftet tankene sin i kjølvannet av artikkelen, er forsker og jurist Cecilie Hellestveit. Den tidligere vinneren av Khrono-prisen Årets navn i akademia skriver på Facebook at det er en misforståelse at lavt utdanningsnivå i regjeringene til de skandinaviske landene er et svakhetstegn.

— At mennesker med lav eller ingen høyere utdannelse har tilgang på høytstående politiske posisjoner og makt, er veldig bra. Det er ingen tilfeldighet at Norge, Sverige og Danmark er blant de beste landene når det kommer til demokrati, sier Hellestveit til Khrono.

Ifølge FNs demokrati-indeks, ligger Norge nemlig helt på topp. Alle de nordiske landene er trygt plassert på topp 10-listen, og det er bare New Zealand på 2. plass som gjør at Norges, Sverige, Danmark, Island og Finland innehar de fem øverste plassene.

— Det er ingen tilfeldighet. Det er en annen type sosial kontakt mellom politikere og resten av befolkningen her enn det som er tilfelle i for eksempel Tyskland eller Frankrike, kommer det fra Hellestveit.

— Ta for eksempel et land som Storbritannia. Flertallet av politiske lederne kommer fra de samme eliteskolene. De har et høyt utdanningsnivå, men veien inn i den politiske eliten er gjerne nettverk som de bygger seg opp gjennom å studere ved eliteskolene, forklarer forskeren og juristen.

NTNU-professor: — Pinlig og flaut

Vi går tilbake til Khronos kommentarfelt, der Mats Ehrnstrøm skriver følgende:

— Mens forskning og oppfinnelser florerer i noen land, setter norske ministrer ut en liten høyskole på hvert nes, og gleder seg til når vi ti år for sent begynner å forske på en norsk kopi av andres oppfinnelser og oppdagelser.

Ehrnstrøm avslutter med noen eksempler fra andre land, deriblant Frankrike, og skriver at man ikke bør kunne tiltre i slike relevante politiske posisjoner uten en høyere akademisk bakgrunn og karriere. 

I en e-post til Khrono tydeliggjør NTNU-professoren at dette er vanligst for ministerposter knyttet til fagfelt som for eksempel helse, finans, og utdanning.

I e-posten til Khrono skriver han også dette:

— Formell utdanning er basen for samfunnets kvalifiseringssystem, og det er staten som står bak den. Dette er enda viktigere i akademia og styringen av akademia. Mange land har forstått det, og setter pris på høy utdanning og akademisk ekspertise. Dersom de som styrer ikke har formell utdanning, utvanner det selve systemet. God kjennskap til et område er ikke en garanti for riktige eller kloke beslutninger. Derimot er brist på kunnskap og trening dessverre ofte en oppskrift på dårlige beslutninger.

Langer ut mot politiske broilere

Cecilie Hellestveit mener at utdanningsnivået blant toppolitikerne egentlig ikke bør være noe vi skal være veldig opptatte av i Skandinavia.

— Problemet med dagens politiske system i Norge er at det verken domineres av eliten eller folk flest, men av såkalte politiske broilere. De er plukket ut og formet som instrumenter for de politiske partiene og omgitt av kommunikasjons­rådgivere. Sistnevntes jobb er å beherske medielandskapet, dempe kritikk mot broilerne og dermed skåne partiet, sier Hellestveit.

— Slik jeg ser det legger dette systemet en uheldig demper på den åpne politiske debatten i Norge. Vi har sterke fagetater her i landet, med nok kunnskap og makt til å holde skuten på riktig kurs. Vi både kan og bør derfor tillate oss å ha et mer direkte demokrati, fortsetter hun.

«Overflødig ferniss»

Hellestveit mener at de hun kaller politiske broilere både mangler kunnskapen til eliten og arbeidserfaringen til folk flest. Når folks tillit til politikere nå treffer bunnpunktet som følge av habilitetssakene, bør vi gjøre krisen om til en mulighet til å ta tak i dette «uvesenet», sier hun.

— Det har bydd seg en mulighet til å få gjennom noen endringer. Jeg mener vi er tjent med mindre avstand mellom politikerne og befolkningen, og at vi tåler mer politisk debatt i det offentlige rom. De politiske broilerne har hatt sin prøveperiode, og etter mitt skjønn har de stått til stryk.

— Det er kontant meldt?

— Når politiske broilere som har politikk som sitt virke, tilsynelatende verken forstår hvilket embete de innehar og hvilke habilitetsregler som derfor gjelder, eller hvilke forventninger som ligger implisitt i vårt system, er det på tide å kvitte seg med dette overflødige fernisslaget som politiske broilere og deres kommunikasjonsrådgivere utgjør, avslutter Hellestveit.

Hoel stiller spørsmål

Under Cecilie Hellestveits Facebook-innlegg har også statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, funnet veien til tastaturet.

— Hva er egentlig broiler definisjonen som treffer på dagens regjeringsmedlemmer? Mange er vel tidligere ordførere og fylkespolitikere, skriver han.

Videre stiller han spørsmål om hvor lang utdanning eller arbeidserfaring man må ha, og fra hvilke typer yrker, for å unngå broiler-stempelet.

— Er ordførerverv i en distriktskommune innenfor eller utenfor broilerdelen av CV-en? spør Hoel.

Statssekretærens spørsmål står foreløpig ubesvart.

utdanning

Norske ministre er de lavest utdannete i verden