ny strategi
Asheim vil ha flere og fremragende fagskoler
Fagskolene ble oversett for lenge, mener regjeringen, som vil ha fortsatt vekst et eget senter for fremragende fagskoleutdanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og større frihet for fagskolene til å opprette studier er to av hovedpunktene i regjeringens nye strategi for høyere yrkesfaglig utdanning, også kalt fagskolestrategien.
– Fagskolene har virkelig blitt løftet de siste åtte årene. Det har vært en viktig prioritering fra regjeringens side som kommer studenter, samfunnet og arbeids- og næringslivet til gode. Nå skal vi videre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Kraftig økning i studenttallet
Strategien ble lagt fram torsdag ettermiddag, etter at Asheim hadde vært på Fagskolen i Viken, avdeling Kongsberg og snakket om den tidligere på dagen. Dette er en teknisk fagskole med 600 studenter, som er samlokalisert med Universitetet i Sørøst-Norges på campus Krona i Kongsberg.
Fagskolen i Viken er en av 73 fagskoler i Norge. I løpet av de siste fem årene har antall fagskolestudenter økt fra drøyt 15.000 i 2016 til over 23.000 i fjor. Antall fagskoler har derimot gått litt ned, blant annet på grunn av fusjoner. I 2016 var det 91 fagskoler, fem år senere var antallet altså redusert til 73.
Og ved årets opptak var det 35 prosent flere søkere som fikk tilbud om studieplass, sammenlignet med året før.
Fagskolene og fagskolestudentene ble for lenge oversett og undervurdert i utdanningspolitikken. Det har vi gjort noe med de siste årene.
Henrik Asheim
«Undervurdert for lenge»
Fagskolene ligger regjeringens hjerte nær, og i tillegg til den kraftige økningen i studieplasser, opplyser Kunnskapsdepartementet at det er brukt 400 millioner kroner på å øke kvaliteten.
Fagskolene tilbyr korte, praktiske utdanninger som arbeidslivet etterspør og gir faglig påfyll for folk som allerede er i jobb og tilby utdanning for unge som vil ha mer utdanning etter yrkesfaglig videregående utdanning.
— Fagskolene og fagskolestudentene ble for lenge oversett og undervurdert i utdanningspolitikken. Det har vi gjort noe med de siste årene. Vi har laget en egen stortingsmelding om fagskoleutdanning, en lov om høyere yrkesfaglig utdanning, vi har fått tusenvis av nye studieplasser og fagskolene har en viktig rolle i regjeringens kompetansereform og i utdanningsløftet, sa Aasheim nylig på et frokostmøte hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Fremragende fagskolesenter
Et av hovedpunktene i den nye fagskolestrategien er å etablere et senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning. I likhet med Sentre for fremragede utdanning i universitets- og høgskolesektoren, skal dette være en prestisjeordning som skal stimulere til kvalitet i fagskolene. I første omgang vil regjeringen lyse ut midler til en prøveordning, slik det også ble gjort før SFU ble etablert som en permanent ordning.
– Fagskoleutdanningene blir stadig mer spesialiserte og kravene til hva en fagarbeider skal kunne øker i takt med den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet. Et senter for fremragende yrkesfaglig utdanning vil være en slags ledestjerne som baner vei. Jeg håper det bidrar til økt status, økt rekruttering og økt kvalitet, sier Asheim.
Mer frihet til fagskolene
Regjeringen vil også foreslå at fagskolene kan søke Nokut om akkreditering slik at de selv kan opprette nye studietilbud.
– Friheten til å selv opprette studier vil gjøre det mye enklere for fagskolene å raskere få på plass tilbud etter hvert som behovene i arbeidslivet endrer seg. Jeg mener det vil føre til bedre sammenheng mellom hva arbeidslivet trenger og hva tilbudene er, sier Asheim.
Fagskolestudentene
Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er ikke bare fornøyd med regjeringens nye fagskolestrategi. Irganisasjonen er skuffet over at det mangler en konkretisering av ambisjonsnivået og at det er få tiltak og planer for videreutvikling av fagskolene.
ONF hadde også ønsket at strategien ble lagt fram for Stortinget.
— Det som er skuffende med strategien er at den ikke har noen ambisjoner for hvordan eller hvor stor vekst det skal være for å sikre sektoren den forutsigbarheten det er behov for, samt retning og mål for hvordan finansieringssystemet bør fungere slik at fagskolene får de rammevilkårene som trengs for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte, sier Henning Skau, nestleder og påtroppende leder av ONF.
Det som er skuffende med strategien er at den ikke har noen ambisjoner for hvordan eller hvor stor vekst det skal være.
Henning Skau, ONF
Likevel er studentorganisasjonen fornøyd med at mange saker som ONF har jobbet for, nå er nedfelt i en strategi.
— Strategien for høyere yrkesfaglig utdanning tar for seg flere viktige punkter som vekst, kvalitetsutvikling, senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og NKR. Dette er saker som er veldig viktig for ONF som vi har jobbet lenge for politisk gjennomslag for, sier Skau.
NKR er et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og beskriver hva studentene skal kunne ved fullført utdanning.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
