Debatt ● carina Hundhammer
Festen er ikke over, det er (kanskje) kake igjen
En langtidsplan skal være styrende, gi forutsigbarhet og rom for langsiktig retning, skriver Carina Hundhammer. Hun er spent på om det er penger igjen til forskning som skal bidra til det grønne og digitale skiftet i statsbudsjettet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Tiden for at nye oppgaver skal løses med nye bevilgninger er over. Nye oppgaver må løses ved prioriteringer». Dette var Borten Moes budskap på UHR-konferansen 4. oktober. Statsråden for høyere utdanning og forskning benyttet anledningen til å kommentere budsjettforventninger foran fremleggelsen torsdag. Temaet var den kommende forskningspolitikken og revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Etter gårsdagens fremleggelse har jeg flere spørsmål enn svar på hvordan man best forvalter forskningsmidlene for å nå det grønne og digitale skiftet.
Mye av våren og høsten er benyttet til å justere ned forventningene til budsjettet for 2023, men også fremover. Festen er over, er budskapet. Siden 2013 har det vært en stor økning av offentlige bruk av FoU-midler og mye av dette har gått til UH-sektoren. Statsråden maner til en bedre forvaltning av midlene og en forventning om en flatere økonomisk kurve. Dette vil regjeringen følge opp med sektoren fremover. Det skal jobbes mer effektivt og midlertidigheten skal ned. Da kan man undre seg hvorfor regjeringen som har endringer i UH-loven på høring, ikke har lagt inn forslag til tiltak der midlertidigheten i UH-sektoren er størst. Det er blant de midlertidig faste ansatte som jobber med forskning midlertidigheten er størst, ikke i undervisningsstillinger som høringen tar for seg.
Slaget om forskningsmidlene gjelder spesielt de i åpen konkurranse, der UH-sektoren sammen med resten av de norske forskningsmiljøene er helt avhengig av et sterkt Forskningsråd. De 1,8 milliarder kronene som har vært engangskutt i Forskningsrådet over flere år vil ikke bli tilbakebetalt, hvis vi forstod statsråden rett. Regningen blir i bunn og grunn sendt alle forskningsmiljøene som er avhengige av midler i åpen konkurranse. Dette vil gi reelle kutt i forskningen de neste årene.
De 1,8 milliarder kronene som har vært engangskutt i Forskningsrådet over flere år vil ikke bli tilbakebetalt, hvis vi forstod statsråden rett. Regningen blir i bunn og grunn sendt alle forskningsmiljøene som er avhengige av midler i åpen konkurranse.
Carina Hundhammer, Abelia
Men da finner vi vel mer av svarene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning?
Det er i krisetider at satsing på forskning og utdanning er viktig. En langtidsplan skal være styrende, gi forutsigbarhet og derfor gi rom for langsiktig retning. Når denne planen revideres hvert fjerde år, og det er ny regjering som skal revidere, er det ikke like forutsigbart for forskningsmiljøene allikevel. De tematiske områdene justeres litt, men i stor grad opprettholdes de med noen tillegg for å svare ut på dagens hovedutfordringer. At langtidsplanen skal fremskrive behovet for en stortingsmelding om revidering av forskningssystemet i denne stortingsperioden, er ikke spesielt langsiktig, selv om tematikken sikkert er ønsket velkommen hos mange. Vi trenger et sterkt og langsiktig forskningssystem som forvalter og ivaretar forsknings- og utdanningsmidlene på tvers av stortingsperioder og årlige budsjetter. At prosessen omkring dette arbeidet skal ivaretas gjennom dialog med forskningsaktørene, er godt å høre. Vi i Abelia bidrar gjerne.
Når det er sagt, ser det ikke ut til at langtidsplanen blir noen mer enn ambisjoner i tekstformat. Statsråden sier jo klart at det ikke er tiden for opptrappingsplaner og store satsinger. Langtidsplanen ser derfor ut til å bli et skriftlig dokument uten økonomiske forpliktelser.
Men hva med samfunnsoppdragene, de blir vel en omstillingsmotor for Norge?
Det ser ikke slik ut.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det har vært knyttet stor spenning til samfunnsoppdrag eller «mission» som EU etablerte ved oppstarten av sin nye programperiode fra 2021–2027 – det vil si store satsinger som omstillingsmotor for samfunnet vi lever i. I Norge ble aktørene utfordret til å svare ut hvilke samfunnsoppdrag Norge trenger i langtidsplanen høsten 2021.
Jeg er usikker på om denne regjeringen har lest innspillene som ble sendt inn da. De har valgt bærekraftig fôr som en samfunnsutfordring som Norge trenger å løse. Det skal være et av de største satsingsområdene for forskning og utdanning fremover. Temaet er selvsagt ikke uvesentlig, men denne prioriteringen kom nok som en overraskelse på mange i og utenfor sektoren. At en tverrpolitisk og ambisiøs plan om satsing på dyrefôr er det som skal drive omstillingen og det grønne og digitale skiftet til morgendagens velferdssamfunn, tror jeg flere vil debattere.
Vi er derfor spent på bevilgningsforslagene som kommer torsdag og hvordan denne regjeringen mener man løser fremtidige utfordringer best mulig. Vi må håpe det er smuler igjen til forskning som skal bidra til det grønne og digitale skiftet.
På torsdag får vi svaret og da håper jeg vi kan si som deLillos: «Festen er ikke over, det er kake igjen».
