langtidsplanen

To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati

Regjeringen satser på å løse to store samfunnsoppdrag i langtidsplanen. Det kommer også en egen stortingsmelding om forskningssystemet.

Ola Borten Moe presenterte tirsdag regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Jørgen Svarstad
Tekst Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe presenterte hovedpunktene i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på UHR-konferansen tirsdag.

Statsråden hadde bedt om mer taletid på konferansen for å snakke om langtidsplanen som legges fram sammen med statsbudsjettet torsdag.

Blant nyhetene er at regjeringen vil kreve at Forskningsrådet sørger for en tilslagsprosent på 25 prosent på søknadene om forskningsmidler. Dette for å hindre at like mye ressurser som i dag kastes bort på søknadsprosesser.

Videre varslet statsråden at det kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden. I dette arbeidet skal sektoren og en rekke aktører involveres, fortalte han.

Les om debatten etter at langtidsplanen ble presentert her.

Ingen opptrappingsplan

Det var første gang Borten Moe møtte hele universitets- og høgskolesektoren på det året han har sittet som statsråd.

De som hadde håpet på en opptrappingsplan for bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren vil bli skuffet når de får se hele langtidsplanen, ifølge statsrådens presentasjon.

Han viste fram en graf som viste hvordan de offentlige bevilgningene til sektoren har økt de siste årene.

— Tiden for at nye oppgaver skal løses med nye bevilgninger er over. Vekstraten vil flate ut og det gir ingen mening å snakke om opptrappingsplaner. Nye oppgaver må løses ved prioriteringer, sa han.

To «missions»

Borten Moe presentere også de to samfunnsoppdragene, eller missions, som regjeringen vil satse på.

Det ene er bærekraftig fôr: Alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Dette skal bidra til å redusere klimagassutslipp, utvikle bærekraftig industri og landbruk og tsyrke matsikkerheten.

Det andre er: Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv. Dette krever en bred og koordinert innsats fra mange aktører, ifølge regjeringen, og dette er en satsing som vil bidra med verdiskapning både for den enkelte og for samfunnet.

Borten Moe sa at regjeringen har landet på at det er riktig å satse på to slike missions, til tross for en del kritiske røster.

— Formålet er å organisere ambisiøse prosjekter for å koble forskning sammen med andre virkemidler for å løse viktige samfunnsoppdrag, sa han.

Han viste til månelandingen i 1969 som et eksempel på hva som menes med missions.

— Et tidlig og typisk eksempel fra før man kalte det samfunnsoppdrag eller missions er president Kennedy`s ambisjon om å få til månelandingen, sa han.

Han sa videre at det som er enkelt sagt ikke nødvendigvis er like enkelt i praksis, og at kritikere har rett i at det er en risiko her hvis man ikke tenker godt nok gjennom risiko og ansvarsforhold eller har urealistiske forhåpninger.

— Dette er ikke like enkelt i praksis, men vi har bestemt oss for å satse på disse to samfunnsoppdragene som piloter. Virker det, er det supert, hvis ikke får vi ta en ny vurdering, sa han.

Vil ha med næringslivet mer

Statsråden viste til at næringslivet investerer for lite i forskning og utvikling (FoU).

— Gitt betydningen for FoU er det ikke godt nok at næringslivet investerer for lite. Vi er opptatt av å utfordre næringslivet på det og skal lage en ny strategi for styrket innsats fra næringslivet, sa Borten Moe.

Tre hovedmål

I planen settes det tre overordnede mål, som henger sammen med de nye sektormålene for universiteter og høyskoler:

  • Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
  • Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

Av dette er det nye i forhold til forrige regjerings forslag at bærekraft tas inn. Også ordet tilgjengelighet er tatt inn når det gjelder forskning og utdanning.

Planen vil videre ha seks tematiske prioriteringer:

  • Hav og kyst
  • Helse
  • Klima, miljø og energi
  • Muliggjørende og industrielle teknologier
  • Samfunnssikkerhet og beredskap
  • Tillit og fellesskap

Det nye her er at «samfunnsikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» er erstattet med «samfunnssikkerhet og beredskap», samt at helse er kommet inn som egen tematisk prioritering.

Et nytt prioritert tema er tillit og fellesskap. Det erstatter «fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester», men Borten Moe sa under framleggingen at dette vil bli et av elementene under tillit og fellesskap.

langtidsplanen nyheter forskningspolitikk ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS