To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe presenterte hovedpunktene i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på UHR-konferansen tirsdag.

Statsråden hadde bedt om mer taletid på konferansen for å snakke om langtidsplanen som legges fram sammen med statsbudsjettet torsdag.

Blant nyhetene er at regjeringen vil kreve at Forskningsrådet sørger for en tilslagsprosent på 25 prosent på søknadene om forskningsmidler. Dette for å hindre at like mye ressurser som i dag kastes bort på søknadsprosesser.

Videre varslet statsråden at det kommer en stortingsmelding om forskningssystemet i denne stortingsperioden. I dette arbeidet skal sektoren og en rekke aktører involveres, fortalte han.

Les om debatten etter at langtidsplanen ble presentert her.

langtidsplanen

Vil at forskere skal bruke mindre tid på søknader: – Utrolig positivt, sier Rice

Ingen opptrappingsplan

Det var første gang Borten Moe møtte hele universitets- og høgskolesektoren på det året han har sittet som statsråd.

De som hadde håpet på en opptrappingsplan for bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren vil bli skuffet når de får se hele langtidsplanen, ifølge statsrådens presentasjon.

Han viste fram en graf som viste hvordan de offentlige bevilgningene til sektoren har økt de siste årene.

— Tiden for at nye oppgaver skal løses med nye bevilgninger er over. Vekstraten vil flate ut og det gir ingen mening å snakke om opptrappingsplaner. Nye oppgaver må løses ved prioriteringer, sa han.

langtidsplanen

Abid Raja: – Regnskapet går ikke opp. Hva skal man gjøre mindre av?

To «missions»

Borten Moe presentere også de to samfunnsoppdragene, eller missions, som regjeringen vil satse på.

Det ene er bærekraftig fôr: Alt fôr til husdyr og oppdrettsfisk skal komme fra bærekraftige kilder. Dette skal bidra til å redusere klimagassutslipp, utvikle bærekraftig industri og landbruk og tsyrke matsikkerheten.

Det andre er: Inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv. Dette krever en bred og koordinert innsats fra mange aktører, ifølge regjeringen, og dette er en satsing som vil bidra med verdiskapning både for den enkelte og for samfunnet.

Borten Moe sa at regjeringen har landet på at det er riktig å satse på to slike missions, til tross for en del kritiske røster.

— Formålet er å organisere ambisiøse prosjekter for å koble forskning sammen med andre virkemidler for å løse viktige samfunnsoppdrag, sa han.

Han viste til månelandingen i 1969 som et eksempel på hva som menes med missions.

— Et tidlig og typisk eksempel fra før man kalte det samfunnsoppdrag eller missions er president Kennedy`s ambisjon om å få til månelandingen, sa han.

Han sa videre at det som er enkelt sagt ikke nødvendigvis er like enkelt i praksis, og at kritikere har rett i at det er en risiko her hvis man ikke tenker godt nok gjennom risiko og ansvarsforhold eller har urealistiske forhåpninger.

— Dette er ikke like enkelt i praksis, men vi har bestemt oss for å satse på disse to samfunnsoppdragene som piloter. Virker det, er det supert, hvis ikke får vi ta en ny vurdering, sa han.

Vil ha med næringslivet mer

Statsråden viste til at næringslivet investerer for lite i forskning og utvikling (FoU).

— Gitt betydningen for FoU er det ikke godt nok at næringslivet investerer for lite. Vi er opptatt av å utfordre næringslivet på det og skal lage en ny strategi for styrket innsats fra næringslivet, sa Borten Moe.

Debatt ● Ola Borten Moe

Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forsknings­systemet

Tre hovedmål

I planen settes det tre overordnede mål, som henger sammen med de nye sektormålene for universiteter og høyskoler:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
• Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

Av dette er det nye i forhold til forrige regjerings forslag at bærekraft tas inn. Også ordet tilgjengelighet er tatt inn når det gjelder forskning og utdanning.

Planen vil videre ha seks tematiske prioriteringer:

• Hav og kyst
• Helse
• Klima, miljø og energi
• Muliggjørende og industrielle teknologier
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Tillit og fellesskap

Det nye her er at «samfunnsikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» er erstattet med «samfunnssikkerhet og beredskap», samt at helse er kommet inn som egen tematisk prioritering.

Et nytt prioritert tema er tillit og fellesskap. Det erstatter «fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester», men Borten Moe sa under framleggingen at dette vil bli et av elementene under tillit og fellesskap.

langtidsplanen

Rektorer advarer mot å legge for stor vekt på geografi i langtidsplan