Debatt ● Birgitta Haga Gripsrud, Karianne Nyheim Stray og James McGuirk

Fellesskap som motgift mot stipendiatens ensomhet

Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, sier ordtaket. Kanskje gjelder det samme for stipendiaten? 

Ph.d.-løpet sies å utgjøre en hjerte-smerte-relasjon, skriver kronikkforfatterne. — Veiledning av god kvalitet understøtter utvilsomt ph.d.-kandidatenes progresjon, tilfredshet og velvære i dette krevende løpet. Men er det nok?
Birgitta Haga Gripsrud
Professor ved UiS og leder av Forskerskolen PROFRES Birgitta Haga Gripsrud
Karianne Nyheim Stray
Postdoktor ved USN og leder av PROFRES alumni Karianne Nyheim Stray
James McGuirk
Professor ved VID og styreleder i Forskerskolen PROFRES James McGuirk
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Gjennom doktorgradsdebatt har Khrono rettet oppmerksomheten mot den norske stipendiattilværelsens gru og glede. Noen debattanter fraråder nærmest andre å ta doktorgrad, og mener det er et tøft valg å bli stipendiat. En annen beskriver det å ta doktorgrad som et «verdensmesterskap i selvstendighet». Mot dette, noe mollstemte ensemble, stemmer heldigvis en lysere stemme i: «Å være stipendiat i Norge føles for meg som et privilegium. Min nysgjerrighet og skrivelyst får rom til å blomstre, og jeg har anledning til å bidra til et forskningsfelt som engasjerer meg dypt.»

At det å ta en doktorgrad involverer en god del skrekkblandet fryd, bekreftes også internasjonalt. Mange ph.d.-studenter føler seg dedikerte til forskerløpet, men opplever utfordringer knyttet til utdanningsprogrammene, samtidig som de lever med betydelig grad av engstelse og usikkerhet. Ph.d.-løpet sies å utgjøre en hjerte-smerte-relasjon. Veiledning av god kvalitet understøtter utvilsomt ph.d.-kandidatenes progresjon, tilfredshet og velvære i dette krevende løpet. Men er det nok?

Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, sier ordtaket. Kanskje gjelder det samme for stipendiaten? Som mangeårige deltakere i en forskerskole, har vi gjort oss noen erfaringer og tanker som vi vil dele her.

Forskerskolen PROFRES ble etablert for snart ti år siden. Den var da et dugnadsprosjekt for de unge universitetene i Norge, som tidligere hadde drevet mye med profesjonsutdanning, men mindre med forskning. Hensikten med PROFRES var derfor å styrke profesjonsorientert og praksisnær forskning innenfor tre sentrale felt i velferdsstaten: helse, velferd og utdanning. 

Gjennom nettverksbygging rundt profesjonsforskning og styrking av forskningsparadigmer, har PROFRES har bidratt til utvikling av de nyere universitetene og mer forskningsrettede høgskoler i Norge. Med tiden har forskerskolen raffinert det tverrfaglige og tverrprofesjonelle som vår måte å jobbe sammen på. Og fra 2022 er vi også finansiert som nasjonal forskerskole av Norges forskningsråd.

Gjennom ni nasjonale partnerinstitusjoner (UiS, UiA, Nord, USN, HVL, HiMolde, HVO, HiØ, VID) rekrutterer vi i dag inntil 60 kandidater fra 17—18 ulike ph.d.-programmer. Kort sagt tilbyr vi disse stipendiatene deltakelse i et større fellesskap, med henblikk på både personlig og faglig utvikling. 

Formålet vårt er fortsatt å styrke kvaliteten på forskningen gjennom samarbeid på tvers av fag, felt og profesjon. Den akademiske staben vår har en bredt sammensatt teoretisk og metodologisk kunnskap. Flerfaglig praksis er vårt viktigste bidrag til kunnskapsutvikling innen de «unge» velferdsprofesjonsrettede forskningsfeltene. Dette er dessuten i tråd med samfunnets forventninger til framtidens profesjonsutøvere: de skal kunne samarbeide på tvers av disipliner, profesjoner og sektorer — og kunne ta initiativ til å iverksette slike samarbeid når det trengs.

Det skal føles trygt å være i vårt fellesskap, selv om faglige diskusjoner kan være steile og friksjoner oppstår mellom ulike kunnskapstradisjoner.

Gripsrud, Stray og McGuirk

Et viktig oppdrag for forskerskolen er å legge til rette for våre stipendiaters utvikling som forskere og profesjonsutøvere — et dobbelt identitetsarbeid. Vi tror vi kan oppnå dette gjennom å framdyrke evne til kritisk refleksjon. Gjennom våre halvårlige seminarer med framlegg av tekster i prosess, får for eksempel deltakerne anledning til både å gi og motta kritikk på skriftlige arbeider, og innføres dermed i fagfellevurderingen som prinsipp og grunnleggende praksis i akademia. Våre tematiske fokusområder, som omsorg, etikk, kommunikasjon, mangfold og inkludering, løfter gjerne fram komplekse utfordringer som går på tvers av profesjonsfelt. Ved å samle oss rundt disse utfordringene, skaper vi et rom for å lære av og fra hverandre via flere perspektiver.

Samtidig som vi dyrker det kritiske og etiske blikket, arbeider vi med å skape en omsorgskultur i forskerskolen. Det skal føles trygt å være i vårt fellesskap, selv om faglige diskusjoner kan være steile og friksjoner oppstår mellom ulike kunnskapstradisjoner. Omsorg og trygghet gir motvekt til den konkurransekulturen som kjennetegner deler av akademia, og usikkerheten og frykten for ikke å være god-nok som særlig stipendiater kan kjenne på. 

Våre kandidater får også muligheter for å utvikle generelle ferdigheter, særlig akademisk skriving, men også kreativitet, formidlings- og samarbeidsevner. Med disse felles utgangspunktene tenker vi at forskerskolens deltakere, totalt sett, vil stå bedre rustet til å møte utfordringer og forme praksiser i framtidens velferdsstat — både innenfor og utenfor akademia — også etter at doktorgradsløpet er ferdig.

Det å ha et miljø rundt seg framheves altså som et nødvendig pusterom, eller en motgift for stipendiatlivets ensomhet og hjertesmerte.

Gripsrud, Stray og McGuirk

Vi har gjennom årenes løp sanket inn vitnesbyrd om forskerskolen fra våre kandidater. Disse taler for at deltakelse i forskerskolens større fellesskap har hatt betydning. Kandidater kjenner «glede» over å ha vært med i forskerskolen, og syns de er «privilegerte» som har kunnet hente «motivasjon», «inspirasjon», og «støtte» i fellesskapet. Kandidatene vektlegger også verdien av ny kunnskap og «muligheten til å være sammen med andre ph.d.-kandidater fra ulike felt fra hele landet», og det «å tilhøre en gruppe med forskere». De føler at de i forskerskolen «blir tatt på alvor som en forsker-i-formering» og vektlegger hvordan PROFRES «gir et felles fundament». Verdien av det tverrfaglige sies å «i samarbeidets ånd [ha] bidratt til å øke respekten for, og anerkjennelsen av, ulike akademiske felt og disipliner». 

Det å ha et miljø rundt seg framheves altså som et nødvendig pusterom, eller en motgift for stipendiatlivets ensomhet og hjertesmerte. I vår erfaring utgjør faglighet, samvær og trivsel tre viktige nøkler til stipendiatens utvikling og utholdenhet.

phd meninger doktorgradsprogram doktorgrad debatt veiledning stipendiater
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS