Faktarapport i Steinnes-saken blir forsinket - dekan Børresen trer til side
Faktaforsinkelser. Dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU blir erstattet av en settedekan i den videre håndteringen av rapport fra faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Resultatene av kartleggingen av arbeidsmiljø og kommer først etter sommeren. Flere reagerer på tidsbruken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, 4. april, ble det kjent at dekan Anne Kristine Børresen, som er øverste leder for fakultetet som huser Institutt for historiske studier ved NTNU, trer til side i håndteringen av faktarapporten om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet.
Hun erstattes av en settedekan i oppfølgingen av faktaundersøkelsen som ble vedtatt satt igang ved instituttet i november i fjor og som fortsatt pågår. Dekan Geir Egil Dahle Øien, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, trer inn for Børresen.
Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering.
Ifølge en melding fra kommunikasjonsavdelingen på NTNU skal dekan Anne Kristine Børresen selv ha bedt om dette.
Ti måneder siden krav om settedekan
Innsetting av en settedekan skjer vel fem måneder etter at instituttleder ved Institutt for historiske studier, Tor Einar Fagerland, gikk på dagen, og snart ti måneder etter at en gruppe på 12 vitenskapelig ansatte ved instituttet i fjor sommer i et brev til til NTNU-ledelsen ba om at Børresen burde erstattes med en settedekan i håndteringen av arbeidsmiljøkonfliktene og i omplasseringen av tidligere tillitsvalgt og leder i Forskerforbundet NTNU, Kristian Steinnes.
Bakgrunnen var manglende tillit til dekan Børresens håndtering av de store arbeidsmiljøkonfliktene og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes fra instituttet.
Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, historieprofessor Kristian Steinnes, fikk i fjor sommer melding fra institutt- og fakultetsledelsen om at han skulle omplasseres til et annet institutt ved NTNU, som følge av angivelige personkonflikter med instituttleder Fagerland.
De 12 ansatte ved instituttet mente at NTNU-ledelsen som følge av tvangsflyttingen utsatte Steinnes for «illegitim maktbruk».
Dekan Børresen, som selv er historieprofessor, har tidligere vært ansatt ved instituttet og har vært en nær venn av tidligere instituttleder Fagerland og hans kone, som også er ansatt ved det samme instituttet.
Habilitetsvurdering i fjor
Etter en habilitetsvurdering av Børresen i fjor høst rundt tvangsflyttingen av Steinnes, kom NTNU-ledelsen ved organisasjonsdirektør Ida Munkeby, fram til at det ikke var grunn til å opprette en settedekan for Børresen, og svarte de 12 brevskriverne med blant annet:
«Organisasjonsdirektøren har, i samråd med HR/HMS-avdelingen på nivå 1, gjort grundige vurderinger av anmodningen om å opprette settedekan. Vår konklusjon etter gjennomgangen er at den aktuelle beslutningen ligger innenfor fakultetets og dekanens myndighetsområde og er i samsvar med NTNUs prinsipper for linjeledelse. En eventuell oppnevning av settedekan ville innebære et unntak fra disse prinsippene. Etter organisasjonsdirektørens oppfatning foreligger det i dette tilfellet ikke særlige grunner for å gjøre et slikt unntak og oppnevne en settedekan».
I en melding på intranettet til Det humanistiske fakultet på NTNU i dag, 4.april. kommer det fram at vurderingen, og også situasjonen, nå er en annen. Og ifølge melding fra NTNU er det Børresen selv som nå har bedt om at det oppnevnes en settedekan for henne. I meldingen heter det blant annet:
«Dekanen ved HF-fakultetet har hatt en løpende kontakt med og oppfølging av instituttet i den perioden som kartlegges. Hun har derfor ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten, for å tydeliggjøre gjennomgangens uavhengighet fra tidligere beslutninger og vurderinger. Rektor har etterkommet dette ønsket.»
Settedekan Dahle Øiens oppgave blir å gjennomgå rapporten og kartlegginggruppas forslag til tiltak, og deretter gi råd til rektor om hvordan saken bør følges opp, heter det i meldingen.
Kritisk til utsettelse
Professor Ingar Kaldal, som var en av underskriverne på brevet i juni i fjor, er opprørt over at rapporten fra faktagranskerne blir utsatt.
— Jeg har sagt at hele prosessen har vært katastrofalt langvarig allerede. Jo lenger tid det går, jo tjukkere blir isen her og jo vanskeligere blir det å få tint den opp, sier han til Khrono.
Kaldal er fornøyd med at det kommer en settedekan inn i saken, etter at han som en av 12 brevskrivere i juni i fjor, ba om nettopp det. Han viser også til organisasjonsdirektør Ida Munkebys svar på brevet fra de 12 i fjor, der hun avslo ønsket om blant annet en settedekan i saken om Steinnes og arbeidsmiljøkonfliktene på instituttet.
Kaldal har selv vært inne til ett intervju hos faktagranskerne, eller «havarikommisjon», som gruppa også blir kalt internt.
— Jeg skjønner godt at begrepet «havarikommisjon» har oppstått, men nå er vi flere som også snakker om en «inkvisisjon», sier Kaldal og legger til:
— Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering. Oppi denne dunken har det havnet søppel som aldri ville blitt servert face-to-face mellom kolleger. Og noe av det som lukter ille, forsvinner ikke, men kommer faktisk ut igjen via granskerne fordi alle skal ha kontradiksjon og gjennomlesning av hva som har blitt sagt og gjort og påstått, sier Kaldal til Khrono og legger til:
— Noen bør granske om ikke granskingsprosessen i seg selv har vært med på å forverre miljøet.
— Hva håper og tror du blir konklusjonen her? Blir det flere omplasseringer?
— Det er mye snakk om både det og omorganiseringer, men jeg vet ikke. Det er to kriterier som er viktige når det gjelder dette: Etter min mening må en eventuell flytting eller omorganisering faktisk løse konflikten og det må være en fornuftig faglig begrunnelse bak den, sier Kaldal.
With Andersen: Til skrekk og advarsel
Også professorkollega, og en annen av brevskriverne fra i fjor som klaget på prosessen med tvangsflytting av Steinnes, undrer seg over tidsbruken til faktagruppa.
— Jeg er ikke overrasket over at det nå kommer en settedekan, men man kan jo undre seg over hvorfor det har tatt så lang tid, sier professor Håkon With Andersen og legger til:
Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert.
— Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert, sier han.
With Andersen har selv vært inne til intervju med psykologen i faktakommisjonen uten å være det han kaller direkte part i saken. Han skal gå av for aldersgrensen 1. juni.
— Resultatet av denne saken kommer etter min tid, da. Over 1/2 år er gått og 1700 sider dokumenter er produsert. Jeg er forundret over formalismen i dette. Det styrker i hvert fall ikke universitetets hovedformål og må vel tjene til skrekk og advarsel for andre som får problemer med ledelse og arbeidsforhold. sier han.
Steinnes: Vil ha en skikkelig rapport
Historieprofessor Kristian Steinnes selv er fortsatt tvangsflyttet til et annet institutt selv om han har undervisning og veiledning ved Institutt for historiske studier.
— Hva synes du om at rapporten nå er utsatt?
— Jeg synes det går lang tid. Vi er i limbo. Det er en betydelig belastning å leve i usikkerhet. Men jeg vil heller ha en skikkelig rapport, enn et hastverksarbeid, sier han og legger til:
— Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø , sier Steinnes til Khrono.
Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø.
— Hva tenker du om at dekan Anne Kristine Børresen nå trer til side i oppfølgingen av rapporten?
— Jeg tenker det er et naturlig grep i en situasjon der et helt institutt har falt sammen, sier han.
Steinnes selv har vært inne til intervju to ganger i faktaundersøkelsen.
— Hva synes du om denne faktaprosessen?
— Det er vanskelig å vurdere prosess og metode, men vi har i dag blitt informert om at innsamlingen av informasjon ikke vil være ferdig i begynnelsen av mai. Så det er for tidlig å vurdere prosessen.
Munkeby forstår utålmodigheten
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forstår utålmodigheten.
— Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt, og vi skjønner at noen er utålmodige og gjerne skulle sett at rapporten blir ferdig tidligere, men det viktigste nå er at prosessen blir så grundig at så mange forhold som nødvendig blir belyst. Da får vi tåle at tidsplanen sprekker noe, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby i meldingen som er sendt til mediene. Hun er oppdragsgiver for faktaundersøkelsen.
I redegjørelsen Munkeby har sendt ut i dag kommer det fram at innsamlingen av fakta vil være ferdig i begynnelsen av mai. Deretter vil man trenge noen uker for å sikre at alle som har blitt intervjuet får mulighet til å kvalitetssikre referatene og imøtegå eventuelle påstander som gjelder dem og retten til kontradiksjon.
Forsinkelsen fører trolig til at en endelig behandling av rapporten først kan skje etter sommerferien, opplyser organisasjonsdirektøren.
Skulle vært klar til påske
Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt.
Det var 22.november i fjor at organisasjonsdirektør Ida Munkeby signerte et mandat for en såkalt faktaundersøkelse skulle gjennomføres ved instituttet etter vedtak fra dekan Anne Kristine Børresen.
I mandatet står det blant annet at undersøkelsen settes i gang med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved Institutt fo rhistoriske studier, og at det er «grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for et uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner også kan ha opplevd/opplever trakassering».
Opprinnelig var målet å bli ferdig med rapporten rundt påsketider, men man har etter nesten 50 samtaler og etter å ha samlet inn om lag 1700 sider med dokumenter som skal gjennomgås, sett at det trengs mer tid, heter det i redegjørelsen fra NTNU i dag.
Mandatet i denne saken har også ifølge NTNU vært mer omfattende enn i ordinære faktaundersøkelser, da gruppa også har kunnet se på organisering, ledelse og andre faktorer som kan være av vesentlig betydning.
Khrono har vært i kontakt med dekan Anne Kristine Børresen, men hun ønsker ikke å si noe mer om saken utover det som står i dagens redegjørelse fra universitetet. Heller ikke verneombud og professor Øyvind Thomassen ønsker å kommentere saken.
Les mer om Steinnes-saken ved NTNU på Khronos samlesider.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!