Kritiserer kollega for dårlig metode i kartlegging av arbeidsmiljøsaker

Bergen (Khrono): —Jeg synes det er for lettvint, lite kunnkapsbasert samt uetisk å skylde på feil bruk om metoden har utilsiktede effekter, sier førsteamanuensis Helge Holgersen ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen om sin kollega Ståle Einarsens metode for såkalt faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter.

Holgersen, som også er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, er sterkt kritisk til Einarsens metode som også møter kritikk fra arbeidsrettsadvokater, varslere og tillitsvalgte som har vært utsatt for faktaundersøkelsene.

Khrono kunne i forrige uke fortelle at NTNU har leid inn advokat Harald Pedersen til å gjennomføre en faktaundersøkelse i den såkalte Steinnes-saken ved Institutt for historiske studier på NTNU.

• Les også: Ved siden av jobben som professor, gjør han business av fakta­under­søkelser. Nå skal metoden granskes.

— Dersom uheldige utfall av en metode i så stor grad tilskrives feil bruk, så burde en selvsagt se på opplæringen i den, eventuell sertifisering, og om det kan være noe med metoden som er galt, sier Helge Holgersen, som i tillegg til å være førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen også er tillitsvalgt i Forskerforbundet samme sted.

«Hjemmesnekret opplegg»

«En faktaundersøkelse er et hjemmesnekret opplegg fra noen konsulenter. Metoden er ikke vitenskapelig forankret. Den undervises verken på universiteter eller høyskoler. Faktaundersøkelser brukes i praksis til å ramme varslere, tillitsvalgte og andre som ledelsen vil bli kvitt», mener for eksempel BI-professor Petter Gottschalk.

• Les også: Omstridt advokat og «faktagransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken

— Når en metode begynner å bli anerkjent, vil noen bruke den uten å helt vite hva de gjør. Jeg er ikke i tvil om at det kan være grunn til å reise kritikk mot enkelte faktaundersøkelser. Men man må skille mellom en dårlig utført faktaundersøkelse eller en undersøkelse i feil situasjon til forskjell fra metodikken i seg selv. Den er kommet for å bli, sier professor Ståle Einarsen i et intervju med Fri fagbevegelse tidligere.

— Faktaundersøkelsene går ikke ut på annet enn å leve opp til arbeidsmiljølovens prinsipper om arbeidsgivers undersøkelses- og aktivitetsplikt og de generelle saksbehandlingsreglene. Faktaundersøkelser er saksbehandling. Og det er lang forskning på at det er fornuftig saksbehandling å ivareta opplevelsen av rettferdighet. Jeg har ikke sett at noen har foreslått andre måter å ivareta dette på, enn gjennom prinsippene i faktaundersøkelsene. Om man i konkrete saker følger prinsippene er et annet spørsmål, men metodikken ivaretar prinsippene, sa Einarsen til Khrono nylig.

Einarsens kollega, Helge Holgersen, har også erfaring med faktaundersøkelsessmetoden etter at det ble gjennomført en kartlegging på Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen i 2018, hvor han jobber.

Brydd seg om metoden

— Jeg referer metoden slik den ble brukt på oss på UiB. Metoden er ikke saksbehandling i det hele tatt, da de ikke er åpne om hvilke regler de følger i sin behandling i en sak og hvordan informasjon blir tolket. De opphøyer seg selv til etterforskere, men har ikke en motpart de må legge fram for og gi innsyn til; et politi som ikke arbeider i en rettsstat, sier Holgersen.

— Burde Einarsen brydd seg mer om hvordan metoden hans brukes?

— Jeg mener at enhver som utvikler en metode har en etisk forpliktelse til å undersøke hvordan metoden anvendes . I en situasjon hvor det meldes så negativt tilbake om bruken av metoden, burde Einarsen som den fagmann han er øyeblikkelig grepet fatt i dette og undersøkt hva som går galt i bruk, og ikke bare utdanne flere i den pågående praksis, sier Holgersen.

Han mener at faktakartleggerne heller ikke er vitenskapelige i sin omgang med kvalitativt intervjumateriale.

— I framlegget av rapporten på Institutt for klinisk psykologi påpekte vi en rekke metodiske svakheter og uklarheter. De holdt imidlertid på sitt og ville ikke endre noenting. De gir uttrykk for at de forholder seg til fakta, men avgrenser seg til intervjuene og ikke den ofte omfattende skriftlige dokumentasjon som foreligger i en sak. Gjennomgående ser en en tendens til å psykologisere og personliggjøre strukturelle konflikter. Arbeidstakere blir karakterisert som lite endringsvillige, redde for nye ting, utrygge på retning osv, mens ledelse blir kritisert for å ikke være tydelig nok.

Gransking eller ikke gransking

Advokat Harald Pedersen, som er en av samarbeidspartnerne til Einarsen og ofte gjennomfører faktaundersøkelser, sa til Khrono at han ikke kan kommentere enkeltsaker. Han kjente seg heller ikke igjen i kritikken som blir fremmet mot rapportene.

— Det som imidlertid er en vurdering, er om man skal bruke interne krefter eller leie inn ekstern bistand. Men metoden bygger på prinsipper partene i arbeidslivet ble enige om i 2007, gjennom den Europeiske rammeavtalen for håndtering av trakassering, der det åpnes for å benytte ekstern bistand. Det er òg viktig å si at det ikke er snakk om en ekstern gransking, selv om man ber om bistand fra eksterne. Dette er arbeidsgivers valg og undersøkelser arbeidsgiver eier, sa Einarsen til Khrono nylig.

— Professor Einarsen mener at metodikken han har utviklet ikke kan regnes som en ekstern granskingsmetodikk?

— Metoden blir gjennomgående presentert som om det er en ekstern granskning. Arbeidstakere stiller opp og har håp om at det skal bidra til endring, men det gjør det gjennomgående ikke. Arbeidstakerne blir definert som opphav til problemet selv og gir enda mer opp, sier Holgersen.

Parallelle undersøkelser

Holgersen mener at en uavhengig gransking, hvor partene i arbeidslivet var presentert i gruppa som undersøker, hvor det var anledning til kontradiksjon, hvor det var innsyn i behandlingsprosedyrer og det vitenskapelig ble gjort rede for hvordan materialet ble tolket, hadde vært å foretrekke.

— Vi i Forskerforbundet har drøftet om vi burde starte med parallelle undersøkelser initiert av arbeidstakere for å utgjøre en motvekt. Det vil si at vi kunne intervjuet de samme folkene og sett om vi kom fram til det samme resultatet og konklusjoner, sier Helge Holgersen.