skikkethet

Færre tvilsmeldinger kan gi flere uskikka studenter i arbeidslivet

Pandemiåret 2020 har gitt store utfordringer for arbeidet med skikkethet i de utdanningene som krever slik vurdering av sine studenter.

Sykepleieutdanningen har 50 prosent praksis, og er en av de store utdanningene der studentene blir skikkethetsvurdert.
Sykepleieutdanningen har 50 prosent praksis, og er en av de store utdanningene der studentene blir skikkethetsvurdert.
Publisert Oppdatert

I 2019 ble det totalt meldt inn 331 tvilsmeldinger på studenter som medstudenter, lærere eller praksisansvarlige følte ikke burde få fullføre den utdanningen de hadde startet på. I 2020 er dette tallet sunket til 299, eller en nedgang på 10 prosent.

Fakta

Hva er skikkethet?

  • I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.
  • Med dette skal samfunnet sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver.
  • Ansvaret for å vurdere kandidatenes skikkethet ligger i sin helhet på de høyere utdanningsinstitusjonene.
  • Alle institusjonene har nå en skikkethetsansvarlig.
  • Grunnlaget for vurderingen om skikkethet finnes i lov om universiteter og høyskoler § 4 – 10.
  • Disse utdanningene har skikkethetsvurdering.
  • En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

I lov om universiteter og høyskoler § 4 – 10 heter det «En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.»

Det er 28 ulike utdanningstyper, som har slik skikkethetsvurdering av studentene. Oversikten finner du her.

Det er utdanninger som sjukepleie, tannlege, radiograf, sosionom og trafikklærer for å nevne noen.

Praksislærere har ikke vært til stede

Det er ofte i forbindelse med praksis at skikkthetsutfordringene kan komme til syne. Studietiden siden 12. mars 2020 som studentene har lagt bak seg har innebåret spesielle utfordringer med tanke på å få vurdert skikkethet, og det kommer til syne i tallene: I 2019 var det meldt inn 331 tvilsmeldinger, et tall som har steget jevnt og trutt siden 2014, da tallet var 95 . I 2020 var tallet sunket til 299.

— Blir det sendt ut flere uskikka studenter til arbeidslivet som en konsekvens av pandemien?

Vi spør prorektor for utdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), Anne-Grete Naustdal.

— Vi mener at vi har tatt grep som har hindret det, men det er likevel en fare for at det har skjedd, sier Naustdal.

Hun trekker fram at det i perioder ved helse- og sosialfagutdanningene særskilt jo har vært slik at institusjonens praksislærere ikke har kunnet være med ut i praksis og veilede og observere studentene der sammen med studentene sine veiledere fra praksisfeltet.

— Men vi har fått tilgang til praksisfeltet når det har vært tvil om en student er skikket. Det digitale samarbeidet med praksisfeltet har vært nært og godt under pandemien. Men det har selvsagt vært utfordringer i dette arbeidet, og selv om vi mener at vi har tatt grep som skal sikre oss, er det viktig med et søkelys på dette viktige arbeidet, sier Naustdal.

Fakta

Fra tvil til sak

Saksgangen når en student havner til vurdering om hun eller han er skikket starter med at det blir sendt inn en tvilsmelding.

Både studieledere, lærere og medstudenter kan sende inn tvilsmeldinger på studenter, , men også andre som er i kontakt med en student kna melde tvil om skikkethet.

Tvilsmeldinger skal behandles av skikkethetsansvarlig på institusjonen.

Når tvilsmelding taes til følge, blir studentene varslet skriftlig og kalt inn til en vurderingssamtale.

I alle vurderingssamtaler er studieleder/instituttleder og referent fra utdanningen med.

Hvis studenten ikke slutter gjennom å bli veiledet ut, og institusjonen mener studenten ikke er skikket, først da vil saken sendes til en skikkethetsnemnd.

Kilde: OsloMet

UiB: Færre saker enn vanlig

Universitetet i Bergen (UiB) har hatt færre saker enn vanlig i 2020 og så langt i 2021. I 2018 var tallet ni, og høsten 2019 var tallet seks - så langt det året.

Tvilsmeldinger er et sunnhetstegn, sier institusjonsansvarlig Arne Tjølsen.
Tvilsmeldinger er et sunnhetstegn, sier institusjonsansvarlig Arne Tjølsen.

— Litt bekymringsfullt, sier institusjonsansvarlig Arne Tjølsen.

Han tror nedgangen skyldes at studentene fra pandemien har blitt sett i mindre grad, både i undervisningssituasjoner og under praksis.

— Vi pleier blant annet å få noen tvilsmeldinger knyttet til særlig gruppeundervisning. Det er et sunnhetstegn at det kommer inn noen tvilsmeldinger, vi skal ha antennene ute, sier Tjølsen.

Khrono skrev nylig om Kristoffer Tyssøy Høisæther, som nå saksøker UiB. I 2019 fant universitetet at han var usikket for lektoryrket. Felles klagenemnd opphevet vedtaket. Høisæthers sak var den første som ble behandlet i UiBs skikkethetsnemnd.

HVL: — Ingen saker i nemnda i 2020

Naustdal forteller av ved Høgskulen på Vestlandet hadde de 28 tvilsmeldinger i 2020, og ingen av disse sakene gikk til nemnda.

— Dette betyr jo bare at sakene enten endte med at studentene etter utvidet veiledning enten selv valgte ble enig om å slutte og/eller endre karriereløp, altså ble veiledet over i annen utdanning, eller i samarbeid med våre veiledere ble funnet skikket.

Fakta

Tvilsmeldinger og utestengelse grunnet skikkethetsvurdering 2014-2020

År // Tvilsmeldinger // Utestengt

2014 - 95 - <3

2015 - 147 - 3

2016 - 141 - 4

2017 - 220 - 6

2018 - 213 - 8

2019 - 331 - 9

2020 - 299 - 7

Kilde: DBH/NSD

— I november 2019 fikk alle institusjonene et brev fra Kunnskapsdepartementet der man ble bedt om å ikke bruke for lang tid på disse sakene. Hvordan har det gått på HVL?

— Det er krevende å jobbe med skikkethetssaker og vi kan trenge lang tid for å få gjort de vurderinger som skal til. Mye står på spill for studenten og mye står på spill for brukerene som ordningen skal beskytte, og i noen tilfeller er også studenten tjent med at det tar litt tid. Det betyr at vi bruker tid med studentene og gir de som er skikket mulighet til videre utdanning og etterhvert arbeidsliv. Noen ganger er det sykdom og andre forhold som gjør at det tar tid å behandle sakene, men vi prøver å følge nøye med at sakene ikke drar ut i tid uten at det er en god grunn for det, sier Naustdal.

— Alvorligere saker

— En trend er at sakene blir litt mer alvorlige, sier Kari Kildahl.

Kildahl er skikkethetsansvarlig for OsloMet, og hun har deltatt i forum for skikkethetsansvarlige siden oppstarten i 2010, og ledet arbeidsutvalget for forumet siden 2013.

Kildahl trekker også fram at flere og flere saker handler om studenter som ikke behersker det norske språket godt nok til å ivareta liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet hos de sårbare gruppene de skal jobbe med.

Kari Kildahl, seniorrådgiver, institusjonsansvarlig for sikkerhetsvurdering, HiOA
Kari Kildahl, seniorrådgiver, institusjonsansvarlig for sikkerhetsvurdering, HiOA

OsloMet fikk i 2020 inn 61 tvilsmeldinger på 53 studenter, noe som betyr at flere studenter fikk flere tvilsmeldinger mot seg.

Fakta

Antall tvilsmeldinger på utvalgte statlige og private institusjoner 2020

Institusjon og antall tvilsmeldinger

  • OsloMet* 61
  • NTNU 20
  • NMBU 3
  • Universitetet i Bergen 6
  • Universitetet i Oslo 18
  • Universitetet i Stavanger 8
  • UiT Norges arktiske universitet 12
  • Universitetet i Agder 19
  • Nord universitet 33
  • Universitetet i Sørøst-Norge 18
  • Norges musikkhøgskole 1
  • Høgskolen i Molde 5
  • Høgskulen på Vestlandet 28
  • Høgskolen i Innlandet 14
  • Høgskolen i Volda 1
  • Høgskolen i Østfold 18
  • Dronning Mauds Minnes Høgskole11
  • Lovisenberg Diakonale Høgskole 2

Kilde: Institusjonene selv. *OsloMet har flest tvilsmeldinger, men er også den institusjonen med langt flest utdanninger der det kreves vurdering av skikkether.

«Skikkethetssaker tar tid. Etter at melding om tvil er mottatt, skal det, som forskriften sier og felles klagenemnd ofte påpeker overfor institusjonene, gjennomføres utvidet veiledning og oppfølging av studenten. Studentene har ofte permisjon på grunn av stryk, sykdom, andre utfordringer i livet, noe som utsetter sakene ytterligere. Underveis i prosessen veiledes studenter ut av studiene og noen slutter da de innser at dette studiet vil de ikke klare gjennomføre», heter det i OsloMets årsrapport for skikkethet i 2020.

— Jeg har ikke oversikt over tallene i Norge, men jeg tror vi hvert år utdanner uskikkende studenter. Det er noen som ikke blir fanget opp. Det er en utfordring vi jobber med kontinuerlig, sier Kildahl og legger til:

— Med teoretiske praksisperioder over tid, som under pandemien, kan dette antallet øke, eller vi får meldingene om tvil om skikkethet når de kommer i siste praksis/ siste år nå.

Fikk brev om raskere saksbehandling

I november 2019 fikk alle universiteter og høgskoler som har utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering et brev fra Kunnkapsdepartementet, der de blir bedt om bli flinkere til å behandlte skikkethetssakene raskere.

Bakgrunnen var en sak fra Høgskolen i Innlandet, der en student gjennom rettsapparatet fortsatt ble funnet uskikket, men vedkommende fikk erstatning fordi saksbehandlingen hadde tatt så lang tid.

Khrono spør Kunnskapsdepartementet om hvordan det har gått med saksbehandlingstiden de siste to årene.

— Kunnskapsdepartementet har ikke statistikk over saksbehandlingstiden ved institusjonene i slike saker. Vi har generelt inntrykk av at det jobbes seriøst og grundig med denne typer saker ved institusjonene. Institusjonene har selv ansvar for å følge saksbehandlingsregler som er fastsatt for saker om skikkethetsvurdering. Vi legger til grunn at institusjonene følger regelverket og innretter seg etter dommen vi informerte om i 2019, opplyser departementet til Khrono.

Utfordrende med digital oppfølging

Ingjerd Gåre Kymre er prodekan for utdanning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. De fleste tvilsmeldingene ved Nord universitet kommer på dette fakultetet.

— Tror du flere uskikka studenter kommer ut i arbeidslivet på grunn av pandemien?

— Egentlig ikke. Det har vært diskutert om det kan skje. Det er en av grunnene til at vi har vært skeptisk til at man unnlot en del av oppfølginga som vi har hatt tidligere, at oppfølginga ble tatt digitalt og mindre tilstedeværelse, sier Kymre til Khrono. Hun legger til at ansvaret for å fange opp studenter som kanskje ikke er skikket endte opp hos praksisveilederne.

Gjennom pandemien har det blitt holdt faste ukentlige møter med både ledelsen og beredskapsteamet der spørsmål som dette har blitt diskutert.

— Det er noe som har blitt diskutert fortløpende, sier Kymre.

Høgskolen i Innlandet: Opprettholdt praksis

Gunhild Tomter Alstad er prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, og er institusjonsansvarlig for skikkethet for lærerutdanningene.

— Tror du flere uskikka studenter havner ut i arbeidslivet på grunn av pandemien?

— Jeg ser ikke noe grunnlag til å si det. Når vi ser på tallene for de som stryker i praksis og antall tvilsmeldinger, ser vi ikke noen endringer i pandemiperioden, sier Alstad. Hun legger til at det forutsetter en tett dialog og ansvarsavklaring med veiledere i praksisfeltet.

Hun forteller også at ved hennes fakultet ble praksis gjennomført i stor grad som før, og veldig få fikk færre praksisdager. Men hun legger til at skikkethet var en viktig begrunnelse for å være strenge på å opprettholde ordinær praksis.

— Det er en viss overlapp mellom vurderingskriteriene for skikkethet og praksis. Noen studenter blir sånn sett «fanget opp» opp i praksisperioden, sier Alstad og forteller at studentene ved lærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet har to forsøk på å gjennomføre en praksisperiode. Ved stryk på andre gangs forsøk må studenten slutte på studiet, og det gis ikke anledning til å fortsette.

— Det kan være at noen som har strøket som har søkt seg inn ved andre lærerutdanningsinstitusjoner, men jeg har ikke grunnlag for å si noe om hvor stor reell utfordring dette er.

— Er det et problem med lang saksbehandlingstid i skikkethetssaker?

— Det ligger litt i sakens natur at studenter som kanskje trenger forsterket veiledning ofte kan bli forsinket med studiene uansett. Så er ofte sakene veldig veldig sammensatte, det er mange forhold for studentene som gjør at det blir sånn. Derfor kan også sakene ta lang tid, forklarer Alstad.

Powered by Labrador CMS