200 tvilsmeldinger om skikkethet og 8 utestengte studenter. Kildahl tror fortsatt det er store mørketall.

Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall studenter som ble funnet uskikket og dermed utestengt økte fra 2 til 8 i samme periode.

Leder for nasjonal arbeidsgruppe for skikkethet, Kari Kildahl tror fortsatt det er store mørketall.

Les også: Skikkethet: Protesterer mot en praksis med at studentene bare veiledes ut i andre utdanninger

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. I 2018 kom det inn totalt 212 tvilsmeldinger på 200 studenter om manglende skikkethet for det yrket de utdanner seg til. I 2018 ble åtte studenter utestengt fra studier fordi de var uskikket.

Svært mange av de 200 studentene blir veiledet over i andre utdanninger eller ut av høyere utdanning, før det ender med vedtak om utestengelse.

— Fortsatt store mørketall

Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering på OsloMet.

Hun leder også den nasjonale arbeidsgruppen for de institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved universiteter og høgskoler.

— Tallene på antall tvilsmeldinger og utestengte studenter stiger hvert år. Hva tenker du om det?

— Jeg er glad for at tallene stiger for jeg tror fremdeles vi har store mørketall på dette området, sier Kildahl til Khrono.

Kildahl forteller at de i 2018 hadde 40 tvilsmeldinger på OsloMet.

— Vi har ligget mellom 40-60 tvilsmeldinger årlig, men hittil i år har jeg faktisk mottatt hele 12 meldinger og det er langt over normalen, forteller Kildahl.

Venter for lenge med å si fra

— Vi jobber nå for å faglærere til å ha større oppmerksomhet og bevissthet rundt skikkethet allerede i første studieår, og egentlig fra første «skoledag», sier Kildahl.

Hun fortsetter:

— Jeg ser dessverre en del eksempler på saker som først kommer til meg når studenten er i tredje året, men av papirene i saken ser jeg at saken burde vært sendt inn som tvilsmelding på et langt tidligere tidspunkt. Jo senere i studieløpet du blir fortalt at du ikke er skikket til å være lærer eller sykepleier, jo tøffere og tristere er det for studenten, sier hun, og legger til:

— Å få innsikt i at du kanskje bør velge deg en annen karriere enn å bli lærer i ditt første studieår er hardt nok, om ikke etter at du har brukt 2,5 år og masse tid og ressurser.

Kildahl trekker fram at de nå snakker mer og mer om å ha en løpende skikkethetsvurdering.

— Selv om universitets- og høgskoleloven pålegger institusjonen å legge til rette for studentene på en god måte, må man ikke redusere de faglige målene i utdanningen, sier hun.

Kildahl trekker fram at eksempler fra SHoT-undersøkelsen viser at det er ganske mange studenter som sliter og psykiske utfordringer.

— I dag er jo situasjonen at alle skal ta høyere utdanning, men kanskje ikke likevel alle skulle gjøre. For noen vil det hjelpe mye å jobbe litt først eller skaffe seg en annen type utdanning eller erfaring før man gir seg i kast med høyere utdanning.

— Mange tøffe saker

Kildahl forteller at hun opplever at mange av skikkethetssakene er svært tøffe.

— Vi må jo noen ganger fortelle unge mennesker at de ikke er skikket til å realisere sin drøm. Jeg skulle ønske at veiledere av unge mennesker hadde en større bevissthet rundt dette med krav om skikkethet til en del utdanninger og yrker.

Kildahl forteller at hun har vært invitert til å snakke med NAV-veiledere, men at hun så langt ikke har hatt møter knyttet til rådgivere i den videregående skolen.

— Her burde man kanskje også gjøre en innsats for økt bevisstgjøring, mener Kildahl.

Mer bevissthet og kompetanse

Kildahl forteller at den nasjonale arbeidsgruppen har brukt mye tid på å gjøre arbeidet med skikkethet mer kjent på alle institusjoner.

— Vi har kommet et langt stykke på vei siden vi startet opp denne nasjonale arbeidsgruppen i 2013. For noen år siden var vi 40 stykker på våre nasjonale samlinger, de siste årene har tallet vært rundt 140. Så vi må vel si at det kommer seg, bemerker Kildahl.

Kildahl og de to andre hun har hatt med seg i arbeidsgruppen underveis, nå for tiden er det Jørgen Sundby fra UiT Norges arktiske universitet og Connie Goul, Universitetet i Agder (UiA), hele veien har vært på tilbudssiden og henvendt seg til institusjoner og tilbudt seg å komme for å snakke om skikkethet og arbeidet med denne type saker.

— Nå har vi startet arbeidet opp mot de litt mindre institusjonene og skal på noen besøk til disse i løpet av våren, forteller Kildahl.

Seks saker i Felles klagenemnd

I 2018 behandlet Felles klagenemnd for alle universiteter og høgskoler seks skikkethetssaker.

Dette er en økning, i årene fra 2009-2016 ble det i alt behandlet 18 saker. I fem av sakene nådde studentene ikke fram med sin klage.

— Når studentene klager på et utestengelsesvedtak gjort av universitetets klagenemnd, etter innstilling fra skikkethetsnemnda, blir saken først behandlet en gang til i universitetets klagenemnd så oversendt felles klagenemnd. Når felles klagenemnd opprettholder vedtaket gjort ved den enkelte institusjon, er eneste mulighet studenten har å gå til tingretten, forklarer Kildahl til Khrono.

En av sakene gjaldt sykepleiestudenten som tross at vedkommende hadde strøket totalt 29 ganger, ikke ble kjent uskikket.

Bakgrunnen var at Felles klagenemnd fant at institusjonen ikke hadde dokumentert godt nok at studenten hadde fått utvidet veiledning.

Nå har den aktuelle høgskolen gitt studenten dette, men høgskolen mener fremdeles at studenten er for faglig svak. Det vises blant annet til at vedkommende forvekslet to pasienter, ga en pasient feil medisin og ikke var nøye nok med hygiene. Felles klagenemnd har utestengt studenten fra sykepleierutdanning i fire år.

En utestengt ved UiT

Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Sundby forteller at samlede antallet tvilsmeldinger ved UiT etter fusjon har passert 20 hvert år.

— Bare i 2019 har det kommet 6 nye meldinger og vi er midt i februar, forteller Sundby.

Han forteller at da han begynte som institusjonsansvarlig hadde i 2014 hadde de 3-4 saker årlig, mens man lå på omtrent 15-17 tvilsmeldinger hvert år i 2016 og 2017.

Sundby forteller at kun en sak fra UiT har så langt gått til nemnd.

— I vår lokale nemnd ble studenten funnet uskikket og utestengt i 5 år. Felles klagenemnd forkortet utestengelsestida, noe vi er uenige i, forteller Sundby.

Han legger til at sak nummer 2 fra UiT er under forberedelse til nemnd.

— Mange flere studenter som har vært under særskilt skikkethetsvurdering hos oss har frivillig sluttet ved studiene, noe som kan være en løsning på saken, mener Sundby.

Flere andre rapporter

På Dronning Mauds Minnes Høgskole forteller institusjonsansvarlig Inger Bakken at de mottok 10 tvilsmeldinger i 2018, men at ingen studenter ble funnet uskikket.

— Men flere av de som har vært underlagt særskilt skikkethetsvurdering har avsluttet studiene, forteller Bakken.

På NTNU forteller Kjersti Møller at de har behandlet 22 tvilsmeldinger, men at ingen av dem førte til vedtak om uskikkethet og utestengelse.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har to skikkethetsansvarlige, en for helse/sosialfag og en for spes.ped og lærerutdanninger.

Tallene for 2018 viser at de på lærerutdanningene i 2018 hadde 13 saker, hvorav to gikk til behandling i skikkethetsnemnd.

— En førte til utstenging, forteller Anne Marie Håseth, rådgiver og institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering på USN.

Ni saker ved UiB

Arne Tjølsen er institusjonsansvarlig på Universitetet i Bergen (UiB). Han fikk ni tvilsmeldinger i fjor. Fire av dem er avsluttet, og ingen av dem endte hos skikkethetsnemnden.

— Både jeg og andre kan få meldinger om enkeltstudenter der noen er bekymret for noe. Men disse trenger ikke føre til en tvilsmelding. Når en tvilsmelding blir levert, utløser det et saksnummer og en formell sak – en særskilt skikkethetsvurdering, forklarer Tjølsen.

De aller fleste skikkethetssakene kommer fra praksisfeltet. En av sakene fra UiB beskriver en lærerstudent som blant annet ikke mestrer klasseledelse. En annen forteller om en student som er tatt på fersken i å lese pasientjournaler, og en tredje viser til at studenten har problemer av en slik art at vedkommende fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

— Det er utfordrende at mange av sakene handler om hvordan studentene håndterer praksis, sier Tjølsen.

Han fortsetter:

— Dersom man mener at en student er uskikket på grunn av noe som knytter seg til praksisperioden, bør man som institusjon ikke godkjenne praksisperioden. Dersom vedkommende har fått godkjent praksis, er det vanskelig å etterpå komme gjennom med en utestengelse. Dette er noe vi har prøvd å ha en stadig bedre dialog med praksisfeltet om. Det sitter langt inne å stryke noen i praksis, men jeg tror dette er noe vi må bli flinkere til.

— Kan man stryke i praksis og likevel være skikket?

— Man er ikke klar for yrket der og da. Men man er heller ikke uten videre uskikket – at man stryker kan vise at man kan bli bedre. Samtidig er det nok slik at det er noen som aldri vil få det til.

Tidligere saker om skikkethet i Khrono

Her finner du flere saker om skikkethet i Khrono:

• 2017: Flere saker på skikkethet - fem studenter funnet uskikket i fjor
• 2016: Flere er funnet uskikket
• 2015: Glad for flere saker om uskikkede studenter
• 2014: Bare to studenter funnet uskikket i 2014