300 tvilsomme studenter er bare toppen av et isfjell

«En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.»

Dette er grunnlaget for at 100.000 studenter innenfor 28 utdanninger i tillegg til at de har eksamener og utfører praksis, kontinuerlig gjennom utdanningen blir vurdert etter om de er skikket til jobben de utdanner seg til.

Hvem som helst kan sende inn en såkalt tvilsmelding om en student, og det kan gjøres anonymt. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 300 på fem år.

Likevel: Nestor innen skikkethetsvurdering i Norge, Kari Kildahl, vet at mørketallene er store.

— Store mørketall

— Man er uskikket når man ikke kan håndtere det yrket man har valgt krever, sier Kari Kildahl.

Kildahl er skikkethetsansvarlig for OsloMet, og hun har deltatt i forum for skikkethetsansvarlige siden oppstart i 2010, og ledet arbeidsutvalget for forumet siden 2013.

Nå har hun vært redaktør for boken «Skikket for yrket? Skikkethetsvurdering i profesjonsutdanninger» som ble lansert i slutten av februar.

I Norge er det rundt hundre tusen studenter som tar utdanning til de profesjonene som har skikkethetsvurdering. Kildahl sier at de aller fleste av studentene er utdanningsinstitusjonene aldri bekymret for. Men for kanskje omlag tre prosent av studentene er det annerledes. Om dem leveres det tvilsmeldinger, og noen av dem blir funnet usikket for det yrket man har valgt.

— Det er disse studentene vi bruker mye tid på og som blir utfordrende både for ansatte og medstudenter, sier Kildahl til Khrono.

Hun avslutter boken slik:

— Jeg er ganske sikker på at vi fortsatt utdanner studenter som er uskikket til yrket. Tallet på tvilsmeldinger er økende. Det er positivt for de som skal beskyttes.

Fusk, vold og rus

— Det som går igjen i mange av tvilsmeldingene er manglende selvinnsikt, faglig svakhet og at det er kommunikasjonsfaglig svake. Men i den siste tredjedelen finner vi ymse. Her er det fusk, vold, mistanke om rus og en del studenter som rett og slett blir borte for oss, de møter ikke opp, sier Kildahl.

Det er disse sakene som først havner i skikkethetsnemnd ved de enkelte institusjonene, og deretter kan havne som klagesak hos Felles klagenemnd.

Sakene som har vært i Felles klagenemnd er blant annet medisinstudenten som oppførte seg så dårlig på en eksamensfest at politiet måtte tilkalles. I tillegg sendte studenten krenkende meldinger med seksualisert innhold til en medstudent.

En sykepleierstudent strøk totalt 29 ganger på ulike vurderinger, og forvekslet to pasienter, og en lærerstudent som i sosiale media kom med grove karakteristikker og anklager mot navngitte ansatte. I enkelte e-poster til ansatte fremsatte studenten det som av mottaker kan oppfattes som trusler.

Dersom først utdanningsinstitusjonen og deretter Felles klagenemnd finner at en student er uskikket, kan man bli utestengt i inntil fem år. Men i løpet av den tiden man er utestengt, kan man i utgangspunktet begynne på en annen utdanning som også krever skikketvurdering.

— Vi tror noen gjør det, men vi vet ikke. Og vi håper og tror at de fleste ikke gjør det, sier Kildahl.

Første gang inn i lovverket i 1973

Første gang det kom inn en bestemmelse om skikkethet knyttet til utdanninger var i 1973 i lærerutdanningsloven. Den kom fordi man fant det vanskelig at folk først når de gjorde overtramp og alvorlige feil mot sårbare grupper i yrket, skulle fjernes. Dessuten var prosessen for å få folk ut av en jobb tung for alle parter.

Det var først bare ulike type lærerutdanninger som var omfattet av denne vurderingen, men med diskusjonen om ikke flere yrker skulle omfattes.

Man mente at behovet eksempelvis var mindre i helsefag og advokatvirksomhet. De hadde tilsynsordninger som var i stand til å luke ut uegnede yrkesutøvere enten ved å nekte eller ved å trekke tilbake autorisasjon.

Fra 2002 ble bestemmelsen utvidet, nå skulle det ikke lenger være bare lærerutdanninger som skulle omfattes av en vurdering om skikkethet, men alle utdanninger som kongen måtte bestemme.

Skikkethet er også omtalt med endringer i det nye forslag til universitets- og høgskoleloven.

Helsefagene kom med i 2006

I dag er det «Forskrift om skikkethetsvurdering» som bestemmer hvem som skal omfattes av en skikkethetsvurdering.

I 2006 ble en rekke angitte helse- og sosialfagutdanninger også underlagt forskriften om skikkethetsvurdering.

I 2016 ble forskriften revidert, og flere utdanninger ble inkludert, blant dem trafikklærerutdanning, profesjonsstudiet i teologi, utdanninger i spesialpedagogikk, logopediutdanning og tolkeutdanningene i tegnspråk.

I dag er det altså til sammen 28 utdanninger som er underlagt regelverket for skikkethet.

Samtidig ble forskriften endret for grunnskolelærerutdanningene slik at etter-, videre- og masterutdanninger ble inkludert.

I 2019 har det med virkning fra 15. november blitt inkludert masterprogram i barnevern ved Universitetet i Agder og musikkterapeut, inklusive masterutdanning i musikkterapi i forskriften.

— I dag er det slik at videreutdanninger, for eksempel innen sykepleie, med unntak av jordmorutdanning, ikke er omfattet. Flere av oss mener at de må inn i forskriften. En del av de som tar denne videreutdanningen, ble aldri skikketvurdert da de tok grunnutdanningen, sier Kildahl.

Universitets- og høgskolelovutvalget er her helt enig med Kildahl om at etter- og videreutdanning må bli underlagt skikkethetsvurdering på lik linje med grunnutdanningene.

Hun forteller at hun var kontorsjef ved sykepleieutdanningen ved daværende Høgskolen i Oslo da skikkethetsvurdering ble innført for denne utdanningen.

— Jeg møtte jo noen holdninger: «Dersom studentene sier at de har tenkt å fortsette med forskning, tar vi det ikke så tungt». Men man må være sikker på at de er skikket for hele yrket, sier Kildahl.

Hun sier at noe av målet med den ferske boken er å få opp bevisstheten blant dem som jobber med studenter, både på institusjonene men også blant dem som møter studentene i praksis.

— Jeg får ofte spørsmål om hva som skjer etter at de har levert en tvilsmelding, sier Kildahl.

— Forrige bok om skikkethet kom dessuten i 2002, humrer hun.

— Hårfin og vanskelig balanse

Kildahl er opptatt av kommunikasjon. Som utdannet i et profesjonsfag skal man kunne kommunisere på tre nivå; med den sårbare gruppen, som elever eller pasienter, pårørende eller foresatte, og med kolleger.

— De sakene som kommer til skikkethetsnemnd, handler ofte om at studentene sliter med kommunikasjon. De sliter også med selvinnsikt, sier Kildahl.

— I boken skriver du at balansegangen mellom å være uskikket og å være umoden er hårfin. Kan du utdype det?

— Det er en hårfin og vanskelig balansegang. Jeg pleier å si at man møter umodne studenter i alle aldre. Det hender at de som har studenter i praksis ringer til meg og sier at «det er jo første praksisperiode, men....». Selv om de er unge, er det mange studenter man ikke er usikre på. Jeg pleier å spørre hva det er som gjør at de er usikre på disse studentene.

— En student har sagt til meg at min generasjon har tatt feil, vi har sagt at alle kan bli hva de vil. Vi kan ikke det, vi må bli hva vi passer til, presiserer denne studenten, skriver Kildahl i boka si.

Og hun presiserer:

— Det er ikke alle som passer til å skulle ta vare på sårbare grupper. Det krever mye – mye innsikt i seg selv og sine egne styrker og svakheter, og hvor en må jobbe for å få denne innsikten.

— Når vi gir en student vitnemål, skal vi også ha gjort en skikkethetsvurdering og kunne stå inne for at studenten er egnet til framtidig yrkesutøvelse.

Det skriver Kildahl på Universitetsforlagets blogg, ublogg.

En av tre veiledes ut

Til Khrono sier Kildahl at omlag en tredjedel av de studentene det blir levert tvilsmelding om, blir veiledet ut av yrket. Noen som får dette forslaget, sier seg fort enige, for andre er det en tøff beskjed å få.

— Er det slik at alle rett og slett ikke skal ta høyere utdanning?

— Jeg tenker at alle ikke skal ta høyere utdanning eller en profesjonsutdanning der de skal arbeide med mennesker. Jeg opplever noen ganger at studenter nærmest har trukket et lodd; det var det de kom inn på, eller de mente at de burde ha en høyere utdanning.

Kildahl forteller at hun har sagt til noen studenter at de kan være en mulighet å ta en fagarbeiderutdanning med fagbrev. Selv har hun barnehagelærerutdanning i bunn, og har vært både pedagogisk leder og styrer i barnehage.

— Så det er enkelt for meg å finne eksempler derifra. Det mange ikke tenker på, er at barnehagelærer er så mye mer enn å være flink til å være sammen med barn. Man skal kunne lede andre voksne, man skal lede foreldremøte, man skal kunne jobbe tverrfaglig og lage gode planer, illustrerer Kildahl, og legger til:

— Jeg hadde en assistent som jeg var veldig glad i. Hun sa ofte at «kan du ikke fortelle meg hvorfor jeg gjør dette, jeg ser jo at det virker». Når du er ferdig utdannet skal du kunne svare på det, både til assistenten, kollegaer og foreldre. Du skal vite hvorfor og kunne forklare teori. Det kan også være en utfordring, å bruke teorien i praksis. Det holder ikke bare å kunne teorien.

Kildahl sier også kompleksiteten i profesjonsutdanninger er noe som ofte ikke blir tenkt på når Nav eller andre tar kontakt og vil ha et tilbud til noen av sine brukere. — Det fint med de som undersøker først, enten med meg eller andre, da kan de gi studenten bedre veiledning.

Ekstra veiledning redder en tredjedel

Skikkethetsvurderingen er til stede for å ivareta barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og brukere. I 2017 ble det meldt inn 207 saker til særskilt skikkethetsvurdering på landsplan. Åtte saker ble sendt til skikkethetsnemnd, og fem studenter ble utestengt på grunn av uskikkethet.

I 2019 var tallet på saker som ble meldt inn omlag 300. Kildahl forteller at i tillegg til at en tredjedel av disse studentene blir veiledet ut av utdanningen, er det en tredjedel det går bra med. De kommer seg gjennom, alltid med en del ekstra veiledning.

Den siste tredjedelen er det Kildahl kaller «toppen av toppen». Det er i denne gruppene sakene som ender i skikkethetsnemnd ved institusjonene, og deretter noen ganger hos Felles klagenemnd. Noen studenter som har blitt funnet uskikket, har også prøvd sakene sine for rettsapparatet. Så langt har ingen fått støtte der.

— Det som går igjen i mange av tvilsmeldingene er manglende selvinnsikt, faglig svakhet og at det er kommunikasjonsfaglig svake. Men i den siste tredjedelen finner vi ymse. Her kan det også være fusk, vold, mistanke om rus og en del studenter som rett og slett blir borte for oss, de møter ikke opp, sier Kildahl.

Ingen kaffeservering

I boken er det beskrevet hvordan man kan ivareta sikkerhet under samtaler med studenter det har kommet tvilsmeldinger om. Her står det at man bør sikre at møterommet har to utganger, man bør vurdere om man skal servere varm drikke, og i noen tilfeller bør man ha en form for alarm eller vakt.

— Er det noen som blir så sinte?

— Ja, det er det. Jeg har opplevd at noen studenter blir så sinte at de slår i bordet eller kaster en stol, og jeg serverer bare vann under slike møter – det er et enkelt sikkerhetstiltak, sier Kildahl.

Hun har skrevet boken sammen med flere andre institusjonsansvarlige, og forteller at noen har opplevd studenter som er så sinte at det kan være farlig.

— Vi har opplevd at politiet har tatt kontakt og sagt at de vil være i nærheten når vi skal ha slike samtaler. Man kan få tvilsmeldinger fra politiet, og det blir man jo ikke akkurat beroliget av, sier Kildahl.

Nasjonalt nettverk

Alle institusjoner som utdanner studenter til profesjonsutdanninger, skal ha en institusjonsansvarlig for skikkethet. Noen har også flere. Kildahl er opptatt av at juridisk kompetanse er viktig, og sier at jurister er noen av dem hun arbeider tettest sammen med. Men i tillegg finnes det et nasjonalt organ for skikkethet.

Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering har eksistert fra 2010, og her samles alle som har et særlig ansvar for skikkethetsarbeid ved sine respektive UH-institusjoner, og ulike sentrale aktører fra arbeidslivet. Målet med nettverket er å dele kunnskap og erfaringer for å få mer kvalitet i arbeidet med skikkethetssaker, gi bedre arbeidsvilkår for institusjonsansvarlige og ha et godt og tett samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Arbeidsutvalget for institusjonsansvarlige har eksistert fra 2013. Det samler alle institusjonsansvarlige i en frivillig gruppe som har arbeidsseminar en gang per år.

— Kunnskapsdepartementet har sagt at siden det bare er institusjonsansvarlige som er med på seminaret kan vi diskutere konkrete saker med hverandre. Det kan være en del likheter mellom saker ved de ulike institusjonene, sier Kildahl. Det er viktig at vi kan finner gode løsninger sammen og kan gi råd til hverandre, samt sette ord på utfordringer vi alle kan slite med.

— Sakene viser trender i tiden. Nå er det flere saker enn før som er knyttet til sosiale media, mer rus og mer både fysisk og psykisk sykdom, sier hun.

Arbeidsutvalget er også med å planlegge den Nasjonale konferansen hver høst sammen med utdanningsinstitusjonen som arranger denne. Den er åpen for alle som vil delta. Til høsten skal den være på Høgskolen i Østfold, opplyser Kildahl.

Skikkethet og endringer i ny lov

Skikkethet har også stått på dagsorden for utvalget som har laget forslag til ny universitets og høgskolelov. De foreslår noen endringer, men ingen som så langt ser ut til å være omdiskuterte.

Les også: Dette er de viktigste forslagene til Aune-utvalget

De foreslår at det er departementet og ikke Kongens om bestemmer hvilke utdanninger som skal underlegges skikkethetsvurdering.

Og de foreslår at en lang rekke etter- og videreutdanninger inkluderes.

De ønsker også at kriteriene for skikkethetsvurdering er sammenfattet i én lovbestemmelse.

Krav om skikkethetsvurdering innføres for etter- og videreutdanninger som er knyttet til grunnutdanningene, og de ønsker at institusjonene gis adgang til å søke departementet om at utdanninger inkluderes for skikkethetsvurdering.

Vil beholde anonymitet

Utvalget har vurdert spørsmålet om anonymitet. I dag kan man levere tvilsmelding anonymt. Men studenten tvilsmeldingen gjelder, vil ha rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter - og vil slik kunne få vite hvem som har levert tvilsmeldingen. Anonymisering kan gjøres dersom særlige grunner taler for det, heter det i et rundskriv som ble sendt ut i forbindelse med endring av skikket-forskriften i 2016.

Utvalget har kommet til at det ikke vil foreslå endringer i universitets- og høyskoleloven på dette punktet, men vil oppfordre institusjonene til å legge til rette for at studenter og andre kan varsle anonymt innenfor de rammene som forvaltningsloven setter opp til å holde varslerens identitet skjult overfor studenten det er varslet om.

Mange studenter har ment at man ikke skal kunne være anonym. Studentene diskuterte saken i 2016, og Norsk studentorganisasjons nåværende leder Marte Øien har tidligere sagt til Khrono at NSO ønsker at man skal kunne levere en tvilsmelding anonymt, til det eventuelt opprettes en sak.

— Vi ønsker ikke et system der folk er redde for represalier, blir hengt ut som den som sladrer eller blir syndebukk for dårlig miljø, sier hun.

Kari Kildahl sier at anonyme meldinger sjelden fører til noe.

— Studentene skal ut i yrker hvor de må melde feil og avvik og også melde til andre instanser, sier hun.

Hun sier at hun gjør noen grep i forhold til innkalling til samtaler når medstudenter melder slik at studenten som det er meldt om ikke vet før i samtalen med henne hvem som har meldt.

— Der snakker vi om hvordan oppføre seg mot de som har meldt, sier Kildahl, og legger til:

— Jeg har aldri opplevd eller fått beskjeder av medstudenter at de har hatt ubehageligheter i mer enn en sak. Da ble det meldt meg med en gang.