Simulering av akuttsituasjon på utdanning for sykepleiere. De fleste helseutdanninger innebærer at studentene blir vurdert om de er skikket for den jobben de skal ut i. Foto: Nicklas Knudsen
Simulering av akuttsituasjon på utdanning for sykepleiere. De fleste helseutdanninger innebærer at studentene blir vurdert om de er skikket for den jobben de skal ut i. Foto: Nicklas Knudsen

Departementet advarer mot treg behandling av skikkethetssaker

Skikkethet. En student fikk erstatning fordi institusjonen brukte for lang tid på å vurdere om vedkommende var skikket eller ikke. Nå advarer Kunnskapsdepartementet samtlige utdanningsinstitusjoner.

Publisert Oppdatert

I fjor sommer avsa Nord-Østerdal tingrett en dom i en skikkethetssak: En student i helsefag får erstatning fordi Høgskolen i Innlandet ikke raskt nok vurderte om studenten var skikket eller ikke.

Fakta

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Tingretten kom til samme konklusjon som Felles klagenemnd: Studenten er uskikket for yrket hen har valgt.

Men samtidig fikk studenten over 90.000 kroner i erstatning for tapt arbeidsinntekt. Retten mener nemlig det tok for lang tid før Høgskolen i Innlandet tok tak i skikkethetssaken.

Departementet: Bør sende til nemnd før studiet er fullført

Dommen kan skape presedens, mener Kunnskapsdepartementet. I november sendte departementet et brev til norske utdanningsinstitusjoner. Der skriver de at dommen gir uttrykk for en interesseavveining som kan få betydning for fremtidige saker, og som universiteter, høgskoler og fagskoler bør være oppmerksom på.

«Dommen viser at institusjonene ikke bør la det gå for lang tid før saken oversendes skikkethetsnemnda, dels av hensyn til pasienter, medstudenter og andre studenten kommer i kontakt med, men også av hensyn til studenten selv som opprettholder en forventning om å fullføre studiet, pådrar seg studielån og forsinkes i alternativt livsløp. Dersom det fremstår som «åpenbart» at vedkommende ikke kan veiledes i det aktuelle studiet, bør saken sendes over til skikkethetsnemnda selv om studiet ikke er fullført», heter det i brevet.

Tidligere har norske institusjoner fått kritikk fra Felles klagenemnd, som er klageinstans i skikkethetssaker, på at dersom de ikke kan vise til at studentene har fått utvidet veiledning etter at det er levert en tvilsmelding, får institusjonene saken i retur. Dette skjedde blant annet i en sak om en sykepleierstudent som strøk totalt 29 ganger — sju av dem på medikamentregning.

— Departementet ønsket å informere institusjonene om tingrettsdommen slik at de er kjent med relevant rettspraksis, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono, og de legger til at de ikke har ment å endre forvaltningspraksis med informasjonsbrevet.

Tvil om hen burde bestå

En rekke utdanninger innen helse, omsorg og læreryrker, krever en egen skikkethetsvurdering. Det som skal vurderes, er om studenten kan være til skade for liv eller helse for pasienter, elever eller andre vedkommende skal være i kontakt med i yrkeslivet.

Det er ikke alltid innlysende for studentene at de ikke er skikket.

Liv Ødbehr

Den aktuelle studenten ved Høgskolen i Innlandet besto første praksisperiode, men fikk midtveis i andre periode beskjed om at hen sto i fare for å ikke få godkjent praksis. Det gjorde vedkommende heller ikke.

Den tredje praksisperioden ble bestått under tvil, mens studenten strøk på den fjerde.

I uttalelsen fra Felles klagenemnd, som behandlet saken etter at den lokale skikkethetsnemnda hadde funnet studenten uskikket, heter det at nemnda mener at studenten utgjør en risiko for framtidige pasienter. Det handler både om dårlig kommunikasjon, om hygiene, og om at studenten ikke er faglig flink nok. Resultat: Utestenging fra den aktuelle utdanningen i tre år.

Spørsmålet er om det burde vært sendt en sak til skikkethetsnemnda allerede i 2015, da den første tvilsmeldingen kom. I stedet ble studenten først funnet uskikket og utestengt fra høsten 2018.

Retten mener institusjonen burde opprettet en formell skikkethetsak sommeren 2017 — altså et halvt år tidligere enn det som ble gjort.

Ville ha mye erstatning

Studenten fra Høgskolen i Innlandet tok saken til retten fordi vedkommende mente hen hadde krav på erstatning for tapt arbeidsinntekt. Studenten argumenterte med at hen burde vært funnet uskikket allerede i 2015, siden den første tvilsmeldingen kom allerede da. Men retten ga ikke studenten medhold.

Retten viser til at selv om det i den første tvilsmeldingen sto at studenten ble opplevd som ikke veiledbar, viser retningslinjene tydelig at studenter har krav på utvidet veiledning før de blir funnet uskikket. Når man vurderer skikkethet skal det også tas hensyn til hvor langt studenten har kommet i et studieløp.

For den aktuelle studenten kom den første tvilsmeldingen allerede etter andre praksisperiode.

Før studenten skulle ha tredje praksisperiode ble vedkommende innkalt til et møte hvor tilbakemeldingene fra den andre praksisperioden ble gjennomgått. Det ble bestemt at hen kunne ha en tredje praksisperiode, men at studenten hadde behov for tett oppfølging. Etter praksisperioden var konklusjonen altså at studenten besto — under tvil.

Det ble da arrangert et nytt møte. Retten mener at det etter dette møtet, som var sommeren 2017, burde blitt sendt en sak til skikkethetsnemnda ved høgskolen. I stedet ble ikke studenten funnet uskikket før høsten etter.

Retten viser til at det ikke er krav om at man må ha strøket for at man skal anses som uskikket.

Nettopp fordi saken burde vært sendt videre raskere enn den ble, fikk studenten 99 490 kroner i erstatning. Dette tilsvarer studielån for et halvt år, og i tillegg det studenten kan bevise at hen hadde i inntekt i løpet av et halvt år.

Studenten hadde på sin side kommet med krav om erstatning tilsvarende det hen kunne tjent om hen var ferdig utdannet i yrket vedkommende nå ble funnet uskikket til.

Ville ikke slutte

— Det vi har lært av denne saken er å være mer oppmerksomme og stille direkte spørsmål tidlig i prosessen, sier Liv Ødbehr.

Hun er institusjonsansvarlig for helsefag ved Høgskolen i Innlandet og i tillegg instituttleder ved høgskolen.

Ødbehr forteller at den aktuelle skikkethetssaken tok lang tid. Dels fordi studenten fikk ulike tilbakemeldinger og besto enkelte praksisperioder, dels fordi studenten selv ikke ønsket å slutte. Det siste er noe høgskolen har opplevd i flere saker, sier Ødbehr.

Men denne saken er den første der en student er funnet uskikket.

Fakta

Disse utdanningene har skikketvurdering

  • Førskolelærerutdanning
  • Allmennlærerutdanning
  • Faglærerutdanning
  • Yrkesfaglærerutdanning
  • Praktisk-pedagogisk utdanning
  • Audiograf (audiolog)
  • Barnevernspedagog
  • Bioingeniør
  • Ergoterapeut
  • Farmasøyt (inkludert reseptar)
  • Fysioterapeut
  • Jordmor
  • Klinisk ernæringsfysiolog
  • Lege
  • Optiker
  • Ortopediingeniør
  • Psykolog
  • Radiograf
  • Sosionom
  • Sykepleier
  • Tannlege
  • Tannpleier
  • Tanntekniker
  • Vernepleier
  • Grunnskolelærerutdanningene
  • Barnehagelærerutdanning
  • Paramedic (ambulansepersonell)
  • Logoped
  • Trafikklærer
  • Spesialpedagogikk
  • Treårig lærerutdanning for tospråklige lærere
  • Profesjonsutdanning i teologi
  • Tolkeutdanningene i tegnspråk

Kilde: Lovdata

— Man kan ikke få bestått under tvil. Enten får man bestått – eller så får man ikke bestått.

Kari Kildahl

— Det er ikke alltid innlysende for studentene at de ikke er skikket, og for noen føles det truende å skulle avslutte et studie. Jeg tror det er viktig at man som utdanningsinstitusjon er tydelig og spør studenten rett ut om de er sikre på at denne utdanningen passer. Men man kan ikke tvinge en student til å slutte dersom vedkommende ikke vil selv, sier Ødbehr.

I dokumentene fra retten er det beskrevet at selv om den aktuelle studenten fikk godkjent praksis, tok praksisfeltet i ettertid kontakt med høgskolen for å fortelle om forhold de syntes var problematisk.

Skryter av høgskolen

— Man kan ikke få bestått under tvil. Enten får man bestått – eller så får man ikke bestått.

Det sier Kari Kildahl. Hun er institusjonsansvarlig for skikkethetssaker ved OsloMet, som er den institusjonen som har flest studenter som skal skikkethetsvurderes. Hun er også leder for det nasjonale nettverket for institusjonsansvarlige og sitter i arbeidsutvalget for skikkethetsvurdering.

Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikketsaker ved OsloMet. Hun tror det sendes studenter ut i arbeidslivet som ikke er skikket for jobben de skal gjøre. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikketsaker ved OsloMet. Hun tror det sendes studenter ut i arbeidslivet som ikke er skikket for jobben de skal gjøre. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Kildahl sier at hun mener Høgskolen i Innlandet har gjort alt rett i denne saken.

— Retten sier at høgskolen burde sendt saken til skikkethetsnemnd seks måneder tidligere enn de gjorde. Det kan jeg være enig i. Men ellers mener jeg alt er rett og godt gjort. Studenten har fått utvidet veiledning, sier Kildahl.

Men hun stiller spørsmål ved den løpende skikkethetsvurderingen. Ofte er det i praksis det blir avdekket at en student ikke er skikket til det yrket vedkommende ønsker seg.

— Hvilken opplæring får de som har studenter i praksis?

— Det er et spørsmål til ettertanke, og noe jeg tok opp da vi hadde nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering i høst. Det er nok slik at de som møter studenter som har praksis ikke setter seg inn i regelverket før det oppstår en skikkethetssak.

— Betyr det at det er mange som skulle vært meldt som uskikket som ikke blir det?

—Jeg tror nok det. Jeg har tidligere sagt til Sykepleien at det blir uteksaminert studenter som ikke er skikket. Det står jeg for.

Ødbehr sier at Høgskolen i Innlandet nok må jobbe mer med informasjon og opplæring innen skikkethet av dem som tar imot studenter i praksis.

— Mange vegrer seg nok for å gi en tilbakemelding om skikkethet, det som meldes fra om er jo noe studentene selv får lese. Men jeg mener det er et samfunnsansvar å varsle, det handler om å ta vare på den svake parten som pasienter eller elever, sier Ødbehr.

Usikker på konsekvenser

— Av og til får vi melding om tvil allerede i første praksisperiode, og det synes jeg er bra. Dersom man er sikre på at dette ikke er rett yrke for studenten kan man veilede dem ut. Men når vi ser at studentene består en praksisperiode etter å ha fått utvidet veiledning tenker vi at dette kan gå bra, sier Kildahl.

— Hvilke konsekvenser får brevet fra departementet for institusjonene?

— Det er jeg noe usikker på, og jeg stusser på brevet – det må jeg si. Jeg vil ta dette opp med de andre institusjonsansvarlige, sier Kildahl.